Da grekerne søndag stemte nei til kreditorenes kutt- og reformforslag slapp mange jubelen løs i Atens gater.
Men det haster å bli enige om en avtale som kan sikre nye midler i den greske statskassa. Den er bunnskrapt, og allerede 20. juli forfaller avgjørende lån til betaling i Den europeiske sentralbanken.
En oversikt fra Eurostat over eurolandenes bruttogjeld viser at store deler av Europa er tynget av gjeld.
I tillegg til Hellas har både Italia, Portugal, Irland, Kypros og Belgia over 100 prosent av sitt Brutto nasjonalprodukt (BNP) i bruttogjeld.
Gjeldsstater
Professor Ved Universitetet i Oslo og leder ved Senter for europaforskning, Erik Oddvar Eriksen, sier at flere EU-land i bunn og grunn er gjeldsstater.
– Mye gjeld er et problem for mange land, og ikke bare for Hellas. Det kommer av gjeldskrisen i 2008, men også av EUs politikk, sier han og utbroderer:
– Landene er integrert i det åpne markedet med like konkurransebetingelser. Da får de ikke gjort så mye på egen hånd, som for eksempel å øke skattene. På den måten er gjeld blitt et generelt problem i eurosonen, sier Eriksen.
Lånebonanza
– Men hvorfor så mye oppstyr rundt Hellas, når flere land har så stor gjeld?
– Fordi de har lånt over evne, og politikken som har blitt ført i landet har ikke stimulert til økonomisk vekst. De har rett og slett ikke betalingsevne, og samtidig har arbeidsledigheten økt kraftig.
Eriksen karakteriserer EUs pengepolitikk som en ren lånebonanza.
– Nå finanskrisen traff satt mange med råtne lån. Men tiltak ble satt inn, og det ser ut til at land som Irland, Portugal, Spania og Italia klarer å ri av stormen. Men for for Hellas sin del, ser man ingen utvei.
Han frykter at flere land kan havne i samme situasjon som Hellas.
– Man er redd for at de svakere landene skal slite med gjelden sin, hvis renten går opp, sier Eriksen.
Jobber imot land som sliter
Men gjeld i seg selv trenger ikke være et problem, sier Eriksen og peker til Japan og USA.
Japan har hele 206 prosent bruttogjeld av landets BNP, mens USA har 97 prosent.
– Men de har også virkemidler for å håndtere gjelden, samt økonomisk vekst. Japan lever godt med et kronisk underskudd, sier Eriksen.
Eriksen mener reglene i eurosonen jobber imot de landene som sliter.
– Enkelte land får ikke dratt inn nok inntekter, men settes skatt og avgifter høyere, vil industri flytte til andre EU-land. Samtidig premieres landene med vekst, sier han.
Les også:
Les også: