Alexis Tsipras og demonstrant i Athen. - 37 år gamle Alexis Tsipras (t.v.) har kommet fra ingenting til å bli den mest omtalte mannen i gresk politikk på kort tid. Til høyre ser en av deltagerne i årets 1. mai-tog i Athen, der man tydelig ser sinnet og engasjementet som lyser i ansiktet. - Foto: Yorgos Karahalis/Aris Messinis / Reuters/AFP

37 år gamle Alexis Tsipras (t.v.) har kommet fra ingenting til å bli den mest omtalte mannen i gresk politikk på kort tid. Til høyre ser en av deltagerne i årets 1. mai-tog i Athen, der man tydelig ser sinnet og engasjementet som lyser i ansiktet.

Foto: Yorgos Karahalis/Aris Messinis / Reuters/AFP

Holder euroens skjebne i sin hånd

Han er 37 år gammel, og har bare vært i den greske rikspolitikken i tre år. Alexis Tsipras er mannen som får politikere og økonomer over hele Europa til å frykte for euroens fremtid.

Alexis Tsipras - Alexis Tsipras jublet med tilhengerne i Athen Sentrum etter parlamentsvalget 6. mai. - Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Alexis Tsipras jublet med tilhengerne i Athen Sentrum etter parlamentsvalget 6. mai.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

6. mai ledet han det venstreradikale partiet Syriza til 16,8 prosent av stemmene og posisjonen som landets nest største parti ved det greske presidentvalget.

Etter at partiene ikke klarte å forhandle frem en ny regjering etter valget, skal grekerne 17. juni holde valg på nytt.

Etter det kan Alexis Tsipras komme til å lede det klart største partiet i den greske nasjonalforsamlingen, og dermed bli landets neste statsminister.

– Hellas går til helvete

Tsipras har stått frem som den største kritikeren av innstramningstiltakene som Hellas har måttet innføre for å få krisehjelp av de andre eurolandene.

– Med denne politikken (innstramningene red.anm.) går vi rett til helvete, sa Tsipras til CNN onsdag 16. mai.

Han truer med å si opp krisepakken som sørger for at Hellas har fått 130 milliarder euro, rundt 1000 milliarder kroner, av de andre EU-landene.

– Det er ikke en strid mellom nasjoner og folk. På den ene siden er arbeidere og et flertall av folk, på den andre siden er globale kapitalister, bankmenn og aksjespekulanter, de store fondene. Det er en krig mellom folk og kapitalisme, sier Tsipras til Guardian.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kvinne i gresk minibank - En kvinne tar ut euro i en minibank i Athen 16. mai. Mandag 14. mai tok greske sparere ut minst 700 millioner euro, over fem milliarder kroner, av bankene. - Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters

En kvinne tar ut euro i en minibank i Athen 16. mai. Mandag 14. mai tok greske sparere ut minst 700 millioner euro, over fem milliarder kroner, av bankene.

Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters

Født tre dager etter juntaens fall

37-åringen ble født 28. juli 1974, bare få dager etter at militærjuntaen som hadde styrt Hellas siden 1967, falt.

Ingeniørutdannede Alexis Tsipras gikk først aktivt inn i politikken for fem år siden, da han ble valgt inn i bystyret i Athen.

Tre år senere, i 2009, ble han valgt inn i det greske parlamentet og ble deretter valgt til parlamentarisk leder for Syrizas 14 mann store gruppe.

Gjennombrudd 6. mai

Alexis Tsipras - Alexis Tsipras på vei ut av presidentpalasset 15. mai i år etter at det ble klart at forhandlingene om å danne en ny regjering hadde mislyktes. - Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Alexis Tsipras på vei ut av presidentpalasset 15. mai i år etter at det ble klart at forhandlingene om å danne en ny regjering hadde mislyktes.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Før valget 6. mai i år var ikke hverken Tsipras eller partiet hans regnet som noen potensiell maktfaktor i gresk politikk.

Snarere ble partiet i vide kretser gjort narr av, en gjeng eks-trotskyisker, maoister og grønne som ble ledet av en tidligere studentleder som hadde hatt hestehale, skriver Guardian.

Fortsatt henger en litt slitt plakat av Che Guevara på veggen i partihovedkvarteret i Asthen.

Etter valget er situasjonen helt endret. Parti ble bedt om å danne regjering i Hellas, men i likhet med Nytt Demokrati og sosialistpartiet Pasok, klarte ikke Alexis Tsipras å få noe flertall bak en ny regjering.

Vil bli i euroen

Til tross for at han avviser krisepakken som Hellas har forhandlet frem med eurolandene, så vil ikke Tsipras trekke landet ut av euro.

Han sier tvert imot at han vil redde euroen, men at han vil gjøre det ved å stimulere økonomiene.

Han vil at Den europeiske sentralbanken skal gi direkte støtte til nasjoners statsbudsjetter, noe som er stikk i strid med den politikken Tyskland har fått gjennom i EU.

Samtidig har han tatt til orde for en ny Marshall-plan for Europa, etter modell av ordningen etter 2. verdenskrig der USA ga store summer for å hjelpe et krigsherjet Europa på fote igjen.

Tsipras vil at pengene til den nye Marshall-planen skal gå fra felleseuropeiske obligasjoner, og gå til å finansiere investeringer i blant annet fornybar energi.

– Hellas er et gudbenådet land. Det har mye sol, vi kan bruke vannet bedre for å produsere energi, vi har mye vind. Det burde bli et Eldorado for fornybar energi.

Selv om Tsipras sier han vil at Hellas skal bli i euroen, så vil Hellas etter alt å dømme bli tvunget til å forlate fellesvalutaen dersom han kommer til makten og står fast på sin politikk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Constantinos Polychronopoulos deler ut mat - Constantinos Polychronopoulos (t.v.), en 47 år gammel arbeidsløs spesialist i markedsføring, deler ut mat på et suppekjøkken i Athen 24. april i år. Suppekjøkkenene i den greske hovedstaden deler nå ut dobbelt så mye mat som for et år siden. - Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters

Constantinos Polychronopoulos (t.v.), en 47 år gammel arbeidsløs spesialist i markedsføring, deler ut mat på et suppekjøkken i Athen 24. april i år. Suppekjøkkenene i den greske hovedstaden deler nå ut dobbelt så mye mat som for et år siden.

Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters

Gjør det godt på meningsmålingene

Av fire meningsmålinger som ble publisert lørdag, er Syriza største parti i to av målingene, mens konservative Nytt Demokrati er størst i de to andre.

Målingene viser også at velgerne forlater småpartiene, og går til Nytt Demokrati og Syriza.

Begge partiene ligger an til å få en oppslutning på rundt 25 prosent av stemmene.

Spesiell valgordning gagner største parti

Hellas har en spesiell valgordning der det største partiet automatisk får 50 ekstra plasser i parlamentet.

Det er totalt 300 plasser i det greske parlamentet, og 250 av plassene fordeles på vanlig måte, mens det største partiet får et styringstillegg på 50 plasser.

Ved valget 6. mai ble Nytt Demokrati størst med 18,85 prosent av stemmene og endte dermed med 108 mandater.

Syriza, som fikk to prosent færre stemmer, endte opp med 52 mandater ved valget 6. mai.

På grunn av valgordningen er det knyttet stor spenning til om Syriza klarer å overta plassen som Hellas' største parti ved valget 17. juni.

Skulle Syriza bli største parti, og få rundt 25 prosent av stemmene, kan partiet ende med 120–130 mandater i nasjonalforsamlingen.

Det kan sette Syriza i stand til å få flertall i nasjonalforsamlingen sammen med kommunistpartiet KKE.

Skal møte venstreledere

I et forsøk på å knytte bånd til andre venstrepartier reiser Tsipras i dag til Frankrike og Tyskland.

Først skal han lederen for det franske partiet Venstrefronten, Jean-Luc Melenchon. De to skal også holde en felles pressekonferanse.

Deretter reiser han til Tyskland der han skal ha møter med Gregor Gysi og Klaus Ernst fra partiet Die Linke.

Både når det gjelder Melenchons Venstrefront og tyske Die Linke er det partiene lengst ute på venstrefløyen som får besøk av Tsipras.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fotgjengere ved drakme-monument - Utenfor rådhuset i Athen er det satt om en statue til minne om den greske myntenheten drakmen, som ble erstattet av euroen 1. januar 2002. - Foto: Petros Giannakouris / Ap

Utenfor rådhuset i Athen er det satt om en statue til minne om den greske myntenheten drakmen, som ble erstattet av euroen 1. januar 2002.

Foto: Petros Giannakouris / Ap

Må leve på 3650 kroner i måneden

Situasjonen for grekerne er blitt stadig verre de siste månedene.

Minstepensjonen, som tidligere var på 600 euro, drøyt 4500 norske kroner, er blitt kuttet med 20 prosent.

Det gjør at mange pensjonister må klare seg på 480 euro, eller 3650 norske kroner, i måneden.

Med en arbeidsløshet på over 20 prosent er pensjonen mange steder familiens eneste inntekt, og går til å underholde hele familier.

Et av tegnene på krisen er at suppekjøkkenene serverer dobbelt så mange
måltider som i fjor. Men marerittet blir langt verre om Hellas
forlater eurosonen.

– Etter to og et halvt år med katastrofe er Hellas på knærne. Velferdsstaten har kollapset, en av to unge er uten arbeid, folk forlater landet i «en masse», det psykologiske klimaet består av pessimisme, depresjon og masseselvmord, sier Alexis Tsipras om krisen i Hellas.

Får ikke ta med barn fra fødeavdelingen

Det greske helsevesenet er spesielt sterkt rammet av den økonomiske krisen.

Helsebudsjettet er kuttet med én million euro det siste året, og en femdel av alle greske sykehus er nå i fare for å måtte stenge, skriver Public Radio International.

I Hellas er helsevesenet bare gratis for de som er i arbeid og for de som ikke skylder staten penger.

Det har ført til at store grupper uten arbeid ikke har råd til å betale sykehusene for hjelpen.

BBCs Chloe Hadjimatheou rapporterte tidligere i mai om en kvinne som ikke fikk lov til å ta med seg sitt nyfødte barn fra fødeavdelingen før hun hadde betalt sykehuset 1200 euro, vel 9000 norske kroner.

Sykehuset benekter historien, men Chloe Hadjimatheou forteller at lignende saker har vært fremme i greske medier tidligere.

Blir enda verre utenfor euroen

Til tross for at situasjonen er blitt stadig verre i Hellas de to siste årene, advarer ekspertene om at det vil bli enda verre om landet går ut av euroen.

Scenarier som skisseres opp går ut på en gjeninnføring av drakmer som er devaluert med 70 prosent, ukontrollert inflasjon, banksammenbrudd og kollaps i internasjonal handel er et sannsynlig utgangspunkt.

– Det ville bli store problemer med å importere olje, mat, medisiner og andre varer, sier Yannis Stournaras i den greske tankesmia IOBE.

Det kan bli umulig å betale lønninger og pensjoner, og uro i gatene, fare for statskupp og borgerkrig og masseutvandring ville følge, mener flere økonomer som nyhetsbyrået Reuters har snakket med.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)