Hopp til innhold

Håp om fredspris for inspirasjon i øst

En fredspris til russiske aktivister vil være en anerkjennelse i en vanskelig tid, mener aktuelle kandidater. Ingen av dem tror Kreml vil endre retning med det første.

Pavel Tsjikov er advokat og leder av menneskerettighetsgruppen AGORA.

Pavel Tsjikov er en av dem som nevnes som fredspriskandidat.

Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

​– Det ville betydd solidaritet med og anerkjennelse av arbeidet vi gjør. Vi ville også kunne bruke prisen og pengene til et godt formål, sier Svetlana Gannusjkina fra menneskerettsgruppen Memorial til NTB.

Svetlana Gannusjkina

Svetlana Gannusjkina kjemper for flyktninger i eget land

Foto: GEERT VANDEN WIJNGAERT / AP

Hun har vært utpekt som en mulig prisvinner, og fredag blir det klart hvem som får Nobels fredspris for 2015.

Russiske aktivister har de siste årene ofte vært nevnt blant forhåndsfavorittene, men foreløpig ikke nådd opp.

– Vil ikke like det

Rettshjelpsorganisasjonen Agora og gruppens leder gjennom ti år, Pavel Tsjikov, ble i fjor tildelt Raftoprisen og nevnes også som kandidat til Nobels fredspris. Han peker på tre perspektiver ved en eventuell tildeling til et russisk miljø:

– For det første vil ikke den russiske regjeringen være fornøyd med det, noe som er bra, sier Tsjikov til NTB i Oslo.

– For det andre vil grupper som kjemper for borgerrettigheter i Russland, se hvor viktig det arbeidet de gjør, er. Det vil skje på et tidspunkt da vi mister følelsen av at vi virkelig kan påvirke noe som helst, forklarer han.

I tillegg ser Tsjikov også et internasjonalt perspektiv ved en eventuell fredspristildeling.

– Det vil kunne øke den globale oppmerksomheten om Putins Russland, hvor det virkelig står dårlig til når det gjelder sivile rettigheter, sier han.

– Men generelt tror jeg neppe det vil kunne tvinge Kreml til å gjøre en kuvending når det gjelder synet på borgerrettigheter.

For sent?

Agoras rundt 30 advokater gir rettshjelp til russere eller grupper som får trøbbel fordi de har engasjert seg i saker som berører ytringsfrihet, journalistikk eller menneskerettigheter.

Punkrockerne i Pussy Riot, gravejournalisten Oleg Kasjin og miljøaktivisten Jevgenij Vitisjko er bare noen av dem Agora forsvarer.

Gannusjkina tror likevel en fredspristildeling ville hatt større betydning for det russiske sivilsamfunnet før Putin strammet grepet med nye lover som rammer aktivister og grupper.

– Da var det kanskje fortsatt en mulighet å få samarbeidet mellom russiske myndigheter og sivilsamfunnet tilbake på sporet, sier hun.

Tsjikov sitter i et menneskerettsråd som gir regjeringen innspill og jevnlig møter Putin, men de konkrete resultatene av arbeidet har vært magre, forklarer han.

Jagland ute av lederstolen

Også Ljudmila Aleksejeva fra Helsingforsgruppen i Moskva og den uavhengige avisen Novaja Gazeta nevnes som russiske priskandidater.

Ljudmila Aleksejeva

Ljudmila Aleksejeva fra en protest i 2009.

Foto: Alexey Sazonov

– Det er nærmest en unnlatelsessynd av Nobelkomiteen at den hittil ikke har grepet fatt i den svært krevende menneskerettighetssituasjonen i Russland, sa Helsingforskomiteens generalsekretær Bjørn Engesland til NTB nylig.

Enkelte analytikere tror det ble for problematisk å gi fredsprisen til et russisk miljø da Thorbjørn Jagland var leder i komiteen, fordi han også er leder i Europarådet, hvor Russland er med. Men nå har Kaci Kullmann Five overtatt som komitéleder.

Samtidig har krisen i Ukraina og Russlands fremferd ført til fornyet oppmerksomhet omkring menneskerettssituasjonen i landet.

SISTE NYTT

Siste nytt