– Jeg følger med på Afrikamesterskapet fordi jeg vil lære noen triks, sier den 12 år gamle spissen John som ser alle kampene på TV.
I Kawangware, et av Nairobis største slumområder, bor 600 000 mennesker tett. Gutta har dratt til et brunsvidd, humpete jorde rett fra skolen og spiller i skoleuniformene, med skjorta på snei, i lav kveldssol.
Forbildene deres er stjernespillerne som er flydd inn fra Europa for å delta i Afrikamesterskapet:
– Jeg har lyst til å spille for Manchester United. Du kan se at de som spiller der, har det skikkelig gøy, også tjener de millioner på millioner, sier John.
Lagkameraten Ian er midtbanespiller med et våkent blikk for det som skjer på banen. Han sier at han ikke er opptatt av pengene, men at han gjerne vil utvikle seg selv:
– Min drøm er å spille på landslaget til Kenya.
Treneren Dedan Odhambo med spissen John.
Foto: Christine Præsttun / NRKMesterskapet der alt kan skje
Det er ingen selvfølge at mesterskapet ble noe av. Marokko trakk seg som vertsnasjon grunnet frykt for ebolaepidemien. Ekvatorial Guinea overtok, selv om dette landet egentlig ble disket i kvalifiseringen for å ha brukt en spiller som ikke hadde papirene i orden.
- LES OGSÅ:
Det er helt åpent hvilken nasjon som vinner. Egypt har vunnet flest ganger, Nigeria vant for to år siden. Begge røk ut i kvalifiseringen. Kenya klarte ikke å kvalifisere seg i år heller, så treneren til gutta, Dedan Odhambo, håper at Ghana vinner hele turneringen:
– Jeg heier på Ghana fordi jeg elsker spillestilen til laget. Den er underholdende og ikke taktisk.
Dedan er lidenskapelig tilhenger av denne idretten som kom til kontinentet med koloniherrene for over hundre år siden. Ifølge en god, gammel myte hadde Dr. Livingstone med seg tre ting da han kom hit for å finne Nilens kilde: Et medisinskrin, en bibel og en fotball.
– Jeg skulle ønske du hadde sett dem for ett år siden. Da var de magre gutter, men nå har de vokst, både fysisk og mentalt, sier treneren til 12-åringene i slummen i Nairobi.
