Miljøkatastrofe i krigens kjølvann - Foto: Jamal Saidi / Scanpix/Reuters
Foto: Jamal Saidi / Scanpix/Reuters

Miljøkatastrofe i krigens kjølvann

Tapene av menneskeliv og de enorme materielle ødeleggelser vil prege Libanon i lang tid fremover, og dessuten kommer en enorm miljøkatastrofe.

 

 

Jahn Otto Johansen - Foto: Knut Falch / Scanpix
Foto: Knut Falch / Scanpix

Strendene langs hele den libanesiske kyst er tilgriset av 30 000 liter fyringsolje som rant ut i havet etter at israelerne bombet kraftverket i Jiyeh sør for Beirut.

 Det er en forurensning så alvorlig at Verdens naturfond WWF bruker uttrykket ”katastrofalt omfang”, og det gjør de ikke i utide.

 

Nesten som Exxon Valdez

 Utslippet nærmet seg i omfang Exxon Valdez-katastrofen i Alaska i 1989 som førte til omfattende og meget langvarige økologiske skader. Jeg dekket denne katastrofe for NRK, og glemmer aldri de tilgrisete sjøfugler, sjøotere og seler som frivillige fortvilet forsøkte å vaske rene. De svarte strendene så ut som en slagmark. Fortsatt merker man de alvorlige skadevirkninger.

Exxon Valdez var den største oljekatastrofe i USAs historie og førte til enorme bøter og skjerpede regler for utvinning og transport. Men mange mener at president George W. Bush og hans energikåte medarbeidere aldri forstod helt konsekvensene av Exxon Valdez-katastrofen.

 For med det stadig økende amerikanske energibehov og avhengigheten av et politisk ustabilt Midøsten forserte de utvinningen av olje og gass i det fjerne nord.

Oljekatastrofe i Libanon - Foto: Ben Curtis / Scanpix/AP
Foto: Ben Curtis / Scanpix/AP

 

 En bevisst handling

 

 Men Exxon Valdez var en ulykke og selvsagt ikke noe som oljeselskapet ønsket. Det var en lenge varslet, men ikke tilsiktet katastrofe. Bombingen av det libanesiske kraftverket var derimot en bevisst handling som hadde til hensikt å ødelegge elektrisitetsforsyningen i store deler av Libanon.

Det er ikke lett å se hvilken militær hensikt dette hadde, liksom det er vanskelig å finne rimelige militære hensikter med å ødelegge kraftstasjonen i Gaza slik at palestinerne må leve uten kjøleskap, rent vann og fungerende toaletter.

 Både i Gaza og Libanon er det uskyldige mennesker det går ut over - familier, kvinner, barn og eldre. Og i motsetning til i Alaska kan de skadelidende ikke regne med noen som helst erstatning fra gjerningsmennene.

 

Også Syria, Tyrkia og Kypros truet

 

 FNs satellittfotos bekreftet WWFs bange anelser. De viste et 90 kilometer langt og 10 kilometer bredt oljebelte som drev nordover. Det har allerede forurenset deler av den syriske kysten og kan ifølge WWF true også Tyrkia og Kypros.

Kapteinløytnant Jack Brandt Jørgensen i det danske Sjøværnet arbeider sammen med den danske Beredskapstyrelsen for å hjelpe libaneserne, men de kom for sent i gang fordi israelerne nektet all skipsfart til Libanon. Han sier:

- Etter så lang tid i vannet frykter vi at oljen blir så tyktflytende at den ikke kan pumpes opp. Men vi har ikke en gang pumper. Heller ikke hadde libaneserne flytesperrer. Derfor gikk mye verdifull tid tapt. Det vil gjøre skadevirkningene enda større.

Berj Jatjian i det libanesiske miljøverndepartementet sier til BBC at katastrofen har samme omfang som om en tanker med 20-30 000 tonn olje hadde sunket utenfor kysten. Libanesiske miljøvernaktivister kalte det den verste katastrofe i landets historie.

 

Truede dyrearter i fare

 

 Ikke bare ødelegger oljen badestrendene og rammer dermed turistnæringen. Men forurensningen rammer en rekke truede dyrearter, blant annet den grønne skilpadden som legger egg i juli. Når oljen faller ned på bunnen, vil den også ramme de områder der tunfisken legger sine egg. Også en rekke sjøfugler er truet.

 

Smarte våpen rammer alle

 

Til tross for såkalte smarte våpen, fører moderne kriger både til tap av menneskeliv og til miljøødeleggelser. Ingen propaganda kan dekke over disse kjensgjerninger. Under Kosovokrigen bombet NATO de store petrokjemiske verkene i Pancevo og forårsaket utslipp som vil være til skader for natur og mennesker i mange år fremover.

 Ingen har hittil kunnet gi en rimelig forklaring på hvorfor dette ble gjort. Ei heller var det noen rimelig forklaring på at så mange Donau-broer ble ødelagt. Så kan såkalte forsvarseksperter skrive sine utredninger om hvordan mål velges ut, går inn i et dataopplegg og tas ut med militær nøyaktighet, selvfølgelig som en nødvendig del av krigføringen.

 De som har innvendinger, blir avvist som uvitende amatører. Men saken er at også mange ansvarlige militære reiser tvil om denne type krigføring.

 

Anriket uran

 

 I tillegg kommer skadevirkningene på natur og mennesker av anriket uran som brukes i mange bomber og raketter. Dette rammet ikke bare fiendens soldater og sivilbefolkningen, men også egne krigere.

 Det pågår store erstatningssaker i USA og Storbritannia om helseskadene etter den første Golfkrigen, og noe tilsvarende vil vi få etter Kosovo-krigen og invasjonen av Irak og i Afghanistan, som kan bli Natos kirkegård.

 Mange eksperter på ”krigens rett” og ”militæretikk” mener at også visse typer miljøødeleggelser må betraktes som krigsforbrytelser eller ”forbrytelser mot menneskeheten”.

 

De virkelige syndere

 

Selv mener jeg at de som skader miljøet og dermed livet til våre etterkommere på denne kloden, begår en stor synd. Når skal kirkene for alvor forlange bot og bedring av dem i stedet for å henge seg opp i seksualmoral?

De som skader miljøet og kanskje engang gjør vår klode ubeboelig, er de virkelige syndere. 

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)