Gaddafi-dynastiet endte i en forsyningsleir utenfor Misrata.
Liket av Muammer Gaddafi ble flyttet noen timer før vi kom, men sønnen Mutassim, som ble drept i det samme angrepet, ble liggende.
Ennå vet vi ikke sikkert hvordan de to døde. Selv ikke i leiren er de enig i hvordan han skal begraves.
– Vi er muslimer. I islam ærer vi den døde ved å begrave ham, sier Mohamed Hasem, offiser i overgangsrådet.
– Å kaste Muammar al-Gaddafi i havet vil kvitte oss med alt som minner om ham. Det finnes fremdeles folk som forsvarer hans ideologi. Da vil hans grav et bli et besøkssted, sier Kamal Sawa.
Saken fortsetter under bildet.
Ikke alle gleder seg
I en hovedstad hvor høstregnet har begynt å falle, forberedes feiring for diktatorens død.
Men ikke alle klarer å glede seg like mye.
Mona Shoumani sier hun nå til slutt ble overbevist om at opprørsstyrkene ville landet godt, men hun har sterke minner om mannen som var Libyas enehersker i 42 år og synes han gjorde mye godt.
– Han var opptatt av Palestina-saken, Golanhøydene og av tingene Afrika lider under. Dette er noen av tingene Muammar al-Gaddafi sto for, og det fokuserte han på under hans taler. Jeg kan ikke se at dette er negativt, tvert imot. Det var noe spesielt, mener Shoumani.
Gaddafi møtte sin død etter at han ble tatt til fange under slaget ved Sirte. En diktators allmektige tid var over.
– Han hadde en påvirkningskraft som ikke finnes hos noen andre presidenter. Jeg kan ikke huske at jeg har gått glipp av noen av Muammar Gaddafis taler, hverken her i landet eller i utlandet, sier Shoumani.
Saken fortsetter under bildet.
Vil ikke feire død
Gaddafi holdt en av sine siste store taler på det som da het Grønne plass. Han prøvde å motivere sine styrker og tilhengere til kamp mot opprørsstyrkene.
– Vi skal åpne våpenlagrene for det libyske folk. Jeg vil ha en helvetes ild over hele landet, proklamerte Gaddafi i en tale.
Nå er plassen døpt martyrplassen og Gaddafi er drept. Mouna ble overrasket da opprøret begynte og Nato bombet hovedstaden. Hun skjønte ikke hvor det kom fra.
I kveld skal hennes landsmenn feire.
– At folk for forandring er ok, men at feiring for drap på en person, for meg er det beklagelig, sier Shoumani.
Men feiring ble det. Selv ikke regnet hindret folk i å komme ut i gatene, slik de har gjort hver dag siden nyheten om Gaddafis død kom.
Saken fortsetter under bildet.
– Han fortjente å bli drept
De aller fleste synes det var greit at Gaddafi ble drept med en gang.
– Man skal ikke erte på seg de døde, men likevel fortjente han å bli drept, mener Aya Bouschar.
– I 42 år har han drept mennesker uten rettssak. Mennesker forsvant og ble borte. De har funnet massegraver som går tilbake til 1984 og 1986, sier Omar Boushkar.
Men på en kafé i gamlebyen treffer vi en eldre ingeniør som hadde håpet å se ham stilt for en retten.
– Gaddafis død måtte til for at Libyas nye myndigheter i dag erklærte Libya frigjort, mener Belhaj Abdulnor.
– Jeg hadde håpet at han skulle leve, slik at han kunne bli stilt for retten, sier ingeniøren.
– Vi vet at han gjorde mye galt mot landet vårt og mot verden. Men at han ble drept var et tap, forstår du?
Arven etter ham vil det ta tid å kvitte seg med, men kanskje er det nettopp det alle feiringene dreier seg om.