Her er løftene fra København

Sent fredag kveld var verdens ledere klare til å avslutte forhandlingene i København. Dette er det de tar med seg hjem.

Lars Løkke Rasmussen på talerstolen under åpningsseremonien i København

Lars Løkke Rasmussen på talerstolen under åpningsseremonien i København.

Foto: Attila Kisbenedek / Scanpix/AFP
Kristin Granbo byline
Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Etter knappe to uker med aksellererende møtearbeid, hektiske og til tider opphetede diskusjoner - og Les: stadig mindre søvn kunne forhandlere fra 193 nasjoner overlate arbeidet til sine stats- og regjeringssjefer.

Les: Les: Kun venting gjenstår i København

Ved kveldens slutt legger partene fram "The Copenhagen Accord".

Les: Les: Obama: - Dette kom ikke lett

Dette er København-avtalen:

1. Vi understreker at klimaendringene er en av de største utfordringene vi står overfor i vår tid. Vi ønsker også å sette lys på den sterke politiske viljen til å kjempe mot disse utfordringene.

2. Vi setter oss fortsatt et mål om å redusere de globale utslippene så man holder økningen av den globale temperaturen til under 2 grader.

3. Partene er enige om at industrilandene skal bidra med finansiell støtte til de minst utviklede landene, slik at de kan tilpasse seg klimaendringer og senke sine utslipp.

Man er også enige om at industrilandene må bistå med tilpassede, forutsigbare og langvarig finansiell støtte, teknologi og kapasitetsbygging i u-land.

Obama i København fredag

Alle ventet på USAs president Barack Obamas siste uttalelser fredag.

Foto: Adrian Dennis / Scanpix/AFP

Fortsettelse av Kyoto

4. Annex 1-land må binde seg til å kutte individuelt eller samlet i sine utslipp for å nå et mål innen 2020. Disse tallene skal være klare innen februar 2010.

Partene fra Kyotoprotokollen skal herfra styrke de utslippskutt som de satt seg under protokollen fra 1997. Disse reduksjonene skal måles, rapporteres og kontrolleres i henhold til eksisterende og nye retningslinjer.

5. Landene som står utenfor denne avtalen skal gjennomføre tilpasningstiltak før februar neste år med tanke på en levedyktig utvikling.

De minst utviklede landene kan gjennomføre tiltak på en frivillig basis eller på bakgrunn av støtte fra andre land. Slike tiltak skal meldes inn og settes inn i en liste som oversees av sekretariatet.

Tiltakene skal meldes inn hvert andre år og måles av internasjonale observatører med konsultasjoner og analyser underlagt strenge retningslinjer som allikevel sikrer suverenitet for hvert enkelt land.

Skog er med

6. Vi anerkjenner viktigheten av å redusere utslipp fra avskoging- og ødeleggelser.

7. Vi bestemmer oss for å kunne benytte oss av ulike tilnærminger til kutt, inkludert bruk av marked for å forstørre den økonomiske effektiviteten av å fremme tiltak.

Utviklingsland, spesielt de med lave utslipp, bør få insentiver til å fortsette sin utvikling med lave utslipp.

Kaos på Bella-senteret

Det hersket kaos-stemning blant pressen da det ble varslet en pressekonferanse like over klokken 20.00 fredag kveld.

Foto: Kristin Granbo / NRK

30 milliarder fra neste år

8. Ny og ytterligere finansiering og forbedret tilgang til fond skal gis utviklingsland. Den samlede forpliktelsen fra industrilandene er nye 30 milliarder dollar fra 2010 til 2012, fordelt på tiltak til tilpasning og kutt.

Disse pengene skal i første rekke gå til de mest trengende, som de minst utviklede, små øystater og land i Afrika.

Industrilandene skal felles samle 100 milliarder dollar i året innen 2020 for å imøtekomme de nødvendige tiltakene som trengs i utviklingslandene. Pengene skal komme fra både private og offentlige kasser.

"Københavns grønne klimafond"

9. For å møte punktet ovenfor, skal det opprettes en komité som skal veiledes av, og rapportere til, partene av konferansen.

10. Vi har bestemt at Copenhagen Green Climate Fund (Københavns grønne klimafond) skal bli opprettet for å gjennomføre den finansielle mekanismen av konvensjonen.

11. For å møte utfordringen med å øke tiltak på utvikling og teknologioverføring har vi bestemt at det skal opprettes en Technology Mechanism (en teknologimekanisme) for å sette fart i dette.

12. Vi ønsker en analyse av gjennomføringen av tiltaken i denne avtalen, og denne bør være ferdigstilt innen 2015.

Dette vil også inkludere en gjennomgang av en styrking av de langsiktige målene.

Nytt møte om seks måneder

Dokumentet som i kveld fant veien ut av forhandlingsrommet er på ingen måte en ferdig avtale. Flere av punktene har frist til å komme på plass innen én måned, mens andre vil ta lengre tid.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy sier ved konferansens slutt at Tyskland skal være vertsskap for et nytt klimamøte om seks måneder.

Deretter skal det arrangeres en COP16 i Mexico i desember neste år.

Les: Les: Dette er klimaforhandlingene 2009

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.