Protester i Hellas - Harde kutt i Hellas sine velferdsordninger har skapt store demonstrasjoner. Nå vil myndighetene kutte pengestøtte til 200.000 innbyggere, etter at de har oppdaget svindel. - Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Harde kutt i Hellas sine velferdsordninger har skapt store demonstrasjoner. Nå vil myndighetene kutte pengestøtte til 200.000 innbyggere, etter at de har oppdaget svindel.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Hellas stopper pengestøtte til 200.000 innbyggere

Hellas myndigheter har avdekket omfattende velferdssvindel, og har stoppet ulike former for pengestøtte til 200.000 innbyggere.

Myndighetene oppdaget at mange familier fortsatt mottar pensjonen til avdøde familiemedlemmer, og at rike mennesker har oppgitt at de er fattige for å få pengestøtte, skriver Reuters.

Oppdagelsen ble gjort da myndighetene kryssjekket opplysninger fra ulike instanser og sjekket om mottakerne hadde de behovene de oppga. Nesten to prosent av den greske befolkningen hadde svindlet til seg penger.

Vil kreve tilbake pengene

Kilder i myndighetene sier til Reuters at de nå vil kreve tilbake pengene som innbyggerne skylder.

Kuttene, som startet gradvis i september i fjor, vil spare inn opp til 800 millioner euro årlig.

Hellas er under sterkt press sine fra internasjonale långivere, og de må derfor gjøre alt de kan for å minske statens underskudd. Landet har forpliktet seg til svært strenge kutt som betingelse for krisehjelpen.

Hellas har allerede kuttet pensjoner med et gjennomsnitt på 25% for å prøve å få kontroll over økonomien. Dette har skapt store reaksjoner fra befolkningen, og tidligere i april tok en pensjonist livet sitt i protest.

Skylder skatt

Nesten en fjerdedel av den 11 millioner store befolkningen er pensjonert, noe som utgjør en stor byrde for statskassa. Landets generøse velferdsordning har fått noe av skylden for den skakkjørte økonomien.

Myndighetene vil også forsøke å kreve inn skatt som ikke har blitt betalt. 2011 ble det kun betalt inn 7 milliarder skattekroner i Hellas, og skattebetalerne skylder staten til sammen 446 milliarder kroner. Det regnes med at det vil være mulig å få inn knapt 60 milliarder.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.