Muammar al-Gaddafi - Libyas leder Muammar al-Gaddafi er ønsket av Den internasjonale straffedomstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten. - Foto: STR / Reuters

Libyas leder Muammar al-Gaddafi er ønsket av Den internasjonale straffedomstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten.

Foto: STR / Reuters

Haag vil pågripe Gaddafi

Påtalemyndigheten i Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ønsker Libyas leder Muammar al-Gaddafi arrestert.

Sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo i ICC opplyser at de i tillegg til Gaddafi, ønsker at hans sønn Saif al-Islam og etterretningsleder Abdullah al-Senussi (som er Gaddafis svigerbror) skal bli arrestert.

Luis Moreno-Ocampo - Sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo i den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ba i dag om at det utstedes arrestordre på Libyas leder Muammar al-Gaddafi. - Foto: JERRY LAMPEN / Reuters

Sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo i den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ba i dag om at det utstedes arrestordre på Libyas leder Muammar al-Gaddafi.

Foto: JERRY LAMPEN / Reuters

Ifølge argentinske Moreno-Ocampo er det disse tre som har det største ansvaret for «de utbredte og systematiske angrepene på sivile». Straffedomstolen ønsker derfor at Gaddafi skal pågripes for forbrytelser mot menneskeheten - for drap og forfølgelse.

ICC: Gaddafi ga selv ordren om angrepene

ICC ble i februar bedt av FNs sikkerhetsråd om å etterforske anklager om krigsforbrytelser i Libya. Undersøkelseskommisjonen er 7. juni i år ventet å levere en rapport om de påståtte krigsforbrytelsene til FNs sikkerhetsråd.

– Bevisene viser klart at Gaddafi personlig ga ordre om angrepene på ubevæpnede sivile libyere, sier Moreno-Ocampo.

Det gjenstår fremdeles for dommerne i ICC å bestemme seg for om det skal utstedes arrestordre på Gaddafi.

Tidligere har ansatte ved Moreno-Ocampos kontor sagt at de har gått gjennom over 1200 dokumenter og intervjuet 50 nøkkelpersoner og øyenvitner fra Libya. Etter arbeidet har de konkludert med at de vil be dommerne om å utstede tre arrestordre.

– Gaddafis styrker har angrepet libyske sivile i hjemmene deres og på offentlige plasser, skutt demonstranter med skarp ammunisjon, brukt tungt våpen mot deltagere i begravelser, og plassert skarpskyttere for å skyte de som går ut av moskeer etter bønn, forklarer Moreno-Ocampo.

– Og bevisene viser at det fremdeles pågår.

Libya: ICCs arbeid er «tvilsomt»

ICC har ingen politistyrke som kan utføre arrestordren, og er derfor avhengig av at medlemslandene pågriper de anklagede. Den libyske regjeringen har allerede sagt at de kommer til å overse ønsket fra ICC.

Libyas viseutenriksminister Khalid Kaim mener domstolen er EUs baby og bare ute etter å ta afrikanske politikere og ledere, og at det den holder på med er «tvilsomt».

Kaim legger til at Libya ikke anerkjenner domstolens legitimitet, «akkurat som de fleste andre afrikanske land og USA».

Andre ICC-tiltale mot sittende statsoverhode

Tiltalen mot Gaddafi er basert på hendelser siden demonstrasjonene mot rejgeringen i Libya begynte 15. februar i år. I en uttalelse fra ICC heter det at «bevisene viser at libyske sikkerhetsstyrker bedrev utstrakte og systematiske angrep mot den sivile befolkningen og har ført til identifiseringen av de som har det største ansvaret for disse kriminelle handlingene».

Begjæringen om arrestordrene vil fokusere på tiden like etter at demonstrasjonene begynte, og det er antatt at mellom 500 og 700 personer ble drept bare i februar.

Dommerne kan nå enten bestemme seg for å akseptere begjæringen om å utstede arrestordrene, de kan avvise begjæringen eller de kan be om å få mer informasjon.

Dersom det blir utstedt en arrestordre på Gaddafi er det bare andre gang ICC gjør noe slikt mot et sittende statsoverhode. Sudans president Omar al-Bashir er siktet for folkemord i Darfur.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.