Derfor vinner Putins parti

Det ryktes i Moskva at president Dmitrij Medvedev vil vike plassen for Vladimir Putin allerede ved nyttår, slik at Putin kan bli fungerende president. Tanken er at dette skal gi Putin en «boost» ved det kommende presidentvalget i mars.

Putin kommer til å bli valgt i mars, og Forente Russland kommer til å vinne på søndag. Men både Putin og Forente Russlands popularitet er på vei nedover.

• Les: Putin - Russlands «lille far»
• Les: Putin ble buet ut på kampsportgalla

Går tilbake

Etter hva de siste meningsmålingene viser, ligger Forente Russland an til å miste sitt absolutte flertall i dumaen (underhuset i nasjonalforsamlingen) og kun få simpelt flertall.

På den «beste» meningsmålingen får Forente Russland 61 prosent.

På den «verste», som er utarbeidet av det uavhengige Institute of Social Studies in Moscow, er tilslutningen nede i 32 prosent. Andre meningsmålinger viser oppslutning på 41 prosent og 51 prosent.

• Les: Bestillingsvalg i Russland

Det er et godt stykke fra glansdagene da partiet og Putin totalt dominerte den russiske politikken med en velgeroppslutning på 75-80 prosent.

– Det er vanskelig å spå valgutfallet gjennom målinger, fordi faktorer som press fra myndighetene og mulig valgjuks kan påvirke resultatet, sier instituttets leder Vladimir Boikov til utenlandsk media.

– I 2007 (antok) vi at Forente Russland skulle få 48 prosent av stemmene, mens det endelige resultatet endte med 63 prosent. Men jeg kan ikke tro at Forente Russland vil få mer enn 50 prosent av stemmene i år, sier Boikov.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stolleken i Kreml

Vendepunktet i popularitet den siste tiden knyttes til at Medvedev i september foreslo at Putin blir Forente Russlands presidentkandidat, mens Medvedev hvis Putin vil - «går tilbake til jobben» som statsminister.

• Les: Medvedev:– Putin bør stilla til val
• Les: Putin: Medvedev må gjere eit godt val for å bli statsminister

– Det forunderlige er at dette ikke kom som en overraskelse, men russerne har tatt det negativt når det faktisk skjedde.

– Den åpenbare manipulasjonen, at de to seg i mellom fordeler de viktigste posisjonene i landet, fremstår som arrogant, sier Arild Moe, Russland-forsker og visedirektør ved Fridtjof Nansens Insitutt.

– Nå har oppslutningen om Putin og partiet vært oppsiktsvekkende stor i lang tid, slik at de har en naturlig fallhøyde. Men jeg tror oppslutningen særlig i byene og urbaniserte middelklasseområder er svekket.

– Svaret er at Putin ikke lenger fremstår som en leder med adekvate svar på utviklingen fremover. På 2000-tallet hadde Putin allmenn tilslutning til sin styrking av staten, men så har det ikke skjedd særlig mer. Russerne ser og føler en stillstand i samfunnet.

– Medvedev har fremstått som mer moderne i visjonene enn Putin, og det var forhåpninger til at han ville gjennomføre reformer og kanskje konsolidere seg som en mann for fremtiden.

– Bildet nå er at han underkaster seg Putin, og det slår negativt ut for de to og for partiet de styrer, mener Moe.

Kreative metoder

Forente Russland har fortsatt har stor støtte i befolkningen, spesielt utenfor byene.

Likevel, valgpanikken skal allerede ha tatt enkelte av partiets administratorer. Viser meningsmålingene og valgtellingen for «urovekkende resultater», er det ingen som tror at det vil gå «upåvirket» hen.

• Les: Angst preger kretsen rundt Putin

Ved de siste valgene, er det fremmet sterke påstander om direkte valgjuks.

Ifølge Moskva-avisen Vedomosti skal Kreml i høst ha bedt embetsverket sikre at Forent Russland får 65 prosent av stemmene.

Pensjonister skal ha blitt presset til å love å stemme på partiet, det er blitt utlovet gaver og penger til velgere som stemmer til trofaste velgere og partiet har fått drevet propaganda på skolene.

Guvernøren i Tsjeljabinsk-region har allerede gjort det klart for entreprenører i byen Miass i Uralfjellene at han forventer at de får sine ansatte til å stemme på Putins parti.

En oppslutning på 55 prosent i byen med 170.000 vil være «akseptabelt», 65 prosent vil være «bedre» og 80 prosent vil være «utmerket» uttalte han på et valgmøte, hvor opptak er lagt ut på Internett.

Russlands-kjenner Moe er litt i tvil om hva han skal kalle den russiske formen for demokrati.

– Det er i alle fall et veldig styrt og avgrenset demokrati. Det legges tydelig vekt på valget, men de gjør sitt beste for at valget skal gi et bestemt resultat. Kort sagt kan man vel konkludere med at de bruker ikke-demokratiske metoder for å få legitimiteten som et valg gir, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ber partiet brette opp ermene

Putin selv mener russerne må kjenne sin besøkelsestid.

På et partimøte oppfordret han partifunksjonærene til å tredoble innsatsen for få partiets velgere til valgurnene, og advarte om at mister partier det styrende flertallet, kan Russland bli kastet ut i en krise lik den man ser i Sør-Europa.

– Hvis vi mister kontrollen over lovgivningen så vil vi ikke være i stand til å ta viktige avgjørelser i tide og befinne oss i samme situasjon som våre partnere og venner i Europa nå er i, sa Putin.

Dette er en trussel som kan virke.

– I Russland er det en utbredt frykt for at hvis ting virkelig slippes fri, kan det få uante konsekvenser. Mange husker hvordan det var på 1990-tallet, med lovløshet, økonomisk anarki og kaos. Og det er noe dagens regime spiller opp mot, forklarer Arild Moe.

Hvem kommer over?

Den russiske valgordningen sies å være skreddersydd for å sikre det største partiet makten.

Så det store spørsmålet er hvor mange - eller rettere sagt hvor få - som klarer å krabbe seg over sperregrensen på 7 prosent, som ble hevet før 2007-valget.

De sju partiene som stiller i dumavalget, er alle behørig godkjent av den statlige valgkommisjonen, som ledes av en Putin-alliert.

Flere liberale partier er nektet å stille til valg, blant annet det sosialdemokratiske partiet til Sovjetunionens siste leder, Mikhail Gorbatsjov.

Det samme gjelder partiene til Mikhail Kasjanov, som var statsminister fra 2000-2005, og eks-visestatsminister Boris Nemtsov.

Det største liberale partiet som stiller, Jabloko, synes sjanseløs.

Partiet, som røk ut av nasjonalforsamlingen i 2007, ligger an til å få rundt 1 prosent av stemmene

Jabloko regnes som det eneste virkelige systemkritiske opposisjonspartiet av en viss størrelse og har stått i spissen for menneskerettigheter, korrupsjonskamp og miljøvern.

– Den russiske offentligheten gir veldig dårlig muligheter for andre partier enn Forente Russland å slippe gjennom i offentligheten. Fjernsynet, som er det store mediet, er styrt av myndighetene, sier forskeren ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Dernest gjør valgsystemet, med sperregrensen på 7 prosent, at mindre partier oppfattes som sjanseløse og dermed uten betydning. Partiene svekkes rett og slett fordi det er så langt frem.

– Men «det viktigste arbeidet» for å beholde kontrollen gjøres på et tidlig stadium, nemlig silingen av hvem som får stille eller ikke.

Russlands-forskeren legger til at det finnes ingen stor russisk liberal befolkning som venter på en leder.

– De liberale verdiene og synspunktene har Russland sett under ett ingen stor gjenklang, selv om deler av befolkningen i de store byene har et liberalt perspektiv. De liberale partiene har også svekket sin stilling ved å krangle mye seg imellom og ikke har klart å samle seg om en felles plattform eller en felles kandidat, sier Moe.

Stadig flere partier

Et annet krumspring fra Kreml, er opprettelsen av nye partier for å ta stemmer fra reelle opposisjonspartier.

Rettferdig Russland, som betegner seg som sosialdemokratisk, ble stiftet for å fange opp velgere som var sympatiske innstilt til Putin, men som ikke følte seg hjemme med Forente Russlands nasjonalistiske profil.

Rettferdig Russland har derfor en mykere profil, men partiet har inntil nå vært svært lojal overfor Putin og Medvedev, så og si en filial for de regjerende makthaverne.

Men i det siste har partileder Sergej Mironov, som tidligere var leder av Føderasjonsrådet (nasjonalforsamlingens overhus), kjørt en mer selvstendig opposisjonslinje og markert motstand mot Putin. Mironov var en av dem som nektet å reise seg da Putin talte i underhuset for få uker siden.

– Det er vanskelig å si om det er spill for galleriet eller tegnet på noe mer. Rettferdige Russland ser vel at de kan distansere seg fra Forente Russland og fange opp stemmer fra velgere som er misfornøyde.

– Samtidig ser man gjentatte ganger at partiene - selv de som er kontrollert - får en egen dynamikk, så det er godt mulig at det er det som skjer nå, sier Moe.

Partiet kan komme til få rollen som vippeparti i avgjørelser som krever 2/3 flertall, hvis Forente Russland mister sin absolutte flertall. Da vil man kunne se om Mironov har tatt et skritt vekk fra Putin.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fortsatt sigd og hammer

Det største partiet etter Forente Russland, er Kommunistpartiet under ledelse av Gennadij Zjuganov, som stiger i popularitet. På enkelte av meningsmålingene får det 20 prosent oppslutning, en økning på 8 prosentpoeng fra siste valg.

– Ingen trodde i 1917 at Oktoberrevolusjonen ville skje heller, så ikke trekk forhastede konklusjoner, sa Zjuganov til nyhetsbyrået Reuters i midten av november.

Han mener den økonomiske tilstanden burde være nok til å stemme på et annet parti.

– Vi er siste blant G20-landene, vi er sist blant BRIC-landene og vi er sist blant de store oljeprodusentene, sier Zjuganov , som tre ganger har tapt kampen om presidentembetet, først mot Boris Jeltsin og deretter Putin.

Selv har Zjuganov tonet ned sist sovjetkommunismeretorikk og forsøker seg på en mer moderne politisk form.

Målet er ikke lenger å gjenreise Sovjetunionen, selv om han kjemper for tettere bånd til Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan.

Kommunistlederen understreker at partiet vil respektere demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Utfallene mot kapitalismen og de vestlige kapitalistiske samfunnene er fortsatt der, det samme er hammer og sigden og målet om å renasjonalisere naturressursene og nøkkelindustrier og legge den økonomiske politikken i hendene på en gruppe statsbanker.

– Jeg tror at kommunistpartiet kan komme til å få en del proteststemmer. Samtidig har de for mye med seg i den politiske bagasjen til at tilstrekkelig mange vil stemme på dem, sier Arild Moe.

Det tredje største partiet er det nasjonalistiske Liberaldemokratene og velkjente Vladimir Zjirinovskij, men han buldrer mest og stemmer som makta ber ham om.

Nedover for Putin også

Før beslutningen om siste runde i stolleken i Kreml ble kjent, nøt Putin en personlig anseelse på rundt 70 prosent.

• Les: Gorbie ber Putin droppe presidentvalget i 2012

I etterkant har populariteten sunket med 10 prosentpoeng på flere målinger. På enkelte av dem er det nå kun 41 prosent som sier de slutter opp om Putin.

I sin glanstid kunne han vise til at 80 prosent mente han var den beste lederen Russland kunne få. Ikke minst uttrykkes den voksende kritikken via de unge på Internett.

– Men fortsatt er det ingen i overskuelig fremtid som kan utfordre Putin, verken gjennom valg eller i parlamentet. Rivaler blir sjaltet ut før de kommer så langt. Det kan være krefter innad i regimet som kan ønske å velte ham, men det er vanskelig å vite.

– Styrken til Putin er at han har greid å balansere interessene til ulike grupper blant regimets elite, og at de hver for seg oppfatter ham som den beste for sine interesser. Det å utfordre ham vil bety å skape ubalanse.

Arild Moe tror at Putins neste presidentperiode og oppslutning vil avgjøres av den økonomiske utviklingen.

– Russland har hatt sterk økonomisk utvikling de siste årene på grunn av økningen i olje- og gassinntekter, og veldig mange har fått det bedre. Dette er en helt sentral forklaring på Putins sterke stilling.

– Blir det en alvorlig økonomisk tilbakegang, blir dette også et alvorlig problem for regimet. Gitt at man ikke ser noe tegn til økonomiske reformer, kan dette fort skje dersom oljeprisene synker.

– Russland er rett og slett i en tilstivnet situasjon, både politisk og økonomisk, mener Moe.