Sydpolen - Et forslag om total beskyttelse av havet rundt Sydpolen er 
stoppet av Russland, Ukraina og delvis Kina.Reuters/NTB scanpix

Et forslag om total beskyttelse av havet rundt Sydpolen er stoppet av Russland, Ukraina og delvis Kina.

Foto: Reuters/NTB scanpix

Ingen enighet om totalbeskyttelse av Antarktis

Forsøket på å skape verdens største maritime verneområdet i Sørishavet i Antarktis mislyktes tirsdag på grunn av motstand fra flere land.

Kommisjonen for bevaring av Antarktis' maritime levende ressurser (CCAMLR), et organ bestående av 24 land og EU, diskuterte på et møte i Bremerhaven i Tyskland to forslag om å frede områder rundt Sydpolen.

Mer enn 10.000 ulike arter lever i Sørishavet i Antarktis. Blant annet pingviner, sjøfugl, hval, sel, fisk, plankton, blekksprut og ikke minst er det et yrende liv på havbunnen.

De fredede sonene skulle innebære nærmest totalforbud mot menneskelig aktivitet, bortsett fra vitenskapelig virksomhet.

Ingen enighet

To forslag ble altså vurdert. Et fra Australia, Frankrike og EU, som vil ha verneområde i Øst-Antarktis. New Zealand og USA foreslo tilsvarende i Rosshavet.

Det var ventet at Russland, med støtte fra Ukraina ikke ville godta noen av forslagene.

Slik ble det også, med delvis støtte fra Kina. De tre landene uttrykte bekymring for om kommisjonen ikke hadde juridisk rett til å etablere slike soner.

– Basert på dokumentasjonen som Russland la frem kan det virke som de ikke ønsker at USA og New Zealand skal bestemme hvilke områder det kan fiskes i, sier lederen for Tysklands CCAMLR delegasjon, Walter Duebner til nyhetsbyrådet Reuters.

Artikkelen fortsetter under bildet

Forslag til verning av havområder - De to store havområdene som ble foreslått vernet i Sørishavet. NRK

De to store havområdene som ble foreslått vernet i Sørishavet.

Foto: NRK

Må bli enige

Også Norge har fått kritikk for ikke å ha gjort nok for at å verne området. Fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet er leder for den norske delegasjonen på CCAMLR-møtet i Bremerhaven.

– Dette var ikke en avstemning, men en et møte der alle måtte være enige om disse verneområdene for at de skal kunne innføres, sier Skagestad til NRK.

Innvendingene under tirsdagens møte fører til at forslaget settes på en venteliste fordi det er nødvendig med konsensus om det som kalles verdens største havreservat skal bli en realitet.

Odd Gunnar Skagestad - Fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet. - Foto: Eivind Molde / NRK

Fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet.

Foto: Eivind Molde / NRK

Ettersom partene ikke kom til enighet, er det varslet et nytt møte i oktober.

– Der får vi en ny mulighet til å diskutere dette, og komme til en avgjørelse. Temaet vil partene i CCAMLR diskutere uformelt i tiden frem mot møtet i oktober.

– Var Norge positive under møtet til å verne disse områdene?

– Norge har gjort det klart helt fra starten om at vi måtte ha råd fra forskere rundt dette temaet. Tilbakemeldingene har vært uklare, sier Skagestad.

– Et stort tap

CCAMLR har arbeidet med planer om verneområde i Sørishavet i over ti år. Heller ikke da partene møttes i november i fjor klarte de å bli enige om en avtale.

Flere miljøvernorganisasjoner har gått sammen for å kjempe for at et verneområde i Sørishavet opprettes. Tirsdag ble drømmen knust.

– Vi savner en reel mulighet til å beskytte noen av de mest uberørte havområdene på jorden. Dette er et stor tap for økosystem og det internasjonale samfunnet, sier Andrea Kavanagh, i organisasjonen Southern Ocean Sanctuaries Campaign til Reuters.

Forpliktelser

FN har forpliktet seg til å klassifisere ti prosent av verdens kystområder og hav som verneområder etter 2020. Det er opp fra to prosent i dag.

En enighet i CCAMLR tirsdag ville doblet mengden vernet hav.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)