Iraks kristne rømmer fra ISIL

Ungdomslivet går tilsynelatende normalt på en kafe i den irakiske byen Al Qosh, som ligger i den kurdiskstyrte delen av Irak.

Kafeen er full av ungdom som spiller kort, røyker vannpipe eller tar et slag biljard. Men på fjernsynet i bakgrunn har kanalen som en gang viste musikkvideoer dramatisk endret karakter.

Videoene de viser nå er sanger som hyller den irakiske hæren og politiet. Det er menn som marsjer, helikopter i luften og soldater som arresterer en mann i en lang hvit kjortel – eller dishdasha – som er typisk på den irakiske landsbygda.

– Dette er sanger som er bra for å skremme terroristene, men for meg er de bare underholdning sier Fideh Rabba, som er inne i sitt siste år på videregående skole.

• Les: Taper for ISIL på bakken – vinner på internett

Konfliktens røtter

Det pågår en voldsom mobilisering fra myndighetenes side for å slå tilbake mot den sunniekstremistiske opprørsgruppen ISIL, og propanda-apparatet går på høygir.

Etter den katastrofale uka for Iraks statsminister Nouri al-Maliki da hele hæren nord i landet kollapset, mobiliserer de nå på religiøs tilhørighet.

Sjiamuslimer over hele landet blir bedt om å melde seg til frivillig tjeneste for å styrke regjeringshæren og forsvare hovedstaden Bagdad og de hellige sjiastedene sør i landet.

• Les: USA sender 300 militære rådgivere til Irak
• Les: Iran klare til å hjelpe Irak

Propagandavideoene viser den moderne hæren ispedd korte klipp med historiske scener som speiler tilbake på den sjiamuslimske arven, for eksempel et innklipp av krigere fra det 700. århundre som skyter piler mot en vannsekk.

Dette spiller tilbake på Husseins martyrdom utenfor Karbala, hvor profeten Mohammeds barnebarn ble forsøkt tørstet ut og tvunget til å overgi seg til kalifen Yazid av Damaskus. Han nektet og valgte i stedet å slåss og dø i kamp mot overmakten.

Det er ett av de viktigste øyeblikkene i sjiamuslimsk historie, og speiler den dag i dag deres følelse av undertrykkelse under sunnimuslimsk herredømme.

Gutta på kafeen er ikke en del av denne pågående striden, de tilhører alle den kristne minoriteten og Fadi snakker gammelsyrisk.

– For meg og for alle oss her som er kristne, er dette en skremmende situasjon, sier Fadi.

• Les: «De vil drepe meg slik de har drept andre»

Lang historie

Den kristne historien i Irak er lang. Her er fantes noen av de første kristne menighetene, og Hormizd-klosteret ble etablert allerede på 600-tallet.

I klosteret finnes graver som stammer fra mongolenes herjeringer, og i gangene søkte kristne munker og eremitter fysisk trygghet og åndelig fred.

I dag ligger Hormizd-klosteret forlatt, det er under oppussing blir vi fortalt, og det som er igjen av kristne munker og prester oppholder seg lenger nede i dalen.

Der treffer vi etter hvert Gabriel Georgis Toma, prest i Notre-Dame des Semences.

Det er med stor bitterhet Toma tenker på hva som har hendt etter den amerikanske invasjonen i 2003.

– Som vi vet så kom de i demokratiets, frihetens og fredens navn, men de gjorde ingenting for det irakiske folk, sier Toma.

Selv etter amerikanerne forlot landet, ble det ikke bedre. I stedet fortsatte irakere å slåss innbyrdes. Det er spesielt rivaliseringen og hevngjerrigheten mellom sjiaer og sunnier som går hardt utover samfunnet og sivilbefolkningen.

Toma mener likevel at USA bør hjelpe med å finne løsninger på dagens problemer i Irak.

– Jeg sier ikke at de skal komme tilbake å ødelegge Irak, men det er mange måter de kan bidra til å løse dette problemet og skape fred for det irakiske folk, sier Toma.

Den irakiske regjeringen har heller ikke gjort nok for landets befolkning, mener presten.

– Regjeringen til Maliki burde gjøre mer for folk, som den kurdiske regjeringen gjør for kurdiske folk. Men alt håp er ute, sier Toma.

• Les: – USA har bedt Maliki om å trekke seg

Få kristne igjen

Tusenvis av kristne har forlatt landet i stort antall de siste årene, i frykt for de militante og ekstremistiske islamistgruppene som har vokst frem på begge sider.

De som valgte å bli, søker nå tilflukt i de tre kurdiskstyrte provinsene. De har flyktet fra områdene hvor ytterliggående sunnimuslimske grupper har tatt kontrollen.

Presten Toma syns det er vanskelig å se for seg en total utdrivelse av kristne fra Mosul.

– Det er vanskelig å tenke seg Mosul uten kristne fordi Mosul har alltid hatt kristne og muslimer som har levd i fred. Det har vært friksjoner, men likevel har de levd i fred med hverandre, sier Toma.

En mann vi treffer i Al Qosh tok med seg familien og flyktet fra Mosul idet ISIL var på vei inn i byen.

– Natten da Mosul falt pakket vi det vi hadde for hånden og dro på morgenen. Vi visste ikke hvor vi skulle, men tok veien som var åpen og dro til Al Qosh, sier «Josef».

I frykt for gjengjeldelse ber han om å være anonym.

– ISIL og de andre salafistgruppene sier vi er vantro, og derfor kan kutte strupen på oss og drepe oss. Det er det vi er redde for. De kan ta kvinnene og voldta dem, forteller «Josef».

• Les: Legger ut skrytebilder av fangehenrettelser
• Les: Abu Bakr al-Baghdadi – nådelaus krigar og dyktig strateg

Familien hans har bodd i millionbyen, som landets nest største, i minnelige tider. Men dette er ikke første gangen familien har måtte flykte, men fjerde eller femte gangen.

Nå frykter han at de aldri vil få komme tilbake.

– Jeg tror ikke det er flere kristne igjen i Mosul, i hvert fall ikke i områdene hvor det er kamper og religiøs strid. Jeg tror ikke de kristne kommer til å dra tilbake, sier «Josef».

• Les: Vil ha al Baghdadi – død eller levende

Veien videre for «Josef» er uviss. Sammen med tre andre familier bor han i en toromsleilighet utlånt av kirken.

– Jeg håper på kunne emigrere slik som onkelen min som nå er i Australia, sier han.

– Verre hvis vi splittes

I hovedstaden Bagdad mobiliserer myndighetene sjiamuslimene til krig mot sunnimuslimene, mens kurderne allerede har rykket inn i områder de mener historisk sett er deres, slik som oljerike Kirkuk.

Det mangler ikke på spådommer om Iraks endelikt. Men trass dette er ikke tanken om et samlet Irak helt død.

• Irakisk professor til NRK: – Krigen vil ende med et delt Irak

Fadi Rabban har en fotballskjorte med et irakisk flagg på brystet.

– Jeg er redd for at hvis landet blir oppsplittet, så blir situasjonen enda verre, sier han.