Pressefotografene Julia Darashkevich og Vadzim Zamirouski laget albumet «Pressefotos i Hviterussland» som de 2011 vant en konkurranse for, men utgivelsen ble stanset av det hemmelige politi i Hviterussland, som fortsatt heter KGB.
Neste uke må de møte i retten.
Ekstremister
Pressefotografiene stemples som ekstremistiske og rammes dermed av §1 i «Lov mot ekstremisme» i Hviterussland. Der heter det, at «ekstremisme er virksomhet som individer begår og som krenker nasjonal ære og borgernes verdighet».
Det var hviterussiske tollere som i november i fjor beslagla på grensen til Litauen 40 eksemplarer av «Pressefotos fra Hviterussland 2011» og sendte materialet til KGB i byen Grodno.
Det fremgår av KGBs anmeldelse, at vurderingen av om fotografiene er straffbare ble gjort av sjefen for ideologistyret i Grodnos byregjering samt av tre universitetslærere i Grodno. Disse stemplet fotomaterialet som ekstremistisk.
– Fotoalbumet inneholder forsettlig fortegnelse om livet i Hviterussland både når det gjelder politikk, økonomi og andre sfærer. Dette er fornedrende for den nasjonale ære og for borgerne av Hviterussland, heter det fra ekspertene i den hviterussiske retten.
– Blir presset
I Moskva skriver «Nezavisimaja Gazeta» (Den uavhengige avis) den 8. April:
– Ja, det er mange bilder fra protestaksjoner som er blitt en del av virkeligheten i Hviterussland, men her fins også en mengde nøytrale hverdagsbilder, ja til og med patriotiske fotografier. Det er vanskelig å påstå at dette fortegner virkeligheten. Vår avis har stadig skrevet, at president Aleksandr Lukasjenko selv har krevd å etablere et system som skal bekjempe annerledes tenkning. Dette har ikke skjedd fordi annerledestenkning presser myndighetene, men for å forebygge, skriver Nezavisimaja Gazeta i Moskva.
KGB i Hviterussland opptrer akkurat som KGB i Sovjetunionen gjorde under den kalde krigen.
Den gang ble § 58 og § 70 i den sovjetiske straffeloven, som rammet antisovjetisk virksomhet, brukt mot annerledestenkende, som de opposisjonelle alltid har kalt seg selv i Øst-Europa.
I læreboken «Sovjetisk strafferett» fra 1975 står det på side 252: «I tilfeller der en person systematisk sprer bevisste løgner muntlig eller skriftlig, om det ikke har antisovjetiske mål i seg selv, men sverter sovjetstaten og samfunnsordenen, kan den skyldige trekkes til ansvar etter § 90 med frihetsberøvelse fra 2 til 5 år».
– Håper de rister på hodet
I Hviterussland i dag, som i den sovjetiske straffeloven av 1958, er det myndighetene som avgjør hvordan folks opplevelse av virkeligheten skal kunne komme til uttrykk i det offentlige rom.
Avvik fra myndighetenes definerte virkelighetsbeskrivelse blir straffbar. Dette er kjernen i politistaten. Hviterussland er slik sett et klart eksempel på en politistat, og Aleksandr Lukasjenko har stilt seg i Europas skammekrok og kalles overalt «Europas siste diktator».
Avslutningsvis skriver storavisen «Nezavisimaja Gazeta» her i Moskva om det forestående straffeoppgjøret mot folkene bak «Pressefotos i Hviterussland 2011»:
– Det er jo lov å håpe at Minsk rister på hodet over de ideologisk årvåkne byråkratene i Grodno, og at denne historien dør hen.
