Sydpolen - Et forslag om total beskyttelse av havet rundt Sydpolen er 
stoppet av Russland, Ukraina og delvis Kina.Reuters/NTB scanpix

Et forslag om total beskyttelse av havet rundt Sydpolen er stoppet av Russland, Ukraina og delvis Kina.

Foto: Reuters/NTB scanpix

Ingen enighet om totalbeskyttelse av Antarktis

Forsøket på å skape verdens største maritime verneområdet i Sørishavet i Antarktis mislyktes tirsdag på grunn av motstand fra flere land.

Kommisjonen for bevaring av Antarktis' maritime levende ressurser (CCAMLR), et organ bestående av 24 land og EU, diskuterte på et møte i Bremerhaven i Tyskland to forslag om å frede områder rundt Sydpolen.

Mer enn 10.000 ulike arter lever i Sørishavet i Antarktis. Blant annet pingviner, sjøfugl, hval, sel, fisk, plankton, blekksprut og ikke minst er det et yrende liv på havbunnen.

De fredede sonene skulle innebære nærmest totalforbud mot menneskelig aktivitet, bortsett fra vitenskapelig virksomhet.

Ingen enighet

To forslag ble altså vurdert. Et fra Australia, Frankrike og EU, som vil ha verneområde i Øst-Antarktis. New Zealand og USA foreslo tilsvarende i Rosshavet.

Det var ventet at Russland, med støtte fra Ukraina ikke ville godta noen av forslagene.

Slik ble det også, med delvis støtte fra Kina. De tre landene uttrykte bekymring for om kommisjonen ikke hadde juridisk rett til å etablere slike soner.

– Basert på dokumentasjonen som Russland la frem kan det virke som de ikke ønsker at USA og New Zealand skal bestemme hvilke områder det kan fiskes i, sier lederen for Tysklands CCAMLR delegasjon, Walter Duebner til nyhetsbyrådet Reuters.

Artikkelen fortsetter under bildet

Forslag til verning av havområder - De to store havområdene som ble foreslått vernet i Sørishavet. NRK

De to store havområdene som ble foreslått vernet i Sørishavet.

Foto: NRK

Må bli enige

Også Norge har fått kritikk for ikke å ha gjort nok for at å verne området. Fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet er leder for den norske delegasjonen på CCAMLR-møtet i Bremerhaven.

– Dette var ikke en avstemning, men en et møte der alle måtte være enige om disse verneområdene for at de skal kunne innføres, sier Skagestad til NRK.

Innvendingene under tirsdagens møte fører til at forslaget settes på en venteliste fordi det er nødvendig med konsensus om det som kalles verdens største havreservat skal bli en realitet.

Odd Gunnar Skagestad - Fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet. - Foto: Eivind Molde / NRK

Fagdirektør Odd Gunnar Skagestad i Utenriksdepartementet.

Foto: Eivind Molde / NRK

Ettersom partene ikke kom til enighet, er det varslet et nytt møte i oktober.

– Der får vi en ny mulighet til å diskutere dette, og komme til en avgjørelse. Temaet vil partene i CCAMLR diskutere uformelt i tiden frem mot møtet i oktober.

– Var Norge positive under møtet til å verne disse områdene?

– Norge har gjort det klart helt fra starten om at vi måtte ha råd fra forskere rundt dette temaet. Tilbakemeldingene har vært uklare, sier Skagestad.

– Et stort tap

CCAMLR har arbeidet med planer om verneområde i Sørishavet i over ti år. Heller ikke da partene møttes i november i fjor klarte de å bli enige om en avtale.

Flere miljøvernorganisasjoner har gått sammen for å kjempe for at et verneområde i Sørishavet opprettes. Tirsdag ble drømmen knust.

– Vi savner en reel mulighet til å beskytte noen av de mest uberørte havområdene på jorden. Dette er et stor tap for økosystem og det internasjonale samfunnet, sier Andrea Kavanagh, i organisasjonen Southern Ocean Sanctuaries Campaign til Reuters.

Forpliktelser

FN har forpliktet seg til å klassifisere ti prosent av verdens kystområder og hav som verneområder etter 2020. Det er opp fra to prosent i dag.

En enighet i CCAMLR tirsdag ville doblet mengden vernet hav.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.