Rømte alene fra Guatemala til USA

– Når en bor her i USA må en begynne å leve som en amerikaner. Derfor skal jeg på rekruttskole for marineinfanteriet om et par uker, forteller Kevyn Merida.

Alene har han skapt seg et nytt liv i storbyen San Antonio, et par timer fra USAs grense mot Mexico. Hit kom han etter at han ble arrestert ved grensepasseringen i McAllen da han var 16 år gammel.

Han hadde flyktet alene fra landsbyen i Guatemala. Vekk fra truslene fra narkogjengene som forsøkte å rekruttere ham. Men også bort fra foreldrene og lillesøsteren. Dem har han ikke sett på 5 år.

– Jeg orker ikke å tenke på det øyeblikket da jeg sa farvel til mamma og pappa, forklarer han.

Kevyns historie ligner på historiene til mange andre tenåringer som ikke ser andre muligheter enn å rømme fra sine hjemland i Mellom-Amerika. Der har ungdomsgjenger, som ofte samarbeider med meksikanske narkokarteller, brakt volden helt ut av kontroll.

• Les: Forfatter vil frata bandene makt ved å legalisere narkotika

Verst er det i lille Honduras som har flere drap per innbygger enn noe annet land, men også i det større nabolandet Guatemala er det blitt stadig verre, forklarer Kevyn.

– Det blir verre der for hver dag, og jeg ser ikke noen løsning på det, forteller han.

En solskinnshistorie

Kevyn Merida har vært heldig, tross alt. Han kom seg over grensen til USA etter den livsfarlige flukten på taket av godstogene som kalles «La Bestia» – «beistet» – på folkemunne. De går de 2300 kilometerne gjennom Mexico, og unge immigranter reiser gratis på taket.

• Les: Dødsreisen gjennom Mexico

– Men det er veldig farlig. Det var noen som falt av, forteller Kevyn.

Han måtte bestikke meksikansk politi og menneskesmuglere flere ganger på turen. Til slutt ventet han i tre døgn ved bredden av Rio Grande før smuglerne mente han og et par andre kunne komme seg usett over elva i gummibåt og inn i USA. Men de ble stanset av amerikansk grensepoliti.

– Da trodde jeg det var over. Jeg var sikker på at de ville sende meg tilbake, forteller Kevin.

I stedet ble han plassert i et mottak i grensebyen McAllen. Etter hvert kom han ved en tilfeldighet i kontakt med organisasjonen RAICES, et senter i Texas som bistår immigranter som Kevin med rettshjelp.

Han fikk advokat og annen bistand. Han har fått oppholdstillatelse, og han har fullført videregående skole. Kevin måtte jobbe hardt der, for i hjemlandet var det så som så med utdannelsen hans.

– Nå hjelper jeg andre barn som kommer alene fra Mellom-Amerika med å finne seg til rette i USA. De har mange utfordringer forklarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Krevende barneimmigranter

Voldsutviklingen i Honduras, El Salvador og Guatemala har fått titusener av foreldre til å gjøre som Kevins. De sender barna sine alene på flukt nordover vekk fra volden. Bare det siste året har rundt 60.000 barn kommet til USA.

• Les: Flyktningbarn trygler om å få bli i USA

Her raser debatten om hva en skal gjøre med dem. Når barn kommer uten foreldrene, må de tas vare på av barnevernet. Det krever ressurser og gjør immigrasjonskrisen i USA enda vanskeligere, forklarer Ruben Garcia som driver den katolske hjelpeorganisasjonen Annunciation House i grensebyen El Paso lenger vest i Texas.

– Barna blir plassert i mottak og det opprettes immigrasjonssaker for dem. Deretter forsøker myndighetene å finne ut om barna har familie i USA, forklarer Garcia.

Det har ofte barna som kommer. Mange har til og med en mamma eller pappa som har reist i forveien til USA. Andre blir plassert hos slektninger som blir ansett som egnet til å ta vare på dem. Men mange sendes også hjem igjen like raskt som de kom.

I Texas finnes transittmottak som nyankomne immigranter plasseres i, og mange av sakene forsøker man å hastebehandle slik at de kan sendes hjem igjen.

– Vi har 400.000 immigrasjonssaker som står i kø nå, og vi har fått beskjed om å behandle de sist ankomne først, forklarte Dana Leigh Marx som leder organisasjonen for immigrasjonsdommere i USA i et intervju med National Public Radio på fredag.

Ruben Garcia har husrom til 40 personer i senteret sitt i El Paso. Han mener de som flykter fra volden i Mellom-Amerika bør få status som flyktninger.

– FN har allerede anerkjent dem som rettmessige flyktninger som flykter fra vold. Men her i USA pågår det en ordkrig. Myndighetene ønsker å kalle dem immigranter slik at de kan sende dem ut igjen så raskt som mulig, mener Garcia.

Stanser barna i Mexico

Kevin Merida møter mange barn som har kommet alene i det frivillige arbeidet han gjør for RAICES.

– Jeg møtte et barn på tre år som hadde flyktet alene sammen med et eldre søsken, forteller han.

Direktør for RAICES, Jonathan Ryan, kan imidlertid fortelle at det de siste ukene har kommet langt færre barn alene til USA enn det gjorde i sommer.

– Myndighetene har etablert mottakssentre spesielt for barn, men nå er bare halvparten av sengene i noen av disse fulle, sier han.

Ryan understreker at det slett ikke betyr at volden i de tre mellomamerikanske landene har avtatt.

– Med hjelp fra USA har myndighetene i Mexico satt opp en rekke kontrollposter der barna blir stanset. De blir sendt til mottak sør i Mexico, sier Ryan som er svært bekymret.

– Vi vet at korrupsjonen i det meksikanske politiet er svært omfattende, og at de mange steder også er kjøpt og betalt av narkokartellene.

– Jeg har hørt historier om barn som blir gitt til narkokartellene av politiet, sier han.

• Les: Sønnen forsvunnet - tatt av en av Mexicos kriminelle bander

Marineinfanterist

Kevyn Merida er glad for mulighetene han har fått, men han smiler lite. Han savner foreldrene og spesielt lillesøsteren som nå er 16, men han tør ikke å reise tilbake til Guatemala.

– Mamma sier at jeg ikke må komme fordi det er blitt verre, forteller han.

Foreldrene får heller ikke visum slik at de kan besøke sønnen i USA.

Kevin forsøker i stedet å skape seg en framtid i sitt nye hjelmland. Om et par uker begynner han altså på rekruttskolen til det amerikanske marineinfanteriet. Han håper å få plass i USAs krevende spesialstyrker, og er ikke redd for å bli sendt til andre farlige steder.

– Når en bor i USA, må en begynne å leve som en amerikaner og gi tilbake. Jeg planlegger å være i marineinfanteriet, og deretter vil jeg studere på universitetet, forteller 21-åringen.

Han har også et annet mål med å gå inn i det amerikanske forsvaret: Et amerikansk statsborgerskap.