Mener Putin kan ha avverget væpnet konflikt

De russiske soldatene på Krim-halvøya er blitt fordømt av Vesten, og blir sett på som en opptrapping av konflikten i Ukraina.

Leder Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse mener likevel at Putins aksjon kan ha virket dempende.

– Russland viste tydelig at de var klare til å beskytte og kjempe for Krim. Det at Putin gikk inn tidlig, og viste en overveldende makt, kan ha avverget voldshandlinger på Krim.

– På hvilken måte?

– Om Krim hadde stått alene opp mot Ukraina, og Ukraina hadde slått ned på et russisk opprør på Krim, ville Russland måttet reagere og kommet inn på et senere tidspunkt. Da hadde sjansen for kamphandlinger vært større.

– Så en russisk militær tilstedeværelse kan ha avverget konflikt?

– Ja.

– Er det en faglig vurdering eller vurderer du også dette moralsk?

– Det henger sammen. Det er uklokt med forhastede, moralske konklusjoner. Det viktigste er at man forhindrer blodsutgytelse i Ukraina, svarer Lurås.

I en kronikk på NRK Ytring i dag gikk Lurås hardt ut mot vestlige lederes reaksjoner overfor Russland. Han mener «Vestens anklager og nesten refleksbaserte fiendtlighet overfor Russland ikke bare er hykleri, men også en geopolitisk tabbe».

Artikkelen fortsetter under videoen:

Ba om russisk hjelp

Det er en overvekt av prorussiske innbyggere på Krim, og i går vedtok regionalforsamlingen enstemmig å gå inn for at regionen blir en del av Russland.

Regjeringen i Krim har nektet å anerkjenne det nye styret i Kiev, og ba Russland om beskyttelse. I helgen tok russiske styrker kontroll over Krim-halvøya uten å møte militær motstand.

Krims visestatsminister sa til Reuters torsdag at det vil bli holdt en folkeavstemning om halvøyas status 16. mars.

Det fører høyst sannsynlig til at Krim-halvøya i realiteten blir russisk, mener Lurås.

• Les også: Viktige hendelser i Ukraina-konflikten

Tror Krim blir russisk

Fredag demonstrerte rundt 65.000 mennesker i Moskva i solidaritet med det pro-russiske styret på Krim. «Russland for Krim», «Felles framtid» og «Russland og Krim – evig vennskap», var blant budskapet i rop og på plakater.

– Sannsynligvis blir Krim annektert. Folkeavstemningen vil trolig ende med ja til at halvøya skal tilhøre Russland. Dermed vil Russland mene at Krim-halvøya tilhører dem, noe Vesten vil protestere mot. Men det er ikke mye de kan gjøre, sier Lurås.

• BAKGRUNN: Derfor er Krim så viktig

Lurås tror hverken Vesten med USA i spissen eller Russland ønsker en væpnet konflikt.

– Juridisk vil Krim befinne seg i en uavklart situasjon i årevis fremover, men de facto vil det være russisk, sier Lurås.

Ser man på en parallell til Kosovo er det fortsatt land som Spania, Slovakia og Romania som ikke anerkjenner landet.

– En parallell situasjonen er da Kosovo løsrev seg fra Serbia, bortsett fra at majoriteten var enda klarere der. Da argumenterte Russland for Serbia, mens Vesten gikk inn. På Krim er den situasjonen snudd på hodet.

– Uakseptabel folkeavstemning

Norges utenriksminister Børge Brende har fordømt Russlands militære aksjoner på Krim.

Statssekretær Bård Glad Pedersen sier til NRK fredag kveld at Norge ikke vil godta en folkeavstemning på Krim-halvøya.

– Det er helt uakseptabelt å holde en folkeavstemning nå samtidig som det står russiske styrker i Krim, og under en trusselsituasjon, sier Bård Glad Pedersen.

Derfor mener han at Norge ikke kan godta en slik avgjørelse.

– Krim er en del av Ukraina, fastslår Pederesen.

• Les også: – Har fått molotovcocktail gjennom vinduet på TV-stasjonen