Fiskehandler Wei Dongying - Fiskehandler Wei Dongying viser frem en vannprøve. - Foto: Bi Sheng / NRK

Fiskehandler Wei Dongying viser frem en vannprøve.

Foto: Bi Sheng / NRK

Kinas kreftlandsbyer

SHAOXING (NRK): Kina er nå inne i den raskeste økonomiske framgangen i landets historie. Siden 1980-tallet har økonomisk vekst vært det viktigste for landets kommunistmyndigheter – uansett om man måtte benytte svært kapitalistiske metoder for å nå målet.

Anders Magnus i BeijingNRK
Foto: NRK

Men stadig flere kinesere protesterer nå mot bivirkningene av det økonomiske miraklet: Et ødelagt miljø og sykdommer som følger med forurensningene.

Kreftlandsbyer

De kalles kreftlandsbyer, og det finnes 459 av dem spredt over hele Kina.

Det er kinesiske medier og miljøorganisasjoner som har samlet opplysningene – offisielt finnes de ikke. Ordet landsby kan være misvisende, for i store deler av Kina bor folk nå så tett i bybebyggelse at vi heller kan kalle dem bydeler.

Det spesielle er at disse boligområdene ligger klemt mellom industri som slipper ut farlige stoffer både til luft og til vann, og at antallet krefttilfeller har økt dramatisk de siste 30 årene.

Det var på 1990-tallet den økonomiske utviklingen for alvor tok fart, og det ble bygget ut industri helt uten tanke på hvordan avfallet skulle håndteres. Resultatet var at store utslipp av giftige kjemiske forbindelser ble sluppet direkte ut i luft eller vann – uten noen form for rensing.

Artikkelen fortsetter under videoen

Kina er nå inne i den raskeste økonomiske framgangen i landets historie. Siden 1980-tallet har økonomisk vekst vært det viktigste for landets kommunistmyndigheter – uansett om man måtte benytte svært kapitalistiske metoder for å nå målet.

Se reportasje om kreftslandsbyene.

Verdenssenter for farging av tekstiler

Folk i byen Shaoxing har opplevd en velstandsøkning uten sidestykke de siste tiårene.

Byen er liten i kinesisk målestokk og har bare 5–6 millioner innbyggere. Den ligger et stykke sør for Shanghai, på Kinas økonomiske gullkyst. Her skyter det nå opp nye, fancy skyskrapere som endrer byens skyline i raskt tempo.

Motoren bak veksten er verdens største ansamling av kjemiske fabrikker og fargerier – det finnes over 10.000 av dem i området.

Her blir en fjerdedel av alle verdens tøyer behandlet og solgt i det berømte tekstilmarkedet Shaoxing Textile City. Både du og jeg har nesten helt sikkert klær som er farget i en av disse fabrikkene.

Folk i Shaoxing er stolte av sin lønnsomme industri, men de er også engstelige. For bak luksusen og de glitrende glassfasadene skjules framgangens bitre bakside.

Farlig avfall

Fiskehandler Wei Dongying bor i landsbyen Wuli med 2000 mennesker ligger et godt stykke utenfor Shaoxings lekre bysentrum.

Her er folk er redde for at vannet i kanalene og elvene rundt dem er fullt av farlige kjemiske stoffer. Wei er en selvbestaltet miljøaktivist, og hun har lenge tatt prøver for å finne ut hva slags stoffer som blir helt ut i vannveiene rundt dem. Wei viser NRK en plastflaske med grumsete, brunt innhold:

–Se på denne, sier hun.

– Først var vannet rødt, så ble det plutselig svart – og deretter brunt!

Wei Dongying tok med seg vannprøver til myndighetene i hovedstaden Beijing, men de ville ikke ha dem.

– De sa det var altfor dyrt å gjøre analyser. Bare å skru på maskinen ville koste 100.000 kroner.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tøyruller i Kina - Shaoxing har nesten 10.000 kjemiske fabrikker og fargerier der hvite tøyruller blir farget. - Foto: Bi Sheng / NRK

Shaoxing har nesten 10.000 kjemiske fabrikker og fargerier der hvite tøyruller blir farget.

Foto: Bi Sheng / NRK

Giftig vann og syk fisk

I fryseren har hun en fisk som er skadet av miljøgiftene som har blitt sluppet ut i elva i nærheten av dem. Hele buken er dekket av et ekkelt, skorpete utslett:

– Denne fisken ble fanget ganske nylig. Ingen ville kjøpe den. Når fisk har slike sykdommer, vil mennesker få dem i neste runde, frykter Wei.

Vannet fra Shaoxing-området - Vannet fra Shaoxing-området inneholder en rekke kreftfremkallende kjemiske stoffer. - Foto: Bi Sheng / NRK

Vannet fra Shaoxing-området inneholder en rekke kreftfremkallende kjemiske stoffer.

Foto: Bi Sheng / NRK

Etter turen til hovedstaden ble Wei fotfulgt av lokale myndigheter i tre biler neste gang hun var ute for å ta vannprøver. De sa at kvaliteten var god nok og at det ikke var noen grunn til å klage på vannet.

Fra denne elven kommer også drikkevannet til dem som bor i området.

– En tredel av befolkningen i Zhejiang-provinsen drikker vann fra Qiantang-elven. Hvis man ikke kan spise fisken som er fanget her, kan man da drikke vann fra denne elven? spør Wei retorisk.

Wei er gift med en fisker fra landsbyen. Siden hun flyttet hit til Wuli har hun vært fiskehandler. Hun er redd for hva fisken inneholder, men selger den likevel.

– Vi har ikke annet valg enn å fortsette å selge fisken. Jorda vår har de jo alt tatt. Vi bor jo rett ved siden av Qiantang-elven. Vi er avhengige av den for å overleve. Hva skal vi ellers gjøre?

Kreftfremkallende kjemikalier

Miljøorganisasjonen har engasjert seg for å bekjempe de giftige utslippene, og har laget en egen rapport om de farlige miljøgiftene som kommer fra fargeriene og de kjemiske fabrikkene i Shaoxing-området.

Greenpeace har fått analysert vannprøver herfra. De viste at vannet inneholdt en rekke kreftfremkallende kjemiske stoffer, blant annet klorerte aniliner, nitrobenzener og bromforbindelser.

Det er mulig å påvise at giftene finnes i vannet, men ikke hvor de kommer fra.

Mange fabrikker har skjulte rør for vannavfallet, gjerne gravd ned i bunnen av en kanal eller elv, slik at det ikke er mulig for verken myndigheter eller miljøaktivister å påpeke hvem som er synderen.

Vårt «hjem av ris og fisk» er borte!

Slik var det ikke da Wei Dongying kom til Wuli:

– Da var det rismarker og grønnsakåkrer overalt. Vi kunne svømme i Qiantang-elven og plukke skjell der. Vi kalte det vårt «hjem av fisk og ris». Nå er alt dette borte.

Wei og naboene har samlet en lang liste over folk i landsbyen som er døde av kreft siden fabrikkene kom hit på 1990-tallet. Unaturlig mange, mener de.

Siden fabrikkene startet opp utover på 1990-tallet er mer enn 60 mennesker døde av kreft i den vesle landsbyen. Hennes nære familie er også hardt rammet.

– Svogeren min døde av lungekreft, en av onklene hans fikk kreft i spiserøret. Svigermor døde i fjor av en cyste i leveren. For noen år siden døde en nabo av lungekreft, og i fjor døde sønnen hans av kreft i leveren.

Kraftig økning av kreft i Kina

Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser om sammenhengen mellom de mange kreft-dødsfallene i Wuli og det giftige avfallet fra fabrikkene.

Men i løpet av tretti år med økonomisk vekst og økt forurensning i Kina har antallet døde av kreft steget med 80 prosent på landsbasis.

Regjeringen sier at mer enn 70 prosent av alle Kinas innsjøer og elver er forurenset.

Av og til forsøker miljømyndighetene å minske forurensningen. Fargeriene i Shaoxing fikk nylig pålegg om å begrense utslippene.

Da svarte mange bedrifter med å tørke inn avfallsvannet og dumpe tørrstoffet langs veiene i ly av nattemørket.

Tungmetaller i risen

Miljøaktivisten Xu Qingshi, som leder miljøorganisasjonen Morgendugg, viser oss en rekke slike gift-hauger rett ved hovedveien.

– Dette er avfall fra fargeriene. Det kan inneholde miljøgifter som kadmium og andre tungmetaller, sier han.

Rett ved siden av gift-dumpene ligger rismarkene. Så når det regner vil miljøgiftene i avfallet sive inn i jordsmonnet det risen vokser.

– Vi kommer til å spise ris som inneholder tungmetaller. Det er ganske ødeleggende for menneskekroppen.

For et år siden rapporterte kinesiske vitenskapsmenn at i noen provinser er hele 20 prosent av ris-avlingen forurenset med tungmetallet kadmium.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et av fargeriene i Shaoxing. - Et av fargeriene i Shaoxing. - Foto: Bi Sheng / NRK

Et av fargeriene i Shaoxing.

Foto: Bi Sheng / NRK

Utslipp i helgene og om natten

Lenger nede i industriområdet viser Xu oss nye hauger med avfall. Skogen nedenfor er brun og vissen – drept av miljøgiftene i avfallet.

En mann fra landsbyen i nærheten kommer forbi mens vi studerer elendigheten. Han er også engstelig:

– All slags sykdommer herjer her. Mange har fått kreft, forteller Zhang Yongbin.

– Av og til er røyken fra fabrikkene så ille at det svir i øyne og nese. De verste utslippene skjer gjerne i helgene – om natten, så ingen skal se.

Nede ved kanalen kjenner vi en stram lukt fra det svarte vannet.

– Her er det ingen fisk, ingen levende organismer lenger. Du kan jo selv se hvor fælt det er! utbryter Xu fortvilet.

Han bruker sin ungdom i et forsøk på å vekke opp folk og myndigheter, slik at Kina skal få en renere framtid. Wei Dongying er mer pessimistisk, og tror kavet etter rikdom vil ødelegge naturen:

– Snart vil det vil ikke lenger finnes grønne åssider og krystallklart vann. I framtida blir jorda vår i stedet dekket med pengesedler!

Utvalgte dokumentarer

Amerikansk dokumentar. Etter at de amerikanske styrkene trakk seg ut av Irak i 2011, har situasjonen i landet forverret seg. Nå regjerer et utbredt kaos, og USA blir på ny trukket inn i konflikten. Denne dokumentaren ser nærmere på USA sin rolle, fra invasjonen i 2003 til dagens desperate situasjon. (2014)
Britisk dokumentar fra 2014. Oppfølger til "Min bror, islamisten" hvor Robb følger sin halvbror Rich, for å forstå hvorfor han ble en radikal islamist og til slutt endte i fengsel for å ha planlagt terrorhandlinger. I kveld oppsøker Robb blant andre sin brors tidligere trosfeller, "Brødrene". Kan de gi en forklaring på hvorfor Rich gikk fra å være ekstremist til å bli terrorist? (My Brother: The Terrorist)
Br. dokumentar. På busstasjonen i Peshawar skjer det som skjer over heile Pakistan. Unge gutar blir utnytta og mishandla av vaksne menn. I ei undersøking svarte 95 prosent av sjåførane at å ha sex med smågutar, var det dei helst dreiv med i pausane sine. 13 år gamle Naeem blei gjeng-valdteken av fire menn då han var 10 år gamal. No er han prostituert og ønsker enkelte dagar at han aldri blei fødd. "Alle" veit om det, men få gjer noko for å beskytte gutane. (Bad Things: The Rape of Pakistan's Boys)