Kashmir-konflikten

Hvem som skal regjere over provinsen Jammu og Kashmir har vært et spørsmål som har forgiftet forholdet mellom India og Pakistan i over 50 år. Tre kriger er blitt utkjempet om området.

Da britene gav opp sitt herredømme over India i 1947, ble landet delt i det hindu-dominerte India og den nye muslimske staten Pakistan.

Dermed oppstod det opprør i muslimske og hinduistiske folkegrupper som befant seg på "den gale siden" av de nye grensene.

Kashmir var et selvstendig fyrstedømme, og det stod landet formelt fritt hvilket land det skulle knytte seg til. Den dominerende folkegruppen var muslimsk, men fyrsten var hindu og vendte seg til India for å få militærhjelp da det brøt ut opprør blant muslimene.

Våpenhvilelinje

I 1949 ble det ved FNs hjelp inngått våpenvhile mellom India og Pakistan. Det ble trukket en våpenhvilelinje gjennom Kashmir som delte landet i et indisk-dominert og et pakistansk-dominert område på henholdsvis 140 000 og 83 000 kbm.

Både India og Pakistan har likevel hele tiden gjort krav på Kashmir og betraktet motpartens del som okkupert. Kashmir er et kjerneproblem i forholdet mellom India og Pakistan og en av de grunnleggende årsaker til fiendskapet mellom de to land.

Folkeavstemning

Den provisoriske delelinjen med omtrent tre fjerdedeler av befolkningen på indisk side, er blitt mer og mer permanent. India har gått inn for at Kashmirs skjebne skulle avgjøres med en folkeavstemning, men den er det aldri blitt noe av.

Indiske soldater på grensen mot Pakistan.

Indiske soldater på grensen mot Pakistan.

I 1954 ble det vedtatt en forfatning i den indisk-dominerte delen av Kashmir som gjorde Jammu og Kashmir til en del av den indiske unionen, men med en mer selvstendig stilling. FN nektet å godta vedtaket.

Kashmir-konflikten utløste også i 1965 og 1971 krigshandlinger mellom India og Pakistan. I 1965 okkuperte indiske tropper enkelte områder som var under pakistansk kontroll. Troppene ble trukket tilbake etter et halvt år.

Under krigen mellom India og Pakistan om Bangladesh, som brøt ut i 1971, foregikk det også kamper langs våpenhvilelinjen i Kashmir.

30 000 liv tapt

Siden 1989 har opprørernes kamp for å løsrive Kashmir fra India krevt over 30 000 liv og 200 000 mennesker er drevet på flukt.

Noen opprørsgrupper ønsker at Kashmir skal bli selvstendig, andre at det skal forenes med Pakistan.

Over 100 grupper har deltatt i opprøret, de fleste av dem har baser i Pakistan, og 15 er fremdeles aktive.

Hans Christian Ostrø.

Hans Christian Ostrø.

En islamsk opprørsgruppe bortførte og drepte nordmannen Hans Christian Ostrø i 1995 i det indisk-kontrollerte området av Kashmir.

India anklager Pakistan for å aktivt støtte opprørerne. Pakistan sier at landet ikke gir opprørerne noen hjelp, men at de selvfølgelig sympatiserer med målet, å forene hele Kashmir med Pakistan.

Atommaktene

Konflikten i Kashmir har historiske og religiøse røtter. Den er av verdenssamfunnet blitt betraktet som en litt fjern konflikt, men etter at både India og Pakistan fikk atomvåpen, er alvoret for utenverdenen blitt langt større.

Selv om de to atommaktene råder over raketter med mer begrenset rekkevidde, ville selvfølgelig en krig med atomvåpen innebære en katastrofe.

Det indiske parlamentet ble angrepet 13.desember.

Det indiske parlamentet ble angrepet 13.desember.

13.desember

Situasjonen mellom de to atommaktene har vært svært spent siden 13. desember da fem selvmordsaksjonister angrep den indiske nasjonalforsamlingen og drepte 14 mennesker.

India anklager de to kasjmirske separatistgruppene

Laskar-e-Taiba og Jaish-e-Mohammed for å ha stått bak angrepet.

Pakistan arresterte i romjula begge de to gruppenes ledere.

Kashmir er enda en gang kommet i søkelyset.

(Kilder: NTB, BBC, Store Norske)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.