Gro HolmNRK
Foto: NRK

Det er Norge som har hovedansvaret for PRT-en, eller Provincial Reconstruction Team, i Faryab-provinsen i Afghanistan.

I underkant av 400 norske soldater er for øyeblikket stasjonert ved hovedbasen i Maimana.

USA har også om lag 350 soldater i provinsen, altså omtrent like mange som de norske.

Etter det NRK erfarer skal disse nå trekkes ut, og det vil gjøre jobben for de norske soldatene betydelig vanskeligere.

Amerikanerne ut – og vi ut

NRK kjenner ikke til arbeidsdelingen mellom de norske og de amerikanske styrkene i provinsen, men vanligvis er de amerikanske styrkene langt bedre utstyrt når det gjelder muligheten til å drive teknisk etterretning og spesialoperasjoner.

I alt skal USA redusere antall soldater med 30.000 innen utgangen av september, og det gjør at bruken av de resterende 68.000 amerikanerne må prioriteres hardere.

Det er presidentvalg i november, og Barack Obama forpliktet seg for flere år siden til å sørge for at kampstyrkene er ute av Afghanistan innen 2014.

Sikkerheten bedre?

Det er en stund siden Forsvaret med sikkerhet kunne hevde «sikkerheten i Faryab er blitt bedre».

Senest i påskeuken vår ble 12 mennesker drept i provinshovedstaden Maimana, blant dem amerikanske soldater, afghanske sivile og afghanske politimenn.

En organisasjon som rapporterer om sikkerheten for ikke-statlige organisasjoner i de ulike provinsene, ANSO, konkluderte i slutten av 2011 med at «det virker klart at sikkerhetssituasjonen i Faryab blir verre».

Enkelte områder, særlig der hvor pashtunerne er i flertall, er nå av sikkerhetsgrunner utilgjengelig for utlendinger uten militær eskorte.

Rekrutteringen øker

Afghanistan Faryab - Afghanere protesterer mot brenning av Koranen utenfor den norskledede militærbasen i Faryab-provinsen i februar. - Foto: STRINGER/AFGHANISTAN / Reuters

Afghanere protesterer mot brenning av Koranen utenfor den norskledede militærbasen i Faryab-provinsen i februar.

Foto: STRINGER/AFGHANISTAN / Reuters

Rekrutteringen til Taliban har økt siden 2006, dels som følge av motsetninger mellom usbekerne og pashtunerne i provinsen.

Faryab domineres av ikke-pashtunere, og den norske PRT-en har naturlig nok samarbeidet med provinsens etablerte politiske og administrative institusjoner.

Men det har også bidratt til å øke de interetniske spenningene og dermed rekrutteringen til regjeringsfiendtlige grupper.

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvilken rolle «utlendingene» har spilt for konflikten mellom ulike etniske grupper, men få er uenige i at deres nærvær har hatt betydning.

Det er i alle fall temmelig klart at det ikke er forholdene på bakken, i betydningen bedret sikkerhetssituasjon, som har bestemt tidspunktet for norsk tilbaketrekking fra Faryab-provinsen.

For det er farligere å ferdes der for sivile og for utlendinger nå enn det var da den norskledede basen i Maimana ble etablert.

Afghanerne overtar – hva så?

De norske soldatene har lagt ned et stort arbeid for å lære opp sine kolleger i Den afghanske nasjonale hæren.

Norske soldater har rykte på seg for å behandle afghanerne med respekt, og det er mindre «ovenfra og nedad» holdninger enn i en del andre ISAF-leire.

Det er ingen tvil om at den afghanske hæren og det afghanske politiet er langt bedre rustet til å ta over ansvaret i dag enn for bare 2–3 år siden.

Det er også et sterkt ønske hos Afghanistans politiske ledelse om å overta sikkerhetsansvaret.

Under et besøk i en afghansk militærleir i Logar-provinsen før påske ble denne skribenten selv vitne til hvordan brigadesjefen bidro til lokal konfliktløsning ut fra en lokalkunnskap som en amerikansk, britisk eller norsk general neppe hadde klart å opparbeide seg på noen måneder.

Mange konflikter vil helt sikkert bli løst med mindre støy og fare for negative sideeffekter enn med «utlendingene» i ledelsen.

Opptatt av retretten

President Hamid Karzai sa i et intervju med NRK at Den afghanske nasjonale hæren ønsker å overta hovedansvaret for sikkerheten i hele landet innen utgangen av 2013.

Det betyr ikke at alle ISAF-soldatene skal være ute, men at de skal spille rollen som rådgivere og «mentorer».

For øyeblikket er alle land som deltar i ISAF opptatt av retretten, nesten uavhengig av det som skjer på bakken. Nettoeffekten av tilbaketrekkingen og afghansk ledelse er det ingen som kjenner.