Afghanistan - En rekke viktige mål ble rammet i det koordinerte storangrepet fra Taliban mot Kabul og andre afghanske byer søndag. - Foto: Ahmad Jamshid / Ap

En rekke viktige mål ble rammet i det koordinerte storangrepet fra Taliban mot Kabul og andre afghanske byer søndag.

Foto: Ahmad Jamshid / Ap

Afghansk politi: Kampene over i Kabul

Den siste opprøreren i angrepet mot Kabul ble mandag morgen drept. Kampene var dermed over etter 18 timer kraftig skyting, granatangrep og eksplosjoner i den afghanske hovedstaden.

Det ble i løpet av søndag og natt til mandag også meldt om angrep og kamper i tre andre afghanske provinser. Militante opprørere angrep flere av Afghanistans best bevoktede mål.

Mandag morgen kunne imidlertid forsvarsdepartementet melde av angriperne var nedkjempet, og at i alt 32 opprørere var drept, mens én var pågrepet. Også tre regjeringssoldater mistet livet under kampene, mens ti ble såret, ifølge en kunngjøring fra departementet.

Sprikende dødstall

Opplysningene om antall døde og sårede er imidlertid sprikende. Ifølge innenriksminister Bismillah Mohammadi krevde kampene i alt 47 liv, blant dem tre sivile, åtte soldater og 36 Taliban-opprørere. 40 soldater og 25 sivile ble dessuten såret, opplyser ministeren.

At det tok hele 18 timer å slå ned angrepet, forklarer han med at mange soldater og politifolk ble satt til å beskytte sivile i utsatte boligstrøk. Han sier også at flere av opprørerne hadde på seg burkaer da de var på vei til områdene de skulle angripe

Taliban

De koordinerte angrepene i Kabul startet sent søndag formiddag. Den afghanske nasjonalforsamlingen, flere utenlandske ambassader, NATOs hovedkvarter, et supermarked og et hotell var blant målene.

Tyskland og Japans ambassader ble truffet av raketter og granater, men ingen ble såret. I minst tre provinser øst i landet skjedde lignende angrep.

Taliban var raskt ute med å ta på seg ansvaret for aksjonen, og sa at gruppens våroffensiv nå er i gang. En talsmann sier angrepene ble gjennomført sammen med flere andre militante grupper.

Ifølge det afghanske innenriksdepartementet er det militante Haqqani-nettverket trolig involvert.

Harde kamper

Gjennom natten pågikk det harde kamper mellom sikkerhetsstyrker og opprørere som hadde forskanset seg i Kabuls grønne sone. NATO-helikoptre bisto med luftangrep mot væpnede menn som hadde gjemt seg på en byggeplass nær alliansens hovedkvarter og flere ambassader. En opprører befant seg dessuten inne i nasjonalforsamlingen.

Ni sivile skal ha blitt såret i løpet av kampene, men ingen skal ha blitt drept.

Den norske spesialstyrken som ble utplassert i Kabul i begynnelsen av april deltok sammen med afghansk politi i forsøket på å få kontroll over situasjonen.

Lederen for det norske forsvarets spesialoperasjoner fryktet at den uoversiktlige situasjonen kunne føre til at allierte skyter på hverandre, ifølge VG.

– En bekymring vi har når det er så mange forskjellige styrker fra ulike land og avdelinger, er at noen av våre egne skal skyte hverandre, sier brigader Torgeir Gråtrud, sjef for Forsvarsstabens spesialoperasjoner.

Skryt fra NATO

Angrepet i hovedstaden, som er blant de mest omfattende siste tiåret, viser at opprørerne fortsatt makter å ramme den tungt bevoktede diplomatiske sonen, selv etter over ti år med krig.

Men general John Allen, som leder NATOs internasjonale styrker i Afghanistan, hyller de afghanske sikkerhetsstyrkenes innsats.

– Jeg er enormt stolt over hvor raskt afghanske sikkerhetsstyrker svarte på søndagens angrep i Kabul. De var umiddelbart på plass, de var godt ledet og koordinerte, hevder Allen.

Flere medlemmer av den afghanske nasjonalforsamlingen skjøt tilbake mot talibanopprørere som angrep parlamentsbygningen søndag.

Kampsesong

PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken tolker offensiven som at Taliban ser på kommende sommer som en kampsesong.

– Dette viser at Taliban har utviklet kapasitet til å gjennomføre komplekse koordinerte angrep også i de mest sikre områdene av Afghanistan. Det er ikke godt nytt for noen. Det er nærliggende å tenke seg at Taliban har hatt tilgang på kunnskap utenfra, sa PRIO-direktør Harpviken til NTB søndag.

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)