Jobber på spreng for å løse gåten

«Kjære mor og far, jeg vil hjem. Hilsen Bjørn».

Brevet er sendt fra Grefsen sanatorium i 1955, fra en liten gutt rammet av en folkesykdom preget av skyld og skam.

Den lille lappen er utstilt ved Teknisk Museum, som et vitnesbyrd fra tiden da tuberkulose herjet Norge, skilte barn fra sine foreldre, og på det verste kostet 7000 mennesker livet i året. En tragedie vi forbinder med fortiden, men som på verdensbasis er blitt en kamp mot klokken.

I dag dør omlag 1,4 millioner mennesker av sykdommen hvert år. Kun HIV og aids tar flere liv. Likevel hører vi sjelden om sykdommen.

Les også: Tok opp kampen mot tuberkulose

De fattiges sykdom

– Et av problemene vi møter er at beslutningstakere i rike land tror at tuberkulose har forsvunnet, sier Nils Billo.

Nils Billo er avtroppende leder for den Internasjonale Unionen mot Tuberkulose og Lungesykdom i Paris. Organisasjonen ble opprettet i 1920 og jobber i over 70 land for å bekjempe tuberkulose og andre lungesykdommer.

Tuberkulose er i dag en sjelden sykdom i Norge. Bare vel 300 personer får diagnosen i året, og pasientene får behandling og overlever.

På verdensbasis er bildet et helt annet. Til tross for at sykdommen i sin enkleste form er fullt helbredelig, er den en massemorder internasjonalt. Årsaken til at den forbigår i stillhet er at 95 prosent av dem som dør av tuberkulose befinner seg i utviklingsland og hovedsaklig kommer fra fattige kår.

Aidssyke dør av tuberkulose

– Tuberkulose har ingen lobby fordi det er blitt de fattiges sykdom. HIV og aids derimot har en sterk lobby fordi mange som er rammet av den sykdommen er ressurssterke mennesker i rike land, forklarer Nils Billo.

Medisiner til behandling av HIV og aids har derfor vært i sterk utvikling i 20 år, mens tuberkulose-epidemien forbigår i stillhet. Det er oppsiktsvekkende i seg selv, for omlag halvparten av alle hivsmittede utvikler også tuberkulose.

Tuberkulose er i dag hovedårsak til dødsfall blant mennesker som lever med hiv i utviklingsland, i følge Verdens helseorganisasjon, WHO.

London tuberkulose-hovedstad

Økt reisevirksomhet og migrasjon har ført bakterien tilbake til Vesten. London referes nå til som «TB-hovedstad» i Europa, med over 3000 tilfeller.

Den britiske regjeringens medisinske leder. Professor Dame Sally Davies, har beskrevet epidemien som en «tikkende bombe» og mener resistente bakterier utgjør en like stor trussel for rikets sikkerhet som terrorisme.

Skal sykdommen stanses må innsatsen i utviklingsland trappes opp, og arbeidet med å finne en ny vaksine og medisiner trappes opp. Hvis ikke kan følgene bli katastrofale, advarer ekspertene.

• Les: Folkehelsa: Fant sjette tilfelle av tuberkulose knyttet til danseskolen Bårdar

I land som Malawi og Zambia har det vært en femdobling av TB-tilfeller de siste 20 årene og 70 til 80 prosent av pasientene er også HIV positive.

Settes på hestekur i to år

I sin enkleste form kan tuberkelbakterien kureres med en seks til åtte måneder lang antibiotikakur, men pasienten kan bli nødt til å gå på en to år lang «hestekur» dersom man er smittet med bakterier som er motstandsdyktige, såkalt resistente, mot de vanligste medikamentene.

I praksis betyr det at pasientene ikke kan forlate stedet de bor på minst to år, men må være tilgjengelig hver eneste dag for å vise at de faktisk tar medisinen sin.

Denne typen behandling, direkte observert behandling (DOT), er i tråd med internasjonale anbefalinger.

Finnes ingen kur

– Vi var med på å utvikle denne strategien som altså innebærer at helsepersonell kontrollerer at pasienten tar sine medisiner hver dag i hele behandlingsperioden, forklarer Nils Billo.

DOT er avgjørende både for å sikre at pasienten helbredes, men også for å forhindre at avbrutt medisinering gir bakterien en sjanse til å vokse seg sterkere og ta ny form.

Det er nemlig slik den ekstremt resistente varianten, «extensively drug resistant tuberculosis», XDR-TB har oppstått. For pasientene rammet av denne finnes det ingen kur.

BCG-vaksinen utgått på dato

Nordmenn flest kjenner BCG-vaksinen, som har vært viktig i forebygging av tuberkuloseepidemien i Norge.

– Det få er klar over er at BCG-vaksinen har liten forebyggende effekt for den voksne og arbeidsføre delen av befolkningen, sier Kari Stoever, viserpresident for utenrikssaker i Aeras.

Aeras er et globalt, ikke-statlig initiativ som på idealistisk grunnlag jobber for utviklingen av nye tuberkulosevaksiner. Med hovedkontor i Washington D.C. samarbeider med andre aktører på området i Østerrike, Belgia, Danmark, Tyskland, India, Japan, Nederland, Sør-Afrika, Sverige, England, Norge og USA.

– Det er over 80 år siden BCG-vaksinen ble utviklet og først de siste 20 årene er forsøket på å forbedre denne vaksinen trappet opp, påpeker Kari Stoever.

Målet til Aeras er å utvikle en ny og mer effektiv vaksine som kan beskytte mot alle former for TB. De ønsker også at vaksinen skal være trygg å ta for mennesker med hiv. Målet er å få en ny vaksine klar for distribusjon på markedet allerede i 2016. Hvis ingen når målet kan følgene være katastrofale.

Tuberkulose kostet New York dyrt

I 1990 kostet et tuberkuloseutbrudd i New York byen én milliard dollar å kontrollere.

– Å behandle multiresistent tuberkulose (MDR-TB) koster nå opp mot 250.000 dollar per pasient i USA, så det er enorme samfunnskostnader knyttet til sykdommen og avgjørende at vi lykkes med å finne en vaksine fort, sier Kari Stoever.

BCG fungerer kun forebyggende for barn, mot at de utvikler tuberkulose. Barn kan likevel bli smittet og eventuelt utvikle sykdom senere i livet. I voksen alder kan de utvikle tuberkulose blant annet på grunn av nedsatt immunforsvar ved hiv eller generell fattigdom.

– Dette er en global epidemi, ingen av oss er trygge. Det kan ta lang tid, men dersom vi ikke utvikler en ny vaksine i dag, hvordan vil dette se ut om ti, femten år? spør Kari Stoever.

Norge støtter GAVI (Global Alliance for Vaccine Initiative) med omtrent én mrd. norske kroner i året. Denne alliansen distribuerer eksisterende vaksiner, men har ikke som målsetting å satse på utvikling av en ny tuberkulosevaksine.