Protester i Hellas - Harde kutt i Hellas sine velferdsordninger har skapt store demonstrasjoner. Nå vil myndighetene kutte pengestøtte til 200.000 innbyggere, etter at de har oppdaget svindel. - Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Harde kutt i Hellas sine velferdsordninger har skapt store demonstrasjoner. Nå vil myndighetene kutte pengestøtte til 200.000 innbyggere, etter at de har oppdaget svindel.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Hellas stopper pengestøtte til 200.000 innbyggere

Hellas myndigheter har avdekket omfattende velferdssvindel, og har stoppet ulike former for pengestøtte til 200.000 innbyggere.

Myndighetene oppdaget at mange familier fortsatt mottar pensjonen til avdøde familiemedlemmer, og at rike mennesker har oppgitt at de er fattige for å få pengestøtte, skriver Reuters.

Oppdagelsen ble gjort da myndighetene kryssjekket opplysninger fra ulike instanser og sjekket om mottakerne hadde de behovene de oppga. Nesten to prosent av den greske befolkningen hadde svindlet til seg penger.

Vil kreve tilbake pengene

Kilder i myndighetene sier til Reuters at de nå vil kreve tilbake pengene som innbyggerne skylder.

Kuttene, som startet gradvis i september i fjor, vil spare inn opp til 800 millioner euro årlig.

Hellas er under sterkt press sine fra internasjonale långivere, og de må derfor gjøre alt de kan for å minske statens underskudd. Landet har forpliktet seg til svært strenge kutt som betingelse for krisehjelpen.

Hellas har allerede kuttet pensjoner med et gjennomsnitt på 25% for å prøve å få kontroll over økonomien. Dette har skapt store reaksjoner fra befolkningen, og tidligere i april tok en pensjonist livet sitt i protest.

Skylder skatt

Nesten en fjerdedel av den 11 millioner store befolkningen er pensjonert, noe som utgjør en stor byrde for statskassa. Landets generøse velferdsordning har fått noe av skylden for den skakkjørte økonomien.

Myndighetene vil også forsøke å kreve inn skatt som ikke har blitt betalt. 2011 ble det kun betalt inn 7 milliarder skattekroner i Hellas, og skattebetalerne skylder staten til sammen 446 milliarder kroner. Det regnes med at det vil være mulig å få inn knapt 60 milliarder.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)