Gir Russland opp den militære støtten til separatistene i Øst-Ukraina?

Lørdag 23. mai om ettermiddagen smalt det, ved et skogholt på veien mellom Alsjevsk og Luhansk, i den delen av Øst-Ukraina som kontrolleres av de prorussiske separatistene.

Da bilkolonnen med separatistlederen Aleksej Mozgovoj passerte, gikk flere miner av, og etter noen minutters voldsom skyting, var Mozgovoj død sammen med sju av sine medarbeidere.

Folkedomstoler

Aleksej Mozgovoj var en legendarisk opprørsleder, som tok til våpen etter at vest-vennlige krefter hadde jaget Ukrainas president Viktor Janukovitsj fra makten i hovedstaden Kiev i februar 2014. Mozgovoj, som hadde sin bakgrunn som blant annet folkesanger, dannet den såkalte spøkelsesbrigaden «Prizrak».

Den ble kjent for blant annet å innføre folkedomstoler som dømte forbrytere til døden. Aleksej Mozgovoj gjorde det samtidig klart at han ikke ville se kvinner ute på restauranter om kveldene.

Men nå er det altså slutt, og mange mener at helgens angrep, som ingen vet hvem som står bak, kan være begynnelsen på slutten for ideen om Novorossija, et nytt Russland, innenfor Ukrainas grenser, som på sikt ville slutte seg til Russland.

Overraskelsesbesøk

Men det var i Sotsji 12. mai det begynte, det som mange tror kan være et vendepunkt for krisen i Ukraina. For da dukket overraskende den amerikanske utenriksministeren John Kerry opp hos sin russiske kollega Sergej Lavrov.

Kerry møtte også den russiske presidenten Vladimir Putin. Dette var det første besøket til en høytstående amerikaner i Russland etter at krisen i Ukraina eksploderte for snart ett og et halvt år siden.

Møtet ble seinere fulgt opp av et besøk av den amerikanske viseutenriksministeren Victoria Nuland i Moskva. Trolig kan vi allerede se noen resultater av at amerikanerne nå for alvor har kastet seg inn for å få til en løsning i Ukraina.

Flere kommentatorer, blant dem Andrej Kolesnikov ved Carnegiesenteret i Moskva, skriver at det er mulig at USA nå stilltiende vil akseptere at Krim-halvøya forblir en del av Russland, mot at russerne aktivt trekke sin støtte til separatistene øst i Ukraina.

Gradvis integrering

Aleksander Kofman, utenriksminister i den selvproklamerte «Folkerepublikken Donetsk», at ideen om et Novorossija nå er lagt på is.

Samtidig er nettsiden til parlamentet for Novorossija tatt ned, og trolig skjer alt dette som et resultat av at russiske myndigheter har bestemt seg for å legge bort ideen om en egen stat i Øst-Ukraina, som på sikt skulle integreres i Russland.

– Folkerepublikkene Donetsk og Luhansk skal være en del av Ukraina, på alle nivåer, sa utenriksminister Sergej Lavrov til avisen Rossijskaja Gazeta i forrige uke.

Men hvordan dette skal gjennomføres i praksis, er langt vanskeligere. Våpenhvileavtalen som ble inngått i Minsk i februar legger opp til en gradvis integrering av separatistområdene i Ukraina, blant annet gjennom nye lokalvalg og konstitusjonelle endringer som garanteres stor grad av indre selvstyre, blant annet når det gjelder statusen til russisk språk.

Fortsetter kampen

Samtidig skal også ukrainske myndigheter igjen få kontroll over grensen mot Russland. Men trolig er ukrainske myndigheter svært skeptisk til at USA på denne måten forhandler over hodet på dem, blant annet om Krimhalvøyens framtidige status.

Separatistlederen Aleksej Mozgovaj var en av dem som i sterke ordelag gikk mot tanken om en reintegrering med Ukraina, og hans støttespillere har sagt at de vil fortsette kampen for selvstendighet, med våpen i hånd.

Men mange tror at dette kan bli svært vanskelig hvis Russland velger å stoppe den militære og økonomiske støtten til separatistene. Spørsmålet er hvordan begge parter i konflikten kan gå inn i en mer aktiv fredsprosess uten å tape ansikt.

Mer enn 6300 mennesker har mistet livet i Ukraina det siste året, bare fra mandag til tirsdag denne uken ble minst seks mennesker drept.