USA - landet som aldri slutter å overraske

Jeg tror ikke det er synlig, men følelsen er at kjeven synker ned en etasje mens blikket limer seg fast og øyebrynene dras bakover.

Du har sett uttrykket på talentkonkurranser der dommerpanelet nærmest komisk lar seg sjokkere, sjarmere og overspille reaksjonene sine. Det ser ikke alltid like smart ut, men det er en sånn reaksjon jeg ofte får når jeg leser om hva som skjer på dette enorme kontinentet.

Det er rett før ordet "WOW" ramler ut av munnen. Jeg tenker "WOW" i betydningen "oi" eller "er det mulig?", men tror altså at jeg klarer å holde det inni meg.

Etter fire år som journalist i USA er det fortsatt et hav av overraskelser og uante vendinger, som kan fremkalle måping eller mistro.

Ikke det at en skal tro på alt en leser, men jeg vil jo håpe at anerkjente, riksdekkende, toneangivende medier har vurdert det de trykker som mer enn vandrehistorier og sladder.

Artiklene er dessuten grunnlaget for konversasjonen i nabolaget når vi, min alltid-røykende nabo Barbara eller de tsjekkoslovakiske emigrantene Dan og Vera, har gått tom for værfenomener eller ikke finner på noe mer å si om den spektakulære blomstringen og den dårlig-skjulte konkurransen om kvartalets mest spennende bed.

I løpet av en uke har du gjerne fått med deg en notis, en liten gladsak eller en «heia USA-historie», fra samtlige delstater. Like ofte, cirka 52 ganger i året, rykker jeg til, vekkes fra den innbilte hypnosen, forhåpentligvis før jeg ser ut som en av de tilgjorte dommerne.

Skjegg-transplantasjoner

Et eksempel: I Brooklyn lever hipsterkulturen med retromote, ironisk bart og i overkant kule nabolag. Tidvis litt anstrengt og for noen også en livsløgn.
Ikke alle har det perfekte ansiktshåret og mange wannabe-hipsters sliter med dårlig skjeggvekst.

De tyr til plastkirurgi og hårimplantat for å få den rette looken.

En av kirurgene i Brooklyn, Jeffrey Epstein, forteller at han utfører så mange som fire transplantasjoner i uka for opptil 8000 dollar stykket. Det er godt over 45,000 norske kroner.

– En av de beste investeringene jeg har gjort, sier en nå helgrodd skjeggemann til New York Post.

Skytevåpen som fornavn

Det er også krutt i denne notisen: Sophia og Jackson topper lista over populære jente- og guttenavn i USA.

Det mest overraskende på den ferske navnestatistikken er at rekordmange foreldre også døper spedbarn etter skytevåpen og pistoler.

Colt, Remington og Sturm ble fornavnet til flere hundre unge i fjor.

– Arbeidet med en våpenreform går i beste fall svært sakte. Georgia understreket også det nylig, der guvernøren skrev under på ekstreme lover som gjør at du kan bære våpen på barer, skoler, i kirker og offentlige bygninger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Solgte kaker til marihuanarøykere

I utgangspunktet ville jeg skrive om mer grunnleggende spørsmål eller samfunnsendringer i dette brevet. Som for eksempel cannabis.

Mange delstater skuler på Colorados eksperiment, der marihuana behandles som alkohol. Forståsegpåere tror hasj blir legalisert i hele landet innen 20 år.

I dag selges det over disk til fritidsbruk og, etter bare noen måneders erfaring, skryter Colorado av gigantiske skatteinntekter og bedre kontroll med hasjen.

De mener avkriminaliseringen frigjør fengselsceller og politiressurser, og at kartellvirksomheten vil få en knekk når cannabis dyrkes og selges i kontrollerte former. Washington på vestkysten åpner marihuanabutikker i sommer.

Flere delstater vurderer det samme. Presidenten har selv inhalert og vil ikke ta noen trekk for å stanse delstatene som gjør marihuana lovlig selv om det fortsatt ses på som et ulovlig narkotisk stoff på føderalt nivå.

Det er jo wow-faktor over dette også. Og ikke minst business og entreprenørskap for nye grupper: En 13-årig speider lagde seg en plass utenfor en klinikk med medisinsk marihuana i California.

Hun solgte kaker til inntekt for speiderorganisasjonen. Alle de 117 eskene ble utsolgt på 45 minutter.

– Brukerne blir så sultne etter røyken, sier "gründeren" Danielle Lei. Hun er tilbake utenfor klinikken hver helg.

Cannabis er USAs mest utbredte rusmiddel. Det er nesten mer regelen enn unntaket at amerikanere på et eller annet tidspunkt har hatt et forhold til de ulovlige substansene.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Texas henretter flest

Bruken av dødsstraff, den brede oppslutningen og delstatenes utrettelige kamp for å finne den giftige cocktailen er også et gjentakende tema, som heller ikke forsvinner de neste åra.

32 av 50 delstater har dødsstraff på papiret. Flere av dem har midlertidig stans, et moratorium, på gjennomføringen, men USA står likevel oppreist som det eneste demokratiet i den vestlige verden som praktisere dødsstraff.

Texas henretter flest og i kjappest tempo. I fjor ble det satt giftsprøyte på 16 mennesker. Jeg er blitt fortalt at det ligger både kulturelle og juridiske forklaringer bak.

Et interessant poeng er at ankedomstolen i Texas, i motsetning til andre delstater, har dommere som velges. De vil vise at de gjør jobben de er satt til. En rask og effektiv avvisning.

Andre vil forklare den høye henrettelsesraten med at det ikke er et system med offentlige forsvarere. Ofte kan retten peke ut en advokat som ikke har særlig erfaring med dødsstraff.

Må selv betale for mat i fengselet

Mye av dette er rapportert hjem tidligere så jeg tenkte jeg skulle dele noen andre hverdagshistorier, som også forteller litt om hvilket samfunn vi har her borte.

Sheriffer er, som du sikkert vet, en post som også er på valg. Derfor bør sheriffen ta hensyn til folkets vilje, eller i det minste lytte til mektige støttespillere, om karrieren skal fortsette.

Som i narkotikadebatten teller det mindre om kommunens innbyggere er på kollisjonskurs med nasjonale eller føderale verdier.

I Nevada, der kasinobyen Las Vegas ligger, har sheriffen i Elko blåst støvet av delstatsgrunnlovstillegget fra 1995, som åpner for at innsatte selv skal betale for mat, klær, sengetøy og legebesøk.

– Vi driver ikke et hotell, har sheriffen sagt. Han henvender seg til dem som er spesielt opptatt av hva skattebetalernes kroner går til dette valgåret.

Sheriffen viser til egenkalkulerte kostnader på hva en fange koster: 85 dollar dagen. Det er angivelig langt over gjennomsnittsprisen for et rom i Elko.

Borgerrettsbevegelsen ACLU kaller utsagnet "uvanlig og ondskapsfullt" og de vil gjerne la en dommer eller jury ta beslutningen, noe som heller ikke er gratis.

Fange på flukt ringte 911

Tilbake til Texas og en sak der begge involverte opplagt har noe å hente: En kar ble arrestert og lagt i håndjern. Akkurat hvorfor sheriffen i Texas grep inn, er ikke kjent, men det interessante her er at den arresterte klarte å rømme til fots.
Det ble en kort tur alene.

Håndjernene satt stramt på og, ifølge utskriften fra nødhjelpssentralen 911, stanset plaststroppene blodsirkulasjonen og gjorde at han mistet førligheten.

Her i landet ringer du bare ett nummer, 911, om du trenger politi, brannvesen eller helsehjelp. Mannen på flukt oppga detaljer til sentralbordet om hvor han var.

Sirene – hjelpen – var på vei, men siden det er forskjellige produsenter av sirener i USA, er det ikke et entydig varsel om hvilken etat som kommer.

De som dukket opp i Texas, var dem som arresterte ham på ny. Denne gang med forsterkninger.

Advokater ser nå nøyere på om det er penger å hente på saker der et "smykke", eller politiets plaststropp, kan hevdes å stanse blodsirkulasjonen og være helseskadelig.

Én prosent av befolkningen i fengsel

Det er valgår igjen i USA. Senatsflertallet står for fall for demokratene og republikanerne vil etter alle solemerker, om det var valg i dag, også beholde kontrollen i Representanthuset.

Det er for tidlig å skrive nekrolog over demokratene, men republikanerne har flere veier for å ta over flertallet.

For landet som helhet betyr det sikkert ikke så mye. Om den upopulære Kongressen, gitt at den er helstyrt republikansk, plutselig skulle velge å bli mer effektiv, så er det hos presidenten politikken vil stoppe opp.

Mannen i Det hvite hus vil heller hyppigere legge ned veto mot lovforslag han er uenig i. Dette skulle ikke være en analyse. Heller som en innledning til et apropos om valget.

USA har en voksende fengselsbefolkning og er også det landet i verden som, i forhold til innbyggertall, sperrer flest inne. Dokumenterte arrestasjoner, må jeg legge til.

Over to millioner voksne sitter i fengsel. Det er nesten en prosent av den voksne befolkningen.

Puttes du i fengsel, dømt for grov forbrytelse, kan du miste stemmeretten. Ni delstater gir deg aldri den demokratiske retten tilbake mens i de fleste er du velkommen i stemmelokalet igjen etter noen år og etter en omfattende registreringsprosess.

Det nærmer seg slutten på denne runden som korrespondent i dette fascinerende landskapet av meninger, gjøremål, byråkrati og dustepåfunn.

Noe av det jeg kommer til å savne er mangfoldet, iveren og pågangsmotet: alle historiene som tvinger fram innbilt måping hver uke.

Jeg kommer garantert til å la meg overraske og begeistre over tingenes tilstand i Norge også, men det vil nok alltid være et litt magrere og smalere medie- og opplevelsesbilde i perioder.