– Kan ikke lenger si høyt at vi er norske

Norske næringslivsaktører med interesser i Kina så rett etter at Nobelkomitéen annonserte dissidenten Liu Xiaobo som fredsprisvinner i fjor, dystert på fremtiden. Men halvtårstallene fra SSB viser at det er lite å klage over. I første halvår i år økte den norske eksporten til Kina med 43 prosent, til 8,5 milliarder kroner, mens importen økte med 16 prosent, til 19,8 millioner kroner.

LES OGSÅ: Et år med politisk isfront

– «Business as usual»

Ifølge forsker Ida Skivenes i Statistisk Sentralbyrå er vanskelig å se noen negativ Nobel-effekt på handelstallene, selv om vi fremdeles importerer langt mer enn vi eksporterer for fra Kina, og i så måte står i et stadig økende handelsunderskudd med Kina.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Ta kontakt med NRK her!

– Det har i alle fall ikke utkrystallisert seg så tidlig. Tradisjonelt er det varegrupper relatert til industrien som gjør det spesielt godt i Kina, og prisutviklingen på typiske eksportvarer er høy, sier Skivenes til NRK.no.

Direktør for bransje- og industripolitikk i Norsk Industri, Knut E. Sunde, sier at norske industriprodukter nærmest fungerer som tannhjul for den kinesiske industrien. Alt fra maskiner, raffinerte oljeprodukter, metaller og solceller er så viktig at handelen går videre, selv om politikken går i stå.

– Vi hadde et håp om at det skulle bli «business as usual», og ser at de problemene som hovedsakelig er av politisk art, blir besvart med politiske tiltak. Mye av eksportvarene fra Norge er spesialprodukter de trenger i sin industrikjede. Vi ser nedgang sammenliknet med 2009, men det relateres til finanskrisen, som også rammet Kina, sier Sunde til NRK.no.

• ÅRETS FREDSPRIS DELES UT NESTE UKE: Les siste nytt her!

– Går ikke høyt med det norske flagget

Stavanger-konsernet Scana Industrier er et av de norske selskapene med størst aktivitet i Kina, med et stålverk med 730 ansatte og 50 ansatte i Shanghai som jobber med salg ig service i skipsnæringen. Ett år etter at konsernledelsen uttrykte bekymring for hva fredsprisen ville bety for arbeidsforholdene, kan man konstatere at handelen fortsetter som før.

– Vi har ikke merket noe forretningsmessig. De vi har å gjøre med i Kina fokuserer på å skape best mulig resultater der, og resultatmessig ligger vi på samme nivå som før fredsprisen, sier konsernsjef Rolf Roverud til NRK.no.

Men én ting har han merket seg – det å være norsk er ikke lenger det trumfkortet det tidligere var. Mens det å være norsk tidligere genererte ekstra tillitt og interesse, er nasjonalitet nå noe man toner ned.

• FØRSTE POLITISKE MØTE PÅ ETT ÅR: Borten Moe spiste lunsj med kinesisk minister

– Vi går ikke akkurat høyt med det norske flagget. Tidligere var det å være norsk sett på som gunstig, men det er ikke like sterkt som før. Nasjonale innspill står ikke akkurat øverst på listen, så fokuset må være helt og fullt på kompetanse og kvaliteter, sier han.

Også nærings- og handelsdepartementet får tilbakemeldinger som tyder på at ikke alt går som før.

– Vi har mottatt meldinger fra en del norske bedrifter om at det er blitt mer komplisert og tidkrevende å drive virksomhet i Kina, sier statssekretær Rikke Lind i departementet til NRK.no.

Den opplevelsen deler tidligere leder for Handelshøyskolen BIs virksomhet i Kina, Henning Kristoffersen. Han har mer enn 20 års erfaring med kinesisk politikk og næringsliv, og er for tiden i Kina på oppdrag for Det norske Veritas.

Norsk laks den store taperen

– For selskapene i Kina har det alltid vært en fordel å være norsk, og noe de har spilt aktivt på. Nå er dette snudd til det motsatte – det er få som går høyt på banen med at de er norske, selv om handelen går som før, sier han til NRK.no.

Han mener det ikke er overraskende at det tross alt har vært gode tall for den norske handelen med Kina. Kristoffersen er mer opptatt av hva tallene ikke viser, som er hva vi går glipp av i form av tapte muligheter og posisjonering for fremtiden. Dessuten understreker Kina-eksperten at solid tilstedeværelse er en forutsetning for å kunne være med å bidra til de forbedringene Kina ønsker og trenger.

• LES OGSÅ: Kina kjøper opp selskaper verden rundt

En sektor står frem som den store taperen i forholdet mellom Kina og Norge etter fredspristildelingen i fjor, er sjømateksporten. De siste årene har Norge kapret en stadig økende andel av det kinesiske fiskemarkedet, og frem til fredsprisen hadde man store forventninger til en eventuell frihandelsavtale mellom Norge og Kina, som kunne betydd millioner i tollfritak for denne sektoren. Siden det har forhandlingene om avtalen stoppet opp, og tallene mildt sagt dystre:

Volumet på fersk og fryst laks som har blitt eksportert til Kina og Hong Kong har gått ned med 4468 tonn bare fra januar til august i år, noe som tilsvarer 23 prosent, ifølge tall fra Eksportutvalget for fisk. I tillegg utvidet Kina i desember i fjor kontrollen av fersk laks fra Norge, som igjen har ført til at norsk fisk har blitt stående lenge på grensen. Norske myndigheter mener dette er i strid med WTO-prinsippene. Lisenser og kontrakter med myndighetene går tregere, og samarbeidet oppleves vanskeligere.

– Har ikke gjort nok

– Sjømateksporten hadde en forventet økning på mellom 30 og 40 prosent i år. Den veksten er ikke kommet. Vi ser at den store utfordringen er å få norsk laks inn

på markedet i Kina. Tilbakemeldingene fra norske aktører er at det er vanskelig å jobbe, varene blir stående lenge på lager, og at man ikke får omsatt fersk laks, sier Christian Cramer i Eksportutvalget for fisk til NRK.no.

Den opplevelsen deler Henning Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood. Han oppsummerer det siste året som vanskelig, etter at konsernet har brukt de siste årene på å bygge opp virksomheten i det lukrative landet. Nå må de peile seg inn mot andre markeder for å unngå store tap.

• LES OGSÅ: Kinas statsminister krever demokrati

– Det kinesiske markedet har et stort potensial, og vi har brukt mye tid på å bygge opp distribusjonen her. Det er klart at det er tøft når det plutselig stopper opp etter at man har bygd opp en distribusjon, sier Beltestad til NRK.no.

Lerøy Seafood har ikke mottatt noen begrunnelse fra kinesiske myndigheter rundt hvorfor det brått ble så vanskelig.

– Gjør norske myndigheter nok for å løse denne situasjonen?

– Situasjonen er ikke løst, og har de ikke gjort nok.

Nærings- og handelsdepartementet sier de jobber med å få gjort noe med den nye importkontrollen på norsk laks.

• LES OGSÅ: Kina dropper skyggefredspris

– Norske myndigheter har tatt opp spørsmål rundt den nye importkontrollen som ble innført på norsk fersk laks i desember i fjor, og som har rammet eksporten av denne varen i WTO. Vi vil fortsette å forfølge saken så lenge problemene vedvarer, sier statssekretær Rikke Lind i departementet til NRK.no.