Militærøvelse Kina og Filippinene i Sør-Kinahavet - Hundrevis av amerikanske og filippinske marinesoldater har den siste uken trent på å ta tilbake 'liksom erobrede' øyer i et omstridt område i Sør-Kinahavet. Det liker Kina svært dårlig. - Foto: TED ALJIBE / Afp

Hundrevis av amerikanske og filippinske marinesoldater har den siste uken trent på å ta tilbake 'liksom erobrede' øyer i et omstridt område i Sør-Kinahavet. Det liker Kina svært dårlig.

Foto: TED ALJIBE / Afp

Krigsfare i et av verdens viktigste havområder

Kina og Filippinene står mot hverandre med marinefartøy og kystvaktskip i Sør-Kinahavet. Mens Vietnam vender seg til USA, i håp om at den tidligere fienden kan passe på dem.

Anders Magnus, Beijing - Foto: NRK /
Foto: NRK

I Kina har det siste året vært økende rop om krig for å «lære nabolandene en lekse», blant de mest nasjonalistiske kreftene i det kinesiske lederskapet.

«Kina må forberede seg på en liten sjøkrig med Filippinene» heter det i den kinesiske statskontrollerte avisen Global Times.

Samtidig forøker Kinas utenriksdepartement å minske spenningen i et område hvor USA har kastet seg sterkere inn for å forsvare interessene til de små landene i området.

Enorme ressurser

Sør-Kinahavet er et av verdens viktigste havområder.

En tredjedel av all verdens skipstrafikk går årlig gjennom denne havstrekningen, og særlig USA har vært klare på man ikke vil tillate at en enkelt makt – det vil si Kina – skal kunne ta kontroll over hele området.

Men enda viktigere enn skipstrafikken er de store ressursene av fisk som finnes i sjøen, og enorme mengder gass og olje under havbunnen.

Amerikanerne regner med at det finnes reserver med 213 milliarder tønner olje her, mer enn i noe land unntatt Saudi-Arabia og Venezuela.

Disse ressursene vil alle landene som grenser inn mot Sør-Kinahavet ha tak i.

Kina krever det meste

Filippinene har annonsert at ønsker å utvikle et svært gassfelt like utenfor sin egen kyst nær øya Palawan, og Vietnam har inngått avtaler både med indiske og russiske oljeselskap om å utvinne olje fra undersjøiske felt utenfor deres kyst.

Feltene som både Vietnam og Filippinene vil bygge ut, ligger godt innenfor landenes eksklusive økonomiske soner.

FNs havrettskonvensjon fra 1982 slår fast at disse sonene ligger innenfor en grense på 200 nautiske mil ut fra kysten.

Problemet i Sør-Kinahavet er at Kina ikke vil anerkjenne nabolandenes rett til disse områdene. Kina vil ha det meste av Sør-Kinahavet selv.

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

Dette kartet viser situasjonen i Sør-Kinahavet. Linjene angir de involverte lands krav, samt hvor de antatte olje- og gassressursene ligger.

Grensen for Kinas økonomiske sone ligger relativt langt nord, utenfor øya Hainan og gjennom Paracel-øygruppen. Men Kina krever mer – mye mer.

Kinas krav går nesten inn til fjæresteinene langs kystene av Filippinene, Malaysia og Brunei.

Strid om historiske rettigheter

Kina begrunner kravet med at det var de som først oppdaget en del av øygruppene i havområdet, for eksempel ved den ubeboelige Scarborough-grunnen.

Kineserne kaller grunnen for Hangyuan-øyene, og har et kart fra 1279 hvor den er markert.

Kineserne angir også en annen grunn, at de har seilt og fisket i dette farvannet i mer enn 700 år.

Men malayene, som i dag befolker både Filippinene, Malaysia og Brunei, har seilt gjennom og brukt Sør-Kinahavet mye lenger, kanskje 4000 år.

Da var øya Taiwan utenfor Kinas kyst befolket av malayer og austral-polynesiske folkeslag. Kineserne kom først på 1600-tallet.

Verken Filippinene eller Malaysia har kart for å begrunne sine krav, men havrettseksperter fra andre land enn Kina legger liten vekt på dette.

Også de andre kystlandene har lyst til å forsyne seg godt av havområdet.

Særlig Vietnam og Filippinene er ubeskjedne, og har trukket sine grenselinjer langt inn i områdene til hverandre.

Bare ett land ad gangen ...

International Crisis Group la nylig fram en rapport om situasjonen i Sør-Kinahavet, hvor man advarte mot den økende militære spenningen.

Kina-rådgiver Stephanie Kleine-Ahlbrandt ved ICG sier til NRK at den eneste måten denne konflikten kan løses på fredelig vis, er at man starter internasjonale forhandlinger basert på prinsippene i FNs havrettskonvensjon.

Alle de små landene rundt Sør-Kinahavet ønsker seg en slik internasjonal forhandlingsrunde under FNs ledelse.

Kina avviser imidlertid blankt en slik løsning, og vil bare forhandle med de andre landene én til én.

De små landene frykter da at de ikke vil ha særlig å stille opp mot den gigantiske naboen i nord, som de siste årene har satt i gang en kraftig oppbygging av sine militære muskler, særlig til havs.

Kineserne har heller ikke vært redde for å bruke disse musklene helt inn til de andre landenes kyster.

Filippinenes visemarinesjef Alexander Pama - Filippinenes visemarinesjef Alexander Pama holder opp bildet av to kinesiske marineskip som har vært i andre lands farvann. - Foto: Bullit Marquez / Ap

Filippinenes visemarinesjef Alexander Pama holder opp bildet av to kinesiske marineskip som har vært i andre lands farvann.

Foto: Bullit Marquez / Ap

I fjor vår forsøkte kinesiske skip å jage vekk filippinske fartøy som undersøkte havbunnen utenfor kysten av øya Palawan.

Og utenfor Vietnam kuttet kineserne seismikkablene på et skip som lette etter olje på vegne av Petro Vietnam.

Vietnameserne hadde hyret det norske seismikkskipet Viking II fra rederiet Eidesvik, og det var seks nordmenn om bord.

Begge disse hendelsene skjedd godt innenfor Filippinenes og Vietnams 200 milssoner.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Video Krigsfare i Sør-Kinahavet - Foto: Nyhetsspiller /

Det amerikanske marinefartøyet USS Blue Ridge er på plass i Sør-Kinahavet. Se video om konflikten.

Vender seg mot USA

På grunn av den økende militære trusselen fra Kina, og landets manglende vilje til å forhandle, har de små landene i økende grad vendt seg mot storebror på den andre siden av Stillehavet: USA.

President Obama har sagt at USA nå igjen vil vende blikket mot Asia og særlig Stillehavsregionen, etter at det militære engasjementet i Irak og Afghanistan går mot slutten.

Dette liker Kina dårlig, og føler at amerikanerne forsøker å «omringe dem».

Fra før av har USA militære styrker i Sør-Korea og Japan – begge land som Kina også har territorielle krangler med om havområder.

Krigen mellom Vietnam og USA sluttet i 1975, for bare 37 år siden. Likevel er det USA vietnameserne nå vender seg mot for å skape balanse i forholdet til sin stadig mer aggressive kjempenabo i nord.

Konflikt om ulovlig fiske

Den pågående konflikten mellom Filippinene og Kina startet 8. april ved den fiskerike Scarborough-grunnen utenfor Filippinene.

Kinesiske fiskebåter ble tatt med ulovlig fangst i lasten: Hai, koraller og gigantskjell. Alt dette er ulovlig å fange uansett hvilket farvann man er i.

Et filippinsk marinefartøy forsøkte å arrestere de kinesiske fiskebåtene, som oppkalte hjelp fra sin egen kystvakt. To kinesiske skip ankom og avskar det filippinske marinefartøyets mulighet til å ta med seg fiskebåtene.

Siden har konflikten pågått – med kinesiske og filippinske skip stående mot hverandre i farvann som begge land krever som sitt eget eksklusive.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kinesisk fiskebåt i omstridt område i Sør-Kinahavet - Disse fiskere er blant flere kinesere som er tatt på fersken ved Scarborough-grunnen. Filippinske marinesoldater holder vakt over fiskerne til forsterkning kommer. Ap

Disse fiskere er blant flere kinesere som er tatt på fersken ved Scarborough-grunnen. Filippinske marinesoldater holder vakt over fiskerne til forsterkning kommer.

Foto: Ap

Øvelser øker krigstrusselen

De siste dagene har militærøvelser i Sør-Kinahavet bidratt til å øke spenningen.

Filippinske og amerikanske marinestyrker holder for tiden på med en øvelse rett sør for Scarborough-grunnen, hvor de blant annet trener på situasjonen som likner ganske nøyaktig på det som skjer i virkeligheten mellom Kina og Filippinene nå.

Alt i 1951 undertegnet USA en avtale om militær hjelp til Filippinene, dersom landet ble angrepet. Avtalens betydning har nylig blitt understreket av utenriksminister Hillary Clinton.

Også langs kysten av Vietnam foregår det en liten marineøvelse – eller« militær utveksling» som den blir kalt for å nedtone begivenheten.

Utenfor kysten av den vietnamesiske byen Da Nang øver amerikansk marine sammen med vietnamesiske styrker. Så sterkt frykter Vietnam sin mektige nabo i nord at de har vendt seg til sin tidligere erkefiende USA.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Marineøvelse USA-Vietnam - Vietnam har vendt seg til sin tidligere fiende, og landets marineoffiserer og en myndighetsperson ønsker amerikanske offiserer velkommen i forkant av den felles marineøvelsen. - Foto: HOANG DINH NAM / Afp

Vietnam har vendt seg til sin tidligere fiende, og landets marineoffiserer og en myndighetsperson ønsker amerikanske offiserer velkommen i forkant av den felles marineøvelsen.

Foto: HOANG DINH NAM / Afp

Ruster opp med skip og våpen

At USA i sterkere grad nå trekkes inn i konfliktene i Sør-Kina-havet kan bidra til å dempe kinesernes lyst til å angripe ett av sine naboland med «en liten krig» for å «lære dem en lekse» om hvem som bestemmer i Sør-Kina-havet.

Men samtidig har USAs inntreden på banen også ført til økt opprustning i området.

Både Vietnam og Filippinene kjøper skip og våpen for harde livet, og Kina har satset kraftig på å styrke sine marinestyrker.

Snart er kineserne klare til å lansere sitt eget hangarskip, som kan matche amerikanernes liknende krigsskip fra Stillehavsflåten.

FN står maktesløs, for organisasjonen kan ikke tvinge havrettskonvensjonens løsning på partene.

Og mens krigsskipene står mot hverandre og landene ruster opp, går freden på havet en nokså rusket framtid i møte.

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)