Filosofen og samfunnsforskeren Henrik Syse regner seg selv som moderat konservativ, men forteller at han anklages raskt for å være en «ganske blodrød liberaler» når han kommer til USA.
Og arbeiderpartifolk forsøker å skjule sin skuffelse når de oppdager at Demokratene som de føler seg så beslektet med, faktisk ligner mer på det norsk Høyre.
Hva er det med amerikanerne vi ikke forstår?
«The American Dream»
Amerikanere flest er egentlig som nordmenn flest: de er overbevist om at de bor i verdens beste land.
Men amerikanere er i tillegg hellig overbevist om at ingen mennesker i noe annet land i verden har så stor frihet som dem. Frihet til å si og gjøre hva de vil, til å skape det livet de selv ønsker å leve.
- Welcome to the capital of the free world, kommer det gjerne over høytaleren når toget ruller inn på Union Station i Washington, D.C.
Europeiske argumenter om at også borgere av en velferdsstat med høye skatter har frihet til å si og gjøre hva de vil, taler stort sett for døve ører.
For sentralt i den amerikanske bevisstheten er forestillingen om «den nye verden» som har gitt fattige og undertrykte fra alle verdenshjørner muligheter de bare kunne ha drømt om før.
- Les:
Så er det opp til den enkelte å utnytte mulighetene; «to make something of yourself».
Den amerikanske drømmen om middelklassevelstand er noe alle kan oppnå, bare man satser nok. I teorien, ihvertfall.
«My hard-earned money»
Men det krever å være sin egen lykkes smed.
Amerikanerne jobber hardt og målbevisst og tenker konstant på framtida. Allerede fra barna er født, begynner mange å spare til deres universitetsutdannelse.
Allerede i ung alder begynner man å spare til pensjonisttilværelsen. Og like viktig som en god lønn, er en god helseforsikring gjennom jobben.
Når velferdsstatens sikkerhetsnett mangler, må en selv sørge for å legge penger til side. Det er den enkeltes ansvar.
For nordmenn er det vanskelig å forstå hvorfor helsereformen som president Obama endelig fikk gjennom var - og fortsatt er - så omstridt. Den vil blant annet gi helseforsikring til flere enn 30 millioner amerikanere som ikke har hatt råd til helsestell.
- Siste:
- Les:
- Les:
For oss er det en selvfølge at alle skal ha rett til gratis eller svært rimelige helsetjenester.
Men motstanderne av helsereformen, er redde for at en offentlig ordning betyr at de vil å miste gode private forsikringsordninger som mange allerede har i dag.
De frykter at myndighetene skal få bestemme hvilke leger og sykehus de skal få lov å bruke.
Og de vil ikke at penger de har jobbet hardt for skal gå til en ordning de selv ikke har tenkt å benytte seg av.
Når man legger til en iboende skepsis til at myndighetene vet hva som er til det enkelte menneskets beste, så er motstanden lettere å forstå.
- Les:
«It's a free country!»
Det amerikanske samfunnet er utvilsomt mer brutalt enn vårt.
At 43 millioner mennesker - vel 14 prosent av befolkningen - lever under fattigdomsgrensen, vitner om det.
Men konservative amerikanere ser liten sammenheng mellom fattigdommen og manglende offentlige velferdsordninger.
Det betyr ikke at de ikke bryr seg om de fattige eller ikke vil hjelpe dem. Men hjelpen skal være frivillig, gjerne gjennom den lokale menigheten eller private organisasjoner. Ikke styrt fra Washington.
Og alltid lurer det et spørsmål i bakgrunnen: kunne de fattige ha gjort mer selv for å komme seg ut av fattigdommen?
Med økonomikrisen og en arbeidsløshet på nesten 10 prosent, har den amerikanske drømmen sprukket for millioner som aldri trodde de skulle havne i slikt uføre.
Likevel lever troen på at enhver er sin egen lykkes smed i beste velgående. For i USA tror mange fortsatt at de har den gudgitte friheten til leve akkurat det livet de vil.
Eller som de sier når de blåser i hva andre tenker om dem: «It's a free country!»
