Joe Biden, Xi Jinping, Hillary Cllnton - Godordene og skålene for felles interesser var mange, da USAs visepresident Joe Biden og utenriksminister Hillary Clinton holdt lunsj til ære for Xi Jiping i Washington. - Foto: Charles Dharapak / Ap

Godordene og skålene for felles interesser var mange, da USAs visepresident Joe Biden og utenriksminister Hillary Clinton holdt lunsj til ære for Xi Jiping i Washington.

Foto: Charles Dharapak / Ap

Kina spenner sine muskler

Xi Jingping, mannen som trolig vil lede Kina fra høsten av, har vært på besøk i USA. Under smilene ligger en økende militær konflikt i Stillehavsregionen. Kineserne bygger kraftig opp sitt militære forsvars- og angrepspotensial, til stor bekymring for USA og Kinas naboer.

Anders Magnus, Beijing - Foto: NRK /
Foto: NRK

Stridighetene rundt Sør-Kinahavet kan komme til å bli den farligste utfordringen i de neste årene.

Og i flere små land som grenser opp mot Sør-Kinahavet øker nå bekymringene for den kraftige kinesiske militære opprustningen, særlig på havet.

Kina hevder de har eneretten på hele dette havområdet, som strekker seg langs Filippinenes vestkyst, helt sør til øya Borneo og langs nesten hele kysten av Vietnam.

Et stort hav, fullt av ressurser: Fisk, olje og gass, som selvsagt alle landene vil ha sin del av.

Vil forsvare med makt

Tenk deg en liknende situasjon for Norge. At noen få kilometer utenfor kysten vår har et fremmed land trukket en grense på kartet og sier at dette er deres område.

For eksempel at Storbritannia krevet hele Nordsjøen som suveren britisk eiendom, og trakk sin grense helt inn til kysten av Norge, Danmark, Tyskland og Nederland. Og at de ville forsvare denne grensen med militær makt.

Da hadde det ikke vært noen norsk oljevirksomhet til havs. Vi ville fortsatt vært et fattig land, langt mot nord, hvor det eneste vi hadde nok av var kulde og dårlig vær.

Slik føler særlig Filippinene og Vietnam det akkurat nå.

For Kina har sagt at de havområdene de regner som sine, skal de forsvare med militær makt. En makt som har økt formidabelt de siste ti årene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Det kinesiske hangarskipet Varyag - Det kinesiske hangarskipet Varyag på oppdrag i Sør-Kinahavet. - Foto: DIGITALGLOBE / Reuters

Det kinesiske hangarskipet Varyag på oppdrag i Sør-Kinahavet.

Foto: DIGITALGLOBE / Reuters

Ba sin gamle fiende om hjelp

Kina har særlig satset på å bygge opp sine marine muskler, og er i ferd med å ferdigstille sitt første hangarskip.

Samtidig har de utviklet raketter som kan treffe og ødelegge skip som trenger seg inn i det de mener er sitt farvann, for eksempel et amerikansk hangarskip på vei for å markere støtte til allierte Filippinene eller Vietnam.

Det er lenge siden Vietnamkrigen, og Vietnam, som selv er et kommunistdiktatur, har nå vendt seg til USA for å få støtte i sine territorielle disputter med Kina, Vietnams kommunistnabo i nord.

Oljeplattform som opererte på grensen mellom Kina og Japan - Japan klaget på at Kina startet utvinningen av et gassfelt som ligger på grensen mellom de to landenes territorialfarvann.Ap

Japan klaget på at Kina startet utvinningen av et gassfelt som ligger på grensen mellom de to landenes territorialfarvann.

Foto: Ap

Filippinene har en gammel forsvarstraktat med USA, som de nå prøver å ryste enda mer liv i, blant annet ved å engasjere amerikanerne til å forsvare sine interesser i områdene utenfor den filippinske kysten.

USAs president Obama har svart positivt så langt, blant annet ved å erklære et skifte i strategisk interesse, fra Irak og Afghanistan til Stillehavsområdet. Her har man jo også gamle allierte som Sør-Korea, Japan og Taiwan å ta vare på.

Kuttet kablene på norsk fartøy

USA er ikke bare interessert i å hindre Kina å stikke av med alle naturressursene i dette havområdet.

Å sikre fri ferdsel for kommersiell skipstrafikk er vel så viktig i dette særdeles travelt trafikkerte området.

Hittil har det vært mest munnhuggeri mellom landene. Men i fjor kuttet kinesiske skip letekablene til et norsk fartøy som på oppdrag fra vietnameserne drev seismiske undersøkelser av havbunnen utenfor Vietnam, for å finne mulige olje- eller gassområder.

Kinesiske krigsskip har også skutt på vietnamesiske fiskebåter i områder Kina regner som sine.

Kinas regjering understreker at de vil løse konfliktene med fredelige midler. Men både Kinas små naboer i sør, og USA, må regne med at Kina i tiden framover vil utøve makt på mer kontant måte.

Snart størst i verden på alt?

Kina bygger seg nå voldsomt opp militært. Et amerikansk analyseselskap spår at Kinas forsvarsbudsjett vil øke til det dobbelte på fire år fram til 2015. Da er man oppe i utgifter på nesten 1500 milliarder kroner.

Nytt filippinsk marinefartøy - Også Filippinene ruster opp. Det nye marinefartøyet Hamilton ble avduket til stor pomp og prakt like før jul. - Foto: Bullit Marquez / Ap

Også Filippinene ruster opp. Det nye marinefartøyet Hamilton ble avduket til stor pomp og prakt like før jul.

Foto: Bullit Marquez / Ap

Sammenliknet med forsvarsbudsjettet til verdens mektigste, USA, er det langt igjen. Amerikanerne budsjetterer i år med over 4000 milliarder kroner, men er nødt til å stramme inn i framtida.

Da kan det vel skje at Kina overtar det militære hegemoni før år 2020, på et tidspunkt landet for lengst har blitt verdens største økonomi, foran USA.

I Sør-Kinahavet har selvsagt Kina, som de andre landene, sine legitime interesser i forhold til gjeldende internasjonal havrett. Problemet er bare at Kina ikke vil forhandle med flere land eller internasjonale organer om hvor grensene skal dras der ute i havet.

Kina vil bare forhandle med Vietnam, Filippinene, Malaysia og Brunei én mot én – det vil si en supermektig kjempestorebror Kina mot en liten forsvarsløs bittelillebror.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.