Kommisjonen for bevaring av Antarktis' maritime levende ressurser (CCAMLR), et organ bestående av 24 land og EU, diskuterte på et møte i Bremerhaven i Tyskland to forslag om å frede områder rundt Sydpolen.
Mer enn 10.000 ulike arter lever i Sørishavet i Antarktis. Blant annet pingviner, sjøfugl, hval, sel, fisk, plankton, blekksprut og ikke minst er det et yrende liv på havbunnen.
De fredede sonene skulle innebære nærmest totalforbud mot menneskelig aktivitet, bortsett fra vitenskapelig virksomhet.
Ingen enighet
To forslag ble altså vurdert. Et fra Australia, Frankrike og EU, som vil ha verneområde i Øst-Antarktis. New Zealand og USA foreslo tilsvarende i Rosshavet.
Det var ventet at Russland, med støtte fra Ukraina ikke ville godta noen av forslagene.
Slik ble det også, med delvis støtte fra Kina. De tre landene uttrykte bekymring for om kommisjonen ikke hadde juridisk rett til å etablere slike soner.
– Basert på dokumentasjonen som Russland la frem kan det virke som de ikke ønsker at USA og New Zealand skal bestemme hvilke områder det kan fiskes i, sier lederen for Tysklands CCAMLR delegasjon, Walter Duebner til nyhetsbyrådet Reuters.
Artikkelen fortsetter under bildet
De to store havområdene som ble foreslått vernet i Sørishavet.
Foto: NRKMå bli enige
Også Norge har fått kritikk for ikke å ha gjort nok for at å verne området. Fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet er leder for den norske delegasjonen på CCAMLR-møtet i Bremerhaven.
– Dette var ikke en avstemning, men en et møte der alle måtte være enige om disse verneområdene for at de skal kunne innføres, sier Skagestad til NRK.
Innvendingene under tirsdagens møte fører til at forslaget settes på en venteliste fordi det er nødvendig med konsensus om det som kalles verdens største havreservat skal bli en realitet.
Fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet.
Foto: Eivind Molde / NRKEttersom partene ikke kom til enighet, er det varslet et nytt møte i oktober.
– Der får vi en ny mulighet til å diskutere dette, og komme til en avgjørelse. Temaet vil partene i CCAMLR diskutere uformelt i tiden frem mot møtet i oktober.
– Var Norge positive under møtet til å verne disse områdene?
– Norge har gjort det klart helt fra starten om at vi måtte ha råd fra forskere rundt dette temaet. Tilbakemeldingene har vært uklare, sier Skagestad.
– Et stort tap
CCAMLR har arbeidet med planer om verneområde i Sørishavet i over ti år. Heller ikke da partene møttes i november i fjor klarte de å bli enige om en avtale.
Flere miljøvernorganisasjoner har gått sammen for å kjempe for at et verneområde i Sørishavet opprettes. Tirsdag ble drømmen knust.
– Vi savner en reel mulighet til å beskytte noen av de mest uberørte havområdene på jorden. Dette er et stor tap for økosystem og det internasjonale samfunnet, sier Andrea Kavanagh, i organisasjonen Southern Ocean Sanctuaries Campaign til Reuters.
Forpliktelser
FN har forpliktet seg til å klassifisere ti prosent av verdens kystområder og hav som verneområder etter 2020. Det er opp fra to prosent i dag.
En enighet i CCAMLR tirsdag ville doblet mengden vernet hav.
