Mikhail Khodorkovsky - Mikhail Khodorkovskij er dømt for å ha underslått olje til en verdi av 155 millioner kroner. - Foto: TEODOR KUSTOV / AP

Mikhail Khodorkovskij er dømt for å ha underslått olje til en verdi av 155 millioner kroner.

Foto: TEODOR KUSTOV / AP

Khodorkovskij dømt igjen

For noen år siden var han Russlands rikeste mann. Så utfordret han daværende president Vladimir Putin. I dag ble han funnet skyldig i underslag og hvitvasking.

Også Platon Lebedev, som står tiltalt sammen med Khodorkovskij, ble kjent skyldig i å ha underslått olje, ifølge det russiske nyhetsbyrået ITAR-TASS.

Kun et fåtall journalister fikk adgang til rettslokalene, og også de ble bedt om å gå da dommeren skulle lese opp resten av dommen. Den var ventet offentliggjort senere.

Til 2017?

Både Khodorkovskij og Lebedev er tidligere dømt til henholdsvis åtte og ni års fengsel for økonomisk kriminalitet i oljeselskapet Yukos, som Khodorkovskij tidligere eide, men som ble oppløst av russiske myndigheter.

Tyveriet av olje skal ha skjedd i perioden 1998-2003, anklager som av forsvarsadvokatene blir omtalt som absurde.

Mandag fikk han og samarbeidspartneren Lebedev kunngjort en ny dom som følge av at det er reist en ny tiltale mot dem. Khodorkovskij risikerer nå å bli sittende fengslet til 2017 i stedet for å bli løslatt neste år.

Hans støttespillere mener rettsprosessen er politisk motivert. Khodorkovskij brukte deler av sin oljeformue til å utfordre tidligere president Vladimir Putin, ved at han finansierte opposisjonspartier.

Men russiske myndigheter fremholder at han er en korrupt forretningsmann, som ble styrtrik ved å bryte loven.

Putin: En russisk Madoff

Putin sammenlignet for få uker siden Khodorkovskij med den amerikanske svindleren Bernard Madoff, som er dømt til 150 års fengsel.

En av president Dmitrij Medvedevs rådgivere, Igor Jurgens, uttalte imidlertid før rettssaken at Khodorkovskij ikke bør dømmes enda en gang. En frikjennelse vil både være rettferdig og bidra til et bedre investeringsklima i Russland, fremholder han.

– En frikjennelse synes for meg som ikke bare det eneste rettferdige, men også pragmatisk og rasjonelt på alle måter, sier Jurgens, som leder en tankesmie som ble etablert av Medvedev i 2008.

Jurgens har flere ganger uttrykt skepsis til den store innflytelsen statsminister Vladimir Putin fortsatt har i russisk politikk.

(NTB/AFP/DPA)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)