Afghanistan Faryab - Ofrene etter en selvmordsbomber i Maimana, hovedstaden i Faryab-provinsen i Afghanistan 4. april 2012. - Foto: Gul Buddin Elham / Ap

Ofrene etter en selvmordsbomber i Maimana, hovedstaden i Faryab-provinsen i Afghanistan 4. april 2012.

Foto: Gul Buddin Elham / Ap

Oppdrag fullført, eller…?

De norske styrkene trekkes ikke ut av Faryab-provinsen fordi det er blitt så mye fredeligere. Afghanerne er riktignok bedre i stand til å forsvare seg selv, men det er heller ikke hele sannheten.

Gro HolmNRK
Foto: NRK

Det er Norge som har hovedansvaret for PRT-en, eller Provincial Reconstruction Team, i Faryab-provinsen i Afghanistan.

I underkant av 400 norske soldater er for øyeblikket stasjonert ved hovedbasen i Maimana.

USA har også om lag 350 soldater i provinsen, altså omtrent like mange som de norske.

Etter det NRK erfarer skal disse nå trekkes ut, og det vil gjøre jobben for de norske soldatene betydelig vanskeligere.

Amerikanerne ut – og vi ut

NRK kjenner ikke til arbeidsdelingen mellom de norske og de amerikanske styrkene i provinsen, men vanligvis er de amerikanske styrkene langt bedre utstyrt når det gjelder muligheten til å drive teknisk etterretning og spesialoperasjoner.

I alt skal USA redusere antall soldater med 30.000 innen utgangen av september, og det gjør at bruken av de resterende 68.000 amerikanerne må prioriteres hardere.

Det er presidentvalg i november, og Barack Obama forpliktet seg for flere år siden til å sørge for at kampstyrkene er ute av Afghanistan innen 2014.

Sikkerheten bedre?

Det er en stund siden Forsvaret med sikkerhet kunne hevde «sikkerheten i Faryab er blitt bedre».

Senest i påskeuken vår ble 12 mennesker drept i provinshovedstaden Maimana, blant dem amerikanske soldater, afghanske sivile og afghanske politimenn.

En organisasjon som rapporterer om sikkerheten for ikke-statlige organisasjoner i de ulike provinsene, ANSO, konkluderte i slutten av 2011 med at «det virker klart at sikkerhetssituasjonen i Faryab blir verre».

Enkelte områder, særlig der hvor pashtunerne er i flertall, er nå av sikkerhetsgrunner utilgjengelig for utlendinger uten militær eskorte.

Rekrutteringen øker

Afghanistan Faryab - Afghanere protesterer mot brenning av Koranen utenfor den norskledede militærbasen i Faryab-provinsen i februar. - Foto: STRINGER/AFGHANISTAN / Reuters

Afghanere protesterer mot brenning av Koranen utenfor den norskledede militærbasen i Faryab-provinsen i februar.

Foto: STRINGER/AFGHANISTAN / Reuters

Rekrutteringen til Taliban har økt siden 2006, dels som følge av motsetninger mellom usbekerne og pashtunerne i provinsen.

Faryab domineres av ikke-pashtunere, og den norske PRT-en har naturlig nok samarbeidet med provinsens etablerte politiske og administrative institusjoner.

Men det har også bidratt til å øke de interetniske spenningene og dermed rekrutteringen til regjeringsfiendtlige grupper.

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvilken rolle «utlendingene» har spilt for konflikten mellom ulike etniske grupper, men få er uenige i at deres nærvær har hatt betydning.

Det er i alle fall temmelig klart at det ikke er forholdene på bakken, i betydningen bedret sikkerhetssituasjon, som har bestemt tidspunktet for norsk tilbaketrekking fra Faryab-provinsen.

For det er farligere å ferdes der for sivile og for utlendinger nå enn det var da den norskledede basen i Maimana ble etablert.

Afghanerne overtar – hva så?

De norske soldatene har lagt ned et stort arbeid for å lære opp sine kolleger i Den afghanske nasjonale hæren.

Norske soldater har rykte på seg for å behandle afghanerne med respekt, og det er mindre «ovenfra og nedad» holdninger enn i en del andre ISAF-leire.

Det er ingen tvil om at den afghanske hæren og det afghanske politiet er langt bedre rustet til å ta over ansvaret i dag enn for bare 2–3 år siden.

Det er også et sterkt ønske hos Afghanistans politiske ledelse om å overta sikkerhetsansvaret.

Under et besøk i en afghansk militærleir i Logar-provinsen før påske ble denne skribenten selv vitne til hvordan brigadesjefen bidro til lokal konfliktløsning ut fra en lokalkunnskap som en amerikansk, britisk eller norsk general neppe hadde klart å opparbeide seg på noen måneder.

Mange konflikter vil helt sikkert bli løst med mindre støy og fare for negative sideeffekter enn med «utlendingene» i ledelsen.

Opptatt av retretten

President Hamid Karzai sa i et intervju med NRK at Den afghanske nasjonale hæren ønsker å overta hovedansvaret for sikkerheten i hele landet innen utgangen av 2013.

Det betyr ikke at alle ISAF-soldatene skal være ute, men at de skal spille rollen som rådgivere og «mentorer».

For øyeblikket er alle land som deltar i ISAF opptatt av retretten, nesten uavhengig av det som skjer på bakken. Nettoeffekten av tilbaketrekkingen og afghansk ledelse er det ingen som kjenner.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.