Vil forby ordet nazi i Israel

Det er den folkevalgte Shimon Ohayon fra det nasjonalistiske regjeringspartiet Israel Beiteinu som står bak forslaget.

– Ytringsfriheten har krysset alle grenser nå, og vi må beskytte oss mot uansvarlige ytringer som skader folk, mener Ohayon.

Det er særlig Israels holocaustoverlevende han vil beskytte fra stadig å bli minnet om nazismens Europa.

Om loven vedtas, vil det også bli forbudt å si at man støtter nazistenes mål og å beklage at nazistene ikke oppnådde det målet.

Bare i undervisning, dokumentasjon og forskning skal man kunne anvende nazi-ordet og andre uttrykk og effekter fra holocaust.

Opphetet debatt

– La oss kaste Jerry Seinfeld i fengsel, skriver Itay Segal i avisen Yediot Ahronot, og viser til Seinfeld-episoden der Jerry og George snakker om en morsk gatekjøkkensjef som lager supper.

I Seinfeld kaller de ham «soupnazi», suppenazisten.

• Se: Seinfeld Soupnazi

– Vi kan ikke si det ordet, vi kan ikke gå med stripete pyjamas fordi det kan minne noen om en konsentrasjonsleir og vi kan ikke fortelle vitser med hentydning til nazitiden, skriver en oppgitt Segal.

Og hva med den populære musikalen «Springtime for Hitler»? Skrevet av jødiske Mel Brooks?

– Vær smart, meld deg inn i nazipartiet, synger artistene i Broadway-musikalen, bedre kjent under navnet «The Producers». «Springtime for Hitler» ble for drøyt også i New York.

Skal den også forbys, spør man seg i Israel.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Nazirop i demonstrasjoner

Meningen med loven er å forby demonstranter å rope «nazist» til politi og soldater.

Myndighetene vil også ha slutt på at misfornøyde israelere og ultraortodokse jøder tar på seg kopier av fangedrakter fra Auschwitz med gule davidsstjerner i forbindelse med demonstrasjoner.

Sannsynligvis ønsker også Netanyahu-regjeringen å stanse beskyldningene fra venstresiden om at myndighetene «opptrer som nazister» mot palestinerne og afrikanske asylsøkere.

Men også Israels høyreside har brukt symboler fra nazitiden for å angripe politiske motstandere.

Statsminister Yitzhak Rabin fra Arbeiderpartet ble fremstilt som en nazisoldat. Og opptaket av den unge bosettergutten som roper «nazist» til IDF-soldater som tvangsflytter bosettere på den okkuperte Vestbredden i 2007, husker alle.

– Nazister! Hitler er stolt av dere! Ja, du er en nazist, ropte tenåringen til en soldat da flytteaksjonen startet.

Graffiti av typen «om Hitler ikke hadde eksistert hadde sionistene oppfunnet ham», som noen nylig skrev utenfor holocaustmuseet Yad Vashen i Jerusalem, skal selvsagt også forbys.

– Om loven skal beskytte holocaustoverlevende, hvorfor kommer den først nå? spør journalist i avisen Haaretz, Allison Kaplan Sommer.

I en undersøkelse i avisen uttrykte 92 prosent av de holocaustoverlevende at helt andre saker var viktige for dem, først og fremst er de misfornøyd med at de ikke får den pensjonen politikerne har lovet dem og heller ikke gode nok helsetjenester.

Passende å si nazi

– Noen ganger passer det å si nazist, skriver den israelske forfatteren Etgar Keret i The New York Times.

– Som sønn av holocaustoverlevende synes jeg det er opprørende og støtende å høre folk rope «nazist» til en soldat eller politimann de misliker.

Men Etgar Keret forteller videre om sin far som under et besøk i Norge av noen nordmenn ble kalt «kike», et nedsettende ord for jøde.

– Min far ropte «nazist» tilbake. For noen ganger er nazist det rette ordet, mener Keret.

Slutt å skremme

– La oss først forby voksne å fortelle barn alle skrekkhistoriene fra holocaust, og la oss stanse hjernevaskingen av ungdom som besøker tilintetgjørelsesleirene, skriver Haaretz’ Benny Ziffer.

Han mener holocaust blir brukt og misbrukt som politisk og psykologisk skremsel i landet.

Mens kommentatoren Anshel Pfeffer minner om at politiske motstandere i Israel, både fra venstre og fra høyre, til alle tider har skjelt hverandre ut for å opptre som nazister.

Israels første statsminister David Ben Gurion omtalte i sin tid den senere Nobel fredsprisvinneren Menachem Begin som «en Hitler-aktig type».

De siste årene har nåværende statsminister Benjamin Netanyahu omtalt Irans forrige president Mahmoud Ahmadinejad som «vår tids Hitler», og dagens Iran som «Tyskland i årene 1938-1939».

Ville Benjamin Netanyahu risikere fengsel med den nye loven for å score politiske poeng på å nøre opp under israeleres frykt ved å true med at et nytt holocaust står for døren?

Hvordan og hvem som skal håndheve en slik lov i et samfunn der de fleste debatter er opphetet, er derfor et annet spørsmål mange stiller seg.

I en første votering i Knesset fikk lovforslaget støtte fra 44 av nasjonalforsamlingens 120 representanter, mens 17 stemte imot. Nå skal forslaget til behandling igjen og det gjenstår å se hva utfallet blir.