Muammar al-Gaddafi - Libyas leder Muammar al-Gaddafi er ønsket av Den internasjonale straffedomstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten. - Foto: STR / Reuters

Libyas leder Muammar al-Gaddafi er ønsket av Den internasjonale straffedomstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten.

Foto: STR / Reuters

Haag vil pågripe Gaddafi

Påtalemyndigheten i Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ønsker Libyas leder Muammar al-Gaddafi arrestert.

Sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo i ICC opplyser at de i tillegg til Gaddafi, ønsker at hans sønn Saif al-Islam og etterretningsleder Abdullah al-Senussi (som er Gaddafis svigerbror) skal bli arrestert.

Luis Moreno-Ocampo - Sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo i den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ba i dag om at det utstedes arrestordre på Libyas leder Muammar al-Gaddafi. - Foto: JERRY LAMPEN / Reuters

Sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo i den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ba i dag om at det utstedes arrestordre på Libyas leder Muammar al-Gaddafi.

Foto: JERRY LAMPEN / Reuters

Ifølge argentinske Moreno-Ocampo er det disse tre som har det største ansvaret for «de utbredte og systematiske angrepene på sivile». Straffedomstolen ønsker derfor at Gaddafi skal pågripes for forbrytelser mot menneskeheten - for drap og forfølgelse.

ICC: Gaddafi ga selv ordren om angrepene

ICC ble i februar bedt av FNs sikkerhetsråd om å etterforske anklager om krigsforbrytelser i Libya. Undersøkelseskommisjonen er 7. juni i år ventet å levere en rapport om de påståtte krigsforbrytelsene til FNs sikkerhetsråd.

– Bevisene viser klart at Gaddafi personlig ga ordre om angrepene på ubevæpnede sivile libyere, sier Moreno-Ocampo.

Det gjenstår fremdeles for dommerne i ICC å bestemme seg for om det skal utstedes arrestordre på Gaddafi.

Tidligere har ansatte ved Moreno-Ocampos kontor sagt at de har gått gjennom over 1200 dokumenter og intervjuet 50 nøkkelpersoner og øyenvitner fra Libya. Etter arbeidet har de konkludert med at de vil be dommerne om å utstede tre arrestordre.

– Gaddafis styrker har angrepet libyske sivile i hjemmene deres og på offentlige plasser, skutt demonstranter med skarp ammunisjon, brukt tungt våpen mot deltagere i begravelser, og plassert skarpskyttere for å skyte de som går ut av moskeer etter bønn, forklarer Moreno-Ocampo.

– Og bevisene viser at det fremdeles pågår.

Libya: ICCs arbeid er «tvilsomt»

ICC har ingen politistyrke som kan utføre arrestordren, og er derfor avhengig av at medlemslandene pågriper de anklagede. Den libyske regjeringen har allerede sagt at de kommer til å overse ønsket fra ICC.

Libyas viseutenriksminister Khalid Kaim mener domstolen er EUs baby og bare ute etter å ta afrikanske politikere og ledere, og at det den holder på med er «tvilsomt».

Kaim legger til at Libya ikke anerkjenner domstolens legitimitet, «akkurat som de fleste andre afrikanske land og USA».

Andre ICC-tiltale mot sittende statsoverhode

Tiltalen mot Gaddafi er basert på hendelser siden demonstrasjonene mot rejgeringen i Libya begynte 15. februar i år. I en uttalelse fra ICC heter det at «bevisene viser at libyske sikkerhetsstyrker bedrev utstrakte og systematiske angrep mot den sivile befolkningen og har ført til identifiseringen av de som har det største ansvaret for disse kriminelle handlingene».

Begjæringen om arrestordrene vil fokusere på tiden like etter at demonstrasjonene begynte, og det er antatt at mellom 500 og 700 personer ble drept bare i februar.

Dommerne kan nå enten bestemme seg for å akseptere begjæringen om å utstede arrestordrene, de kan avvise begjæringen eller de kan be om å få mer informasjon.

Dersom det blir utstedt en arrestordre på Gaddafi er det bare andre gang ICC gjør noe slikt mot et sittende statsoverhode. Sudans president Omar al-Bashir er siktet for folkemord i Darfur.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)