Presidentkandidat Eva Joly - Søndag kveld innrømmet Joly at valgkampen ikke hadde vært spesielt lett, og at hun kanskje ikke var noen lett kandidat. - Foto: BERTRAND GUAY / Afp

Søndag kveld innrømmet Joly at valgkampen ikke hadde vært spesielt lett, og at hun kanskje ikke var noen lett kandidat.

Foto: BERTRAND GUAY / Afp

Eva Joly: – Jeg var kanskje ingen lett kandidat

Eva Joly antyder at hun ikke var den letteste presidentkandidaten for De grønne etter å ha fått kun 2 prosents oppslutning i det franske presidentvalget.

I en takketale til sine tilhengere innrømmer Joly at tiden er kommet for å ransake De grønnes valgkamp, og hun understreker at dette bør gjøres på en grundig måte.

– Jeg var kanskje ingen lett kandidat, sier hun etter nederlaget søndag kveld.

På forhånd hadde Joly håpet å få 5–6 prosent av stemmene. Nå slår hun fast at resultatet ikke innfrir forventningene til partiet.

– Sarkozy har splittet det franske folk

Samtidig langer hun ut mot president Nicolas Sarkozy og maner til innsats for å hindre at han blir gjenvalgt i annen valgomgang 6. mai.

– Det er en brennende plikt å sørge for at vårt demokrati kvitter seg med et maktapparat som i overdreven grad har vært opptatt av å forsvare private interesser, som ikke har behov for regler, som gang på gang har splittet det franske folk, sier Joly.

Hun sier også at den økonomiske krisen har gjort det vanskelig å forsvare miljøsaken. Samtidig påpeker hun at hun har måttet kjempe mot bakvaskelser og løgner og oppfordrer alle til å fortsette kampen.

– Når man forsvarer kloden, er det ingen grunn til å skamme seg. Tiden kommer, det er jeg sikker på, hvor velgerne kommer til oss for å forandre framtiden. Så takk til dere, og fra i morgen fortsetter vi kampen, sier Eva Joly.

(NTB)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.