Egyptere feirer Mubaraks fall - Flere millioner egyptere oppholdt seg i Kairos gater i natt og feiret at Mubarak går av. - Foto: PEDRO UGARTE / Afp

Flere millioner egyptere oppholdt seg i Kairos gater i natt og feiret at Mubarak går av.

Foto: PEDRO UGARTE / Afp

Millioner feiret Mubaraks fall

Millioner av egyptere danset og festet natten gjennom for å feire president Hosni Mubaraks fall.

Ennå da det ble lyst lørdag morgen viftet folk med flagg, tutet med bilhornene og skjøt opp fyrverkeri på Tahrir-plassen i Kairo.

– Jeg er stolt over å være egypter, sier Rasha Abu Omar, en av mange titusener som festet på Tahrir-plassen som i 18 dager har vært episenteret for revolusjonen.

Også i andre nabolag i Kairo og i Alexandria og andre byer i Egypt var det festing og feiring til inn i de små timer, med plasser og torg tettpakket med folk, mange av dem familier med barn.

Video Direkte fra Kairo i Egypt dagen derpå - Foto: Nyhetsspiller /

NETT-TV: Se direkte fra Kairo.

– Endelig får vi et styre som vi selv velger. Kanskje kommer vi etter hvert til å få det samfunnet vi drømte om, sier Abu Omar.

Hæren er nøkkelen

Egypts skjebne ligger nå hos de militære. Mubarak overlot makten over de væpnede styrkene til generalstaben, under ledelse av forsvarsminister Muhammad Hossein Tantawi, da han gikk av og ble fløyet til sitt feriepalass i Sharm el-Sheikh fredag kveld.

En bølge av lettelse skyllet over landet og hele Midtøsten da det ble klart at landet unngikk volden alle ventet da Mubarak fortsatte å klynge seg til makten torsdag kveld.

De militære gjorde det klart helt fra begynnelsen at de ikke ville bruke makt mot folket, og de fleste demonstrantene uttrykte tillit til at hæren fortsetter å opptre i tråd med folkets interesser.

En militær talsmann lovte på statlig fjernsyn at hæren ikke vil opptre som erstatning for en regjering. Han hyllet også dem som er falt i løpet av oppstanden, anslagsvis 300 mennesker, ifølge Human Rights Watch.

Ingen ledere

Oppstanden, som i stor grad ble organisert på internett, brakte ikke fram noen klare ledere, noe som gjør omverdenen usikker på hva framtiden vil bringe.

Wael Ghonim, Googles markedssjef i Egypt som satt tolv dager i fengsel og som noen har sett på som en mulig leder, fortalte CNN at ingen har ledet oppstanden.

– Alle som føler de var blant lederne, forteller ikke sannheten. Det var revolusjon 2.0. De virkelige heltene er de tusener som var i gatene, sa han. Han har tidligere sagt at han selv ikke har ambisjoner.

Men når det ikke var noen klare ledere under folkeoppstanden, er det heller ingen som kan lede og organisere de store folkemassene når det etter hvert går mot valgkamp og demokratiske valg.

Høyprofilerte opposisjonsfigurer som Mohamed ElBaradei og lederen for Den arabiske liga, Amr Moussa, nevnes som viktige ledere i framtiden, men ElBaradei har vært utenlands i 30 år og Moussa var nært tilknyttet regimet.

Organiserte

De eneste vel organiserte enhetene i landet etter oppstanden, er de militære på den ene siden og Det muslimske brorskapet på den andre. Andre partier ble sterkt undertrykt under Mubarak og trenger tid til å bygge seg opp.

Hæren og brorskapet er dermed de som i teorien kan fylle vakuumet om ikke folkeoppstanden selv frambringer ledere og en organisasjon.

Brorskapet var imidlertid bakpå da oppstanden startet, og spilte ikke noen lederrolle da den fortsatte. De regnes dessuten som moderate, og de har selv uttrykt tillit til de militære og oppfordret dem til å overlate makten til en sivil regjering som raskt som mulig.

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)