Anyone for tennis?

Hadde jeg spurt en 7-8 åring i mitt norske nabolag om hva en backhand, serv eller forhand er, ville det raskt blitt møtt med et spørrende blikk. Spør jeg en 7-8 åring her i mitt engelske nabolag, kan jeg få det sirlig forklart. Her er kan folk sin tennis, og det så til de grader.

London-kontoret holder nemlig til i Wimbledon, i bydelen Merton i sørvest-London. Enda mer spesifikt, i Wimbledon Village må vite, landsbyen, eller det opprinnelige Wimbledon.

Tennis-town

Noen minutters gange unna ligger det berømte tennisanlegget med sitt fjonge navn «The All England Lawn Tennis and Croquet Club». Her spilles verden eldste og mest prestisjefylte tennisturnering, Wimbledon-turneringen. Som du skjønner av navnet, har det ikke bare handlet om tennis, det startet med krokett, men tennis vokste seg raskt frem til å bli en svært populær sport, og Wimbledon-turneringen, har blitt spilt her siden 1877, altså i 137 år.
Og som navnet også tilsier, Lawn Tennis, det spilles på gress. Wimbledon-turneringen er den eneste av de fire store Grand Slam turneringene som spilles på nettopp gress, de andre er på hardt underlag.

Forventningene her i Storbritannia var enorme til deres egen tittelforsvarer, skotske Andy Murray som vant mennenes single-finale i fjor. Han var den første brite til å gjøre det siden 1936. Og da England røk ut av fotball-VM, ble forventningene enda høyere.

Vi lokale innbyggerne merket turneringen lenge før den begynte. Bydelen varslet om kommende parkeringsrestriksjoner.

Så kom tilbudene fra private selskaper som gjerne ville leie ut oppkjørsler til parkering. Parkering er stor business her i løpet av de to ukene turneringen varer. Overalt henger det små hjemmelagede skilt hvor parkering tilbys mot betaling. Andre leier ut hus og ledige rom, det er jo fullt på alle hoteller og overnattingssteder.

Også i lokalbutikkene seg tennis-feberen tidlig inn. Her i Wimbledon Village har vi en hovedgate, en liten gate i London målestokk, men med en god samling hyggelige puber, kafeer, restauranter, småbutikker og mer. Også vår egen landhandel faktisk.

Plutselig begynte det å dukke opp tennisballer, tennisracketer og champagne i vinduene deres. Masse tenniseffekter. Snart så eiendomsmegleren minst like sportslig ut som tennis-butikken.

Det henger tennisnett som skiller inne- og uteområder på serveringsstedene, det henger racketer over hodene på gjester, og små varder av stablede tennisballer er å se overalt. For ikke å snakke om mengdene med champagne-flasker i tennisball-grønt og rosa som står overalt.

For virkelig å toppe det hele, har også den russiske tennis-stjernen Maria Sharapova leid et butikklokale midtveis i gaten, hvor hun har en filial av sine sukkertøy og godteri-kjede Sugarpova. Det har ikke manglet på gjester. Jeg tipper overskuddet er ganske søtt også.

Nede i det «moderne Wimbledon», noen minutters gange ned en bakke handler også det meste om tennis.
Stedets store kjøpesenter heter for øvrig det samme som hovedbanen på Wimbledon, Center Court - og har selvsagt en rund fasade ut mot hovedgaten. En av pubene i nærheten heter Hand & Racquet osv.

Tennis i barnehagen

Det er Storbritannias definitive tennis-område. Vil du lære deg spillet, finnes det en mengde baner. I barnehagen til min yngste datter har de tennistrening en gang i uken, skolebarn tar gjerne timer i tillegg til andre aktiviteter.

Den tyske tidligere tennisstjernen Boris Becker har et hus i området, han vant for øvrig single for menn hele tre ganger i andre halvdel av 80-tallet.

I tidligere tider bodde også det kjente tennis-brødreparet Laurie og Reginald Doherty her, begge med en rekke seiere på samvittigheten, både i Wimbledon-turneringen, i OL og andre steder - så det er referanser så langt øye og øre rekker.

Selve turneringen startet 23. juni. Gjennom hele helgen i forkant tøt det inn folk fra alle kanter som mulig. Og i to samfulle uker var det neste som å bo i en musikkfestival, en sammenhengende fest fra tidlig morgen til sen kveld.

Beklager utsolgt

Alle puber var kronisk fulle hver eneste kveld, min foretrukne sushi-leverandør kunne melde om at deres romslige lokale hadde alle bord bortbestilt gjennom turneringen, mitt foretrukne lunsj-sted var fort utsolgt på det meste lenge før det ble lunsj og de ansatte ristet bare på hodet av kjøret, men mest av alt var det en fantastisk stemning. Det sydet og kokte. Gikk du på puben litt tidlig på kvelden satt det storfornøyde folk på rekke og rad med øynene fiksert på skjermene som var hengt opp overalt. Ja selv utendørs mange steder henges det opp enorme skjermer slik at alle skal få sett, enten ved anlegget eller i sentrum av Wimbledon.

Billettene til turneringene rives bort på noen øyeblikk lang tid i forveien, men hver dag legges det ut dagsbilletter slik at vanlige publikummere skal få sjansen til å se verdens beste måle krefter og racketer. Køene for å få tak i disse har vært enorme, ikke hundre meter, ikke 200 meter, men nærmest endeløse. Jeg passerte dem nesten daglig, og sluttet ikke å fascineres av det brennende ønsket til å se tennis.

Dagsbillettene forsvinner like raskt som de kommer.

Folk ligger i telt om natten, og står i kø om dagen. Ingen vet å stå i kø som engelskmenn må vite, så det hele foregår i svært ordnede former. De går i kø fra banen eller toget, og så står de i kø til de forhåpentligvis får billetter. Og gjør de det, er det et lite eventyr som venter på innsiden av de grønmalte portene.

For turneringen er noe helt for seg selv, det er tradisjoner på tradisjoner som holdes i hevd - på mest mulig andektig vis.

Spillerne får kun ikle seg hvite klær, og da snakker vi virkelig hvite. Det er ikke engang lov at eventuelt fargesprakende undertøy kan skimtes gjennom. For store leverandørmerker på sko, eller farget såle, kan også skape problemer. Antrekkene godkjennes lang tid i forveien av arrangøren.

Også publikummerne vet ofte å pynte seg når de kommer for å se på. Det er jo tross alt litt som å gå i et selskap det hele. Muligheten kan være stor for å dukke opp på TV-skjermen, og ingen vil jo ta seg dårlig ut når det jo også er et jevnt sig av kjendiser og kongelige til turneringen. Hertuginne Camilla av Cornwall, altså prins Charles utkårede, var tidlig her. Siden har prins William og hans Kate vært der. De valgte dog en fryktelig dag å komme på, jeg skal forklare det om litt. Ellers har det vært opptil flere stjerner fra film og tv, og en rekke idrettsstjerner, deriblant David Beckham.

Pimm’s skandalen

Matbutikker er gjerne ribbet for mat tidlig, da køståere har bunkret opp med mat og drikke for å holde ut ventingen. På innsiden av portene døyves det også tørste. Tennis er ikke akkurat noe avholdsarrangement kan jeg love deg.

Jeg har allerede nevnt de mange champagneflaskene som står utstilt i vinduene. Det er ikke uten grunn. Champagne og jordbær er på sett og vis de to viktigste ingrediensene hva inntak angår. Det, og i senere år den pussige drikken Pimm's. Dette er en gammel drikk, som slo gjennom på 1800-tallet som har fått en ny renessanse. En ginbasert drikk som blandes med limonade, krydder og sitrusfrukter.

Den forsvant fra folks bevissthet på 80-tallet, før en aggressiv markedsføring for ti år siden gjorde den superpopulær igjen. «It's Pimm's o'clock» het det i reklamen, og gikk rett hjem hos tradisjonstro engelskmenn.

Skjønt, i år viste Pimm's seg å bli noe omstridt. Prisen for et plastbeger gikk nemlig opp med 20 pence fra i fjor. Et plastikkglass selges for 7 pund og 80 pence, men så smaker det knapt alkohol av den, det smaker mest som en litt pussig saft. For åtti kroner glasset. Plastglasset.

Det endte med at den seriøse avisen Sunday Times fikk den laboratorietestet, og kunne i et oppslag for noen helger siden avsløre at når isen hadde smeltet, besto den av kun én del Pimm's og NI deler limonade og vann. Produsenten anbefaler på sin side blandingsforholdet 1/3. Skandalen var et faktum.

Ingen grand-slam for økonomien?

Da Andy Murray vant Wimbledon-turneringen i fjor, var det starten på en lengre opptur her i Storbritannia. Vi hadde den flotteste høsten på mange år, økonomien gikk bedre, folk handlet og humøret steg. Flere pekte på at innsatsen hans på tennisbanen, kombinert med prinse-fødselen noen uker etter, var det som satte i gang den etterlengtede økonomiske oppturen.

Så hva skal vi forvente at skjer nå? Murray ble slått ut allerede i kvartfinalen, noe som ingen hadde forventet, så det blir ingen britisk mester i år. Før det igjen, led som nevnt landslaget nederlag tidlig i fotball-VM, og til tross for mange ubekreftede rykter om at hertuginne Kate er gravid igjen, er det ingen kongelig fødsel rundt hjørnet.

Andy Murrays seier i fjor fikk angivelig folk til å gå ut og bruke penger og kose seg ekstra. Vil tapet i år føre til det motsatte? Og hva skjer med Pimm's neste år? Går den opp til 8 pund blank per plastglass, men er like utvannet? Tradisjoner må voktes vel i det gamle imperiet.