Hopp til innhold

Her hugger Hydro 600 fotballbaner regnskog i året

Hver måned under tørketiden hugger Hydro Brasil 70 hektar regnskog i Paragominas. Det tilsvarer rundt 100 fotballbaner. Hydro Brasil er pålagt å replante skogen de hugger, men ingen har så langt klart å gjenskape det rike mangfoldet.

Utvinning av bauksitt i regnskogen. Gjenplanting av regnskogen etter ferdig utgravet.

Det er ingen som hugger mer regnskog i Paragominas enn Hydro. Nordøst i Brasil, ligger bauksittgruven til Hydro Brasil, som er en av verdens største.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Nordøst i Brasil, litt sør for der Amazonaselven renner ut i Atlanterhavet ligger bauksittgruven til Hydro Brasil. Den er en av verdens største.

Bauksittmalmen er et viktig råstoff under produksjonen av aluminium. For å få tilgang til malmen hugger Hydro Brasil 70 hektar regnskog i måneden under tørketida. Det tilsvarer rundt 100 fotballbaner på størrelse med Ullevål stadion.

Det er ingen som hugger mer regnskog i Paragominas enn Hydro. Området er på størrelse med et stort norsk fylke på 20. 000 kvadratkilometer.

– Det stemmer at Hydro står for det meste av hogsten i dette området, men så er det heller ingen annen stor gruvevirksomhet i Paragominas, sier Halvor Molland, informasjonsdirektør i Norsk Hydro.

Brasils bauksitt-dagbrudd

Hydro Brasils bauksitt-dagbrudd ved Paragominas i Brasil. Bauksittmalmen er et viktig råstoff under produksjonen av aluminium.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

Må replante regnskogen som hugges

Brasilianske miljømyndigheter har pålagt Hydro Brasil å replante skogen de hugger. Altså få regnskogen opp å stå igjen. Spørsmålet er om det er mulig og hva slags skog som kommer opp.

Omkring 15 prosent av skogen er jomfruelig regnskog, men i store deler av skogen er de verdifulle svære trærne allerede tatt ut. Likevel er det å gjenskape det rike mangfoldet noe ingen har klart så langt.

Hydro’s mål er å gjenplante like mye som de fjerner innen 2017.

– Vi jobber aktivt med å øke kunnskapen for å gjøre dette på en best mulig måte, sier Molland i Norsk Hydro.

Så langt har de satset på noen få typer trær på forsøks-plantefeltene, blant annet det hurtigvoksende akasietreet.

Hydro Brasil kjøpte denne gruven fra det brasilianske selskapet Vale i 2011. Da var allerede replantingen så vidt i gang, men de hadde problemer med å få tatt godt vare på det tynne matjordlaget som ble lagt til side, mens de gravde seg ned til bauksitten.

I matjorda ligger verdifulle frø for fremtiden. Hydro strever fortsatt med det samme, og de strever med tilgang på frø.

Skeptiske forskere

Den brasilianske botanikeren Gracialda Ferreira arbeider ved landbruksuniversitetet i Belém og er en av forskerne Hydro bruker under gjenplantingsarbeidet.

Lars Ove Hansen

– Det virker som det går den gale veien, sier insektforsker Lars Ove Hansen, ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

– I utgangspunktet er det å drive et åpent dagbrudd slik som Hydro, noe av det verste du kan gjøre i regnskogen. Men når de nå har hugget ned trærne, er det i alle fall bra de forsøker å få noe av skogen opp igjen, sier hun.

Hun mener det er bedre enn ingenting, men sier vi må ikke glemme at denne skogen har brukt mange millioner år på å bli så rik som den er på biologisk mangfold. En del av trærne Hydro hugger akkurat nå er flere hundre år gamle.

– Vil du ha sannheten?, spør insektforsker Lars Ove Hansen, der han tusler rundt i et av plantefeltene.

– Det virker som det går den gale veien. Det er jo bra at de forsøker å gjenskape skogen, men det gjør meg bekymret det jeg ser.

Skal overvåke truede arter

Insektforskere, zoologer, lavforskere og botanikere fra Brasil og Norge er invitert inn i et biomangfolds-prosjekt knyttet opp mot Hydros replanting.

Jaguar

Bildet av en jaguar er tatt av viltkameraer i Para-regionen i ytterkanten av brasiliansk Amazonas.

Foto: Ana Ribeiro / Haztec

Først skal de være med å kartlegge eksisterende regnskog. Så skal de følge utviklingen i de ulike plantefeltene, for å se om planter, trær og dyr kommer tilbake.

Foreløpig er mange av forskerne tilbakeholdne med å uttale seg. De er akkurat trukket inn i prosjektet og må ha mer kunnskap.

Zoolog Øystein Wiig, ved Naturhistorisk Museum er nå i ferd med å høste inn bilder fra viltkameraer satt opp i regnskogen rundt Hydro Brasils gruver.

De skal overvåke truede arter som jaguar, puma og kjempebeltedyret og se hva som skjer med dem når skogen blir borte. Det store spørsmålet er om de kommer tilbake til de nye plantefeltene.


Frø fra regnskogen

Frøprosjektet

Frøprosjektet for gjenplanting inne på gruveområdet til Hydro Brasil.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

Det finnes bare to mindre frøselskaper i området. Derfor har Hydro Brasil selv satt i gang en liten planteskole inne på område, der de får opp et titalls ulike regnskogtrær som etter hvert skal plantes ut i prøvefeltene.

Men i Amazonasregnskogen er det mange tusen ulike trær. Det er det eldste økosystemet vi har på kloden. Skogen som eventuelt kommer opp på gruveområdet blir en langt enklere skog enn den opprinnelige regnskogen.

Hør om prosjektet i Ekko, NRK P2 i dag klokka 10.03.

Spirende frø

Spirende frø fra Guajara-treet.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

SISTE NYTT

Siste nytt