Oscar-filmen "A separation" - Oscar-vinneren 'A separation' har vist israelerne at det iranske folkets hverdag likner deres egen. Her er hovedrolleinnehaverne Leila Hatami (t.h.) og Peyman Moadi som spiller ekteparet i filmen. - Foto: Habib Majidi / Ap

Oscar-vinneren 'A separation' har vist israelerne at det iranske folkets hverdag likner deres egen. Her er hovedrolleinnehaverne Leila Hatami (t.h.) og Peyman Moadi som spiller ekteparet i filmen.

Foto: Habib Majidi / Ap

Israelsk innblikk i iransk hverdag

Israelere går mann av huse for å se årets beste utenlandske Oscar-film – fra fiendelandet Iran.

Til daglig er Israel og Iran bitre fiender. Irans president Ahmedinejad vil slette Israel fra kartet. Statsminister Netnanyahu truer nesten daglig med israelske angrep mot Irans kjernefysiske anlegg.

En film har overraskende bygget en bro mellom det israelske og det iranske folk.

Selv om Israel tapte årets kamp om Oscar for beste utenlandske film mot nettopp Iran, strømmer israelere til kinoene for å se den iranske vinnerfilmen «Nader og Simin – et brudd».

Konkurrerte om Oscar

Siden 1956 har Israel vært nominert hele 10 ganger for beste utenlandske film,
men har aldri vunnet. I år hadde de håpet å ta seieren hjem med statuetten for filmen "Fotnote".

Men det var Iran som vant, og tok dermed sin aller første Oscar-statuett i år.

Filmplakaten til A separation - Den engelske versjonen av filmplakaten til 'A separation'

Den engelske versjonen av filmplakaten til 'A separation'

Filmen forteller historien til Nader og Simin, et velutdannet ektepar, godt plassert i Teherans øvre middelklasse. Hun vil forlate Iran. Men han vil ikke bli med henne til Vesten, hans gamle far har Alzheimer og greier seg ikke selv.

Symboltungt hindrer dermed en gammel mann uten kontakt med virkeligheten hele familien i å leve et normalt liv. Familien faller mer og mer fra hverandre mens den kjemper med å balansere dagliglivet i Teheran mot behovet og fristelsen til å reise fra det undertrykkende samfunnet.

Filmen viser også motsetningen mellom utdannede, sekulære iranerne og gudfryktige fattige. Og dette har tydelig truffet mange israelere hjemme.

– Drukner i krigssnakk

Filmregissør Asghar Farhadi var svært glad for at landet hans fikk oppmerksomhet for noe annet en regimets politikk da han takket Hollywood:

– Vår rike og fantastiske kultur forsvinner i krigsretorikken, sa Farhadi i sin takketale.

– Vi iranere respekterer alle andre folk og sivilisasjoner, forsikret han.

I Israel hører folk bare om Iran som en trussel mot den jødiske statens eksistens. Statsminister Benjamin Netanyahu omtaler president Ahmedinejad som en ny Adolf Hitler.

Like fullt har mange kinoer i Israel satt opp den iranske filmen, og til filmoperatørenes store overraskelse strømmer folk til for å se den. For folk er nysgjerrige på hverandre.

– Stadig flere har hørt om filmen, og ryktet går fra munn til munn. Det er ganske uventet, sier sjefen for Lev-kinoene i Israel.

Likner hverandre

En kinogjenger sier til The Guardian at iranske byråkrater tydeligvis ikke oppfører seg noe bedre enn de israelske.

– Jeg elsket filmen. Jeg ønsket bare å se hvordan vanlige folk i Iran lever, sier en annen.

Iranskfødte Rivka Cohen emigrerte til Israel for 63 år siden. Hun så filmen, og er overrasket over at iranere har fått vaskemaskin og kjøleskap.

Det kan være verdifullt å oppdage at fienden likner mye på en selv.

– Etter å ha sett filmen, vil israelerne innse at folk i Iran lever et liv som likner på deres, og at iranere også har trøbbel og problemer, sier den israelske filmkritiker Yair Raveh.

– Spenningen mellom Iran og Israel foregår på regjeringsplan. Folk er mer opptatt av jobb og hverdagsliv, sier Raveh.

Hyllet og utskjelt hjemme

Asghar Farhadi - Regissør Asghar Farhadi sa til Oscar-publikummet at persisk kultur er en fredskultur. - Foto: BARBARA SAX / Afp

Regissør Asghar Farhadi sa til Oscar-publikummet at persisk kultur er en fredskultur.

Foto: BARBARA SAX / Afp

Filmen bringer dermed iranske hverdagsmennesker og deres liv nærmere både israelerne og oss andre.

Det iranske presteregimet hyllet Irans første Oscar som en seier over Israel. Myndighetene planla også en seremoni i Teheran for å feire regissør Asghar Farhadi og hans Oscar-statuett.

Men rett før Oscar-showet kom statlig iransk TV med kritkk av filmen, og hevdet at den ydmyket den islamske republikken. Det var akkurat dette negative bildet av Iran Vesten ønsket å se, ble det hevdet – splittelse og uenighet iranere imellom.

Og mandag denne uka ble den varslede feiringen avlyst uten forklaring, meldte iranske medier.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.