Miljøkatastrofe i krigens kjølvann - Foto: Jamal Saidi / Scanpix/Reuters
Foto: Jamal Saidi / Scanpix/Reuters

Miljøkatastrofe i krigens kjølvann

Tapene av menneskeliv og de enorme materielle ødeleggelser vil prege Libanon i lang tid fremover, og dessuten kommer en enorm miljøkatastrofe.

 

 

Jahn Otto Johansen - Foto: Knut Falch / Scanpix
Foto: Knut Falch / Scanpix

Strendene langs hele den libanesiske kyst er tilgriset av 30 000 liter fyringsolje som rant ut i havet etter at israelerne bombet kraftverket i Jiyeh sør for Beirut.

 Det er en forurensning så alvorlig at Verdens naturfond WWF bruker uttrykket ”katastrofalt omfang”, og det gjør de ikke i utide.

 

Nesten som Exxon Valdez

 Utslippet nærmet seg i omfang Exxon Valdez-katastrofen i Alaska i 1989 som førte til omfattende og meget langvarige økologiske skader. Jeg dekket denne katastrofe for NRK, og glemmer aldri de tilgrisete sjøfugler, sjøotere og seler som frivillige fortvilet forsøkte å vaske rene. De svarte strendene så ut som en slagmark. Fortsatt merker man de alvorlige skadevirkninger.

Exxon Valdez var den største oljekatastrofe i USAs historie og førte til enorme bøter og skjerpede regler for utvinning og transport. Men mange mener at president George W. Bush og hans energikåte medarbeidere aldri forstod helt konsekvensene av Exxon Valdez-katastrofen.

 For med det stadig økende amerikanske energibehov og avhengigheten av et politisk ustabilt Midøsten forserte de utvinningen av olje og gass i det fjerne nord.

Oljekatastrofe i Libanon - Foto: Ben Curtis / Scanpix/AP
Foto: Ben Curtis / Scanpix/AP

 

 En bevisst handling

 

 Men Exxon Valdez var en ulykke og selvsagt ikke noe som oljeselskapet ønsket. Det var en lenge varslet, men ikke tilsiktet katastrofe. Bombingen av det libanesiske kraftverket var derimot en bevisst handling som hadde til hensikt å ødelegge elektrisitetsforsyningen i store deler av Libanon.

Det er ikke lett å se hvilken militær hensikt dette hadde, liksom det er vanskelig å finne rimelige militære hensikter med å ødelegge kraftstasjonen i Gaza slik at palestinerne må leve uten kjøleskap, rent vann og fungerende toaletter.

 Både i Gaza og Libanon er det uskyldige mennesker det går ut over - familier, kvinner, barn og eldre. Og i motsetning til i Alaska kan de skadelidende ikke regne med noen som helst erstatning fra gjerningsmennene.

 

Også Syria, Tyrkia og Kypros truet

 

 FNs satellittfotos bekreftet WWFs bange anelser. De viste et 90 kilometer langt og 10 kilometer bredt oljebelte som drev nordover. Det har allerede forurenset deler av den syriske kysten og kan ifølge WWF true også Tyrkia og Kypros.

Kapteinløytnant Jack Brandt Jørgensen i det danske Sjøværnet arbeider sammen med den danske Beredskapstyrelsen for å hjelpe libaneserne, men de kom for sent i gang fordi israelerne nektet all skipsfart til Libanon. Han sier:

- Etter så lang tid i vannet frykter vi at oljen blir så tyktflytende at den ikke kan pumpes opp. Men vi har ikke en gang pumper. Heller ikke hadde libaneserne flytesperrer. Derfor gikk mye verdifull tid tapt. Det vil gjøre skadevirkningene enda større.

Berj Jatjian i det libanesiske miljøverndepartementet sier til BBC at katastrofen har samme omfang som om en tanker med 20-30 000 tonn olje hadde sunket utenfor kysten. Libanesiske miljøvernaktivister kalte det den verste katastrofe i landets historie.

 

Truede dyrearter i fare

 

 Ikke bare ødelegger oljen badestrendene og rammer dermed turistnæringen. Men forurensningen rammer en rekke truede dyrearter, blant annet den grønne skilpadden som legger egg i juli. Når oljen faller ned på bunnen, vil den også ramme de områder der tunfisken legger sine egg. Også en rekke sjøfugler er truet.

 

Smarte våpen rammer alle

 

Til tross for såkalte smarte våpen, fører moderne kriger både til tap av menneskeliv og til miljøødeleggelser. Ingen propaganda kan dekke over disse kjensgjerninger. Under Kosovokrigen bombet NATO de store petrokjemiske verkene i Pancevo og forårsaket utslipp som vil være til skader for natur og mennesker i mange år fremover.

 Ingen har hittil kunnet gi en rimelig forklaring på hvorfor dette ble gjort. Ei heller var det noen rimelig forklaring på at så mange Donau-broer ble ødelagt. Så kan såkalte forsvarseksperter skrive sine utredninger om hvordan mål velges ut, går inn i et dataopplegg og tas ut med militær nøyaktighet, selvfølgelig som en nødvendig del av krigføringen.

 De som har innvendinger, blir avvist som uvitende amatører. Men saken er at også mange ansvarlige militære reiser tvil om denne type krigføring.

 

Anriket uran

 

 I tillegg kommer skadevirkningene på natur og mennesker av anriket uran som brukes i mange bomber og raketter. Dette rammet ikke bare fiendens soldater og sivilbefolkningen, men også egne krigere.

 Det pågår store erstatningssaker i USA og Storbritannia om helseskadene etter den første Golfkrigen, og noe tilsvarende vil vi få etter Kosovo-krigen og invasjonen av Irak og i Afghanistan, som kan bli Natos kirkegård.

 Mange eksperter på ”krigens rett” og ”militæretikk” mener at også visse typer miljøødeleggelser må betraktes som krigsforbrytelser eller ”forbrytelser mot menneskeheten”.

 

De virkelige syndere

 

Selv mener jeg at de som skader miljøet og dermed livet til våre etterkommere på denne kloden, begår en stor synd. Når skal kirkene for alvor forlange bot og bedring av dem i stedet for å henge seg opp i seksualmoral?

De som skader miljøet og kanskje engang gjør vår klode ubeboelig, er de virkelige syndere. 

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.