Irans utenriksminister til NRK: Vi har gjort god framgang

Om tre uker utløper fristen for å få i stand en avtale om Irans atomprogram. Sentral i forhandlingene er Irans utenriksminister Mohammed Zarif.

– Vi har forsøkt å vise fleksibilitet og politisk vilje for å nå fram til en forståelse som tar for seg de to områdene som vi snakket om i Genève. Det er at Irans atomprogram vil forbli fredelig og normalisere situasjonen ved å oppheve alle sanksjoner. Vi mener vi har gjort god framgang og vi kan fortsatt gjøre noe mer framgang for å løse dette, sier Zarif til NRK etter et møte med utenriksminister Børge Brende.

• Les: Brende: Iran sitter på nøkkelen til en Syria-løsning

Brende møtte presidenten

Brende traff også Irans president Hassan Rouhani. Begge de to iranske lederne har investert mye politisk vilje og kapital i få på plass en avtale og Brende sier han har hatt gode samtaler.

– Iran må vise i praksis at de ikke har ønsker om å bruke kjernekraft til militære formål og etter samtalene i dag er jeg mer optimistisk enn før jeg kom at det er en reell vilje til å komme i mål, sier Brende.

Fristen som forhandlerne nå styrer etter er den 24. november. USAs utenriksminister John Kerry skal treffe Zarif senere denne uka og det er nå mye som peker på at alle parter er interessert i og trenger en slik avtale.

– Både fra EU og USA er det en genuin interesse i å komme fram til en avtale, sier Brende.

• Les: Brende reagerte kraftig på dødsdom

Håper på en avtale

Irans økonomi lider av kombinasjonen lave oljepriser og et strengt sanksjonsregime. Blant folk flest er det mange som stemte på president Rouhani fordi han kom med løfter om å åpne opp mot omverdenen. Tannlege og forsker Mohammed Kashnevistan er en av dem som håper det blir en avtale.

– Definitivt. Det ville vært veldig bra med en avtale. For i alle livets aspekter og uansett hvilket yrke de har ville det hjulpet. Vi trenger kommunikasjon med verden og en avtale ville gjøre det lettere for industrien og forskning, sier han og sier at særlig sanksjonene mot bankvesenet gjør livet vanskelig.

Men det er også sterke motkrefter og mistenksomhet, både i USAs Kongress og blant de mer konservative politikerne i Iran.