Oscar-filmen "A separation" - Oscar-vinneren 'A separation' har vist israelerne at det iranske folkets hverdag likner deres egen. Her er hovedrolleinnehaverne Leila Hatami (t.h.) og Peyman Moadi som spiller ekteparet i filmen. - Foto: Habib Majidi / Ap

Oscar-vinneren 'A separation' har vist israelerne at det iranske folkets hverdag likner deres egen. Her er hovedrolleinnehaverne Leila Hatami (t.h.) og Peyman Moadi som spiller ekteparet i filmen.

Foto: Habib Majidi / Ap

Israelsk innblikk i iransk hverdag

Israelere går mann av huse for å se årets beste utenlandske Oscar-film – fra fiendelandet Iran.

Til daglig er Israel og Iran bitre fiender. Irans president Ahmedinejad vil slette Israel fra kartet. Statsminister Netnanyahu truer nesten daglig med israelske angrep mot Irans kjernefysiske anlegg.

En film har overraskende bygget en bro mellom det israelske og det iranske folk.

Selv om Israel tapte årets kamp om Oscar for beste utenlandske film mot nettopp Iran, strømmer israelere til kinoene for å se den iranske vinnerfilmen «Nader og Simin – et brudd».

Konkurrerte om Oscar

Siden 1956 har Israel vært nominert hele 10 ganger for beste utenlandske film,
men har aldri vunnet. I år hadde de håpet å ta seieren hjem med statuetten for filmen "Fotnote".

Men det var Iran som vant, og tok dermed sin aller første Oscar-statuett i år.

Filmplakaten til A separation - Den engelske versjonen av filmplakaten til 'A separation'

Den engelske versjonen av filmplakaten til 'A separation'

Filmen forteller historien til Nader og Simin, et velutdannet ektepar, godt plassert i Teherans øvre middelklasse. Hun vil forlate Iran. Men han vil ikke bli med henne til Vesten, hans gamle far har Alzheimer og greier seg ikke selv.

Symboltungt hindrer dermed en gammel mann uten kontakt med virkeligheten hele familien i å leve et normalt liv. Familien faller mer og mer fra hverandre mens den kjemper med å balansere dagliglivet i Teheran mot behovet og fristelsen til å reise fra det undertrykkende samfunnet.

Filmen viser også motsetningen mellom utdannede, sekulære iranerne og gudfryktige fattige. Og dette har tydelig truffet mange israelere hjemme.

– Drukner i krigssnakk

Filmregissør Asghar Farhadi var svært glad for at landet hans fikk oppmerksomhet for noe annet en regimets politikk da han takket Hollywood:

– Vår rike og fantastiske kultur forsvinner i krigsretorikken, sa Farhadi i sin takketale.

– Vi iranere respekterer alle andre folk og sivilisasjoner, forsikret han.

I Israel hører folk bare om Iran som en trussel mot den jødiske statens eksistens. Statsminister Benjamin Netanyahu omtaler president Ahmedinejad som en ny Adolf Hitler.

Like fullt har mange kinoer i Israel satt opp den iranske filmen, og til filmoperatørenes store overraskelse strømmer folk til for å se den. For folk er nysgjerrige på hverandre.

– Stadig flere har hørt om filmen, og ryktet går fra munn til munn. Det er ganske uventet, sier sjefen for Lev-kinoene i Israel.

Likner hverandre

En kinogjenger sier til The Guardian at iranske byråkrater tydeligvis ikke oppfører seg noe bedre enn de israelske.

– Jeg elsket filmen. Jeg ønsket bare å se hvordan vanlige folk i Iran lever, sier en annen.

Iranskfødte Rivka Cohen emigrerte til Israel for 63 år siden. Hun så filmen, og er overrasket over at iranere har fått vaskemaskin og kjøleskap.

Det kan være verdifullt å oppdage at fienden likner mye på en selv.

– Etter å ha sett filmen, vil israelerne innse at folk i Iran lever et liv som likner på deres, og at iranere også har trøbbel og problemer, sier den israelske filmkritiker Yair Raveh.

– Spenningen mellom Iran og Israel foregår på regjeringsplan. Folk er mer opptatt av jobb og hverdagsliv, sier Raveh.

Asghar Farhadi - Regissør Asghar Farhadi sa til Oscar-publikummet at persisk kultur er en fredskultur. - Foto: BARBARA SAX / Afp

Regissør Asghar Farhadi sa til Oscar-publikummet at persisk kultur er en fredskultur.

Foto: BARBARA SAX / Afp
Hyllet og utskjelt hjemme

Filmen bringer dermed iranske hverdagsmennesker og deres liv nærmere både israelerne og oss andre.

Det iranske presteregimet hyllet Irans første Oscar som en seier over Israel. Myndighetene planla også en seremoni i Teheran for å feire regissør Asghar Farhadi og hans Oscar-statuett.

Men rett før Oscar-showet kom statlig iransk TV med kritkk av filmen, og hevdet at den ydmyket den islamske republikken. Det var akkurat dette negative bildet av Iran Vesten ønsket å se, ble det hevdet – splittelse og uenighet iranere imellom.

Og mandag denne uka ble den varslede feiringen avlyst uten forklaring, meldte iranske medier.

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Menneskene som omgikk den tyranniske diktatoren som hersket i Libya i 40 år, forteller om den voldelige og noen ganger sårbare mannen de arbeidet for. (Mad Dog: Inside the Secret World of Muammar Gaddafi)
Fr. dokumentar. Ukrainas politiske historie er preget av ekstreme hendelser og kaos. Russland tok tidlig kontrollen, og Stallin henrettet sju millioner mennesker. Etter Sovjetstatens oppløsning har ikke landet klart å samle seg. Orangerevolusjonen i 2004 slo feil, og en anti-orangerevolusjon fikk Viktor Janukovitsj stemt inn som president. (Ukraine, from Democracy to Chaos)
Da. dokumentar. Finnes det barnearbeid og -slaveri i Elfenbenskysten? Da sjokoladeindustrien fikk beskyldninger rettet mot seg, ble det igangsatt tiltak for å motarbeide trafficking og bygge opp skoler for barna i landet. Men hvor mye er egentlig blitt gjort? Miki Mistrati ville se selv. Han fant ut at forholdene er verre enn han fryktet. (Lyssky Chokolade)

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)