Ifølge den nederlandske kringkastinga er det mellom 100 og 500 kvinner i Nederland som brukar burka.
– Klesplagg som dekker ansiktet vil ikkje verte akseptert i utdannings- og helseinstitusjonar, offentlege bygningar og på kollektiv transport, seier den nederlandske regjeringa i ei utsegn der dei støttar opp om innanriksminister Ronald Plasterk sitt forslag om eit delvis forbod mot dekkande hovudplagg.
Eit liknande forslag har vore oppe til handsaming under den førre regjeringa, men vart då forkasta. Det er spesielt islamkritikaren Geert Wilders og hans Fridomsparti som har gått i bresjen for eit slikt forslag, men då i ein absolutt form.
Regjeringa vert framleis leia av Rutte, men har skifta frå ein sentrum/høgre-koalisjon til ein koalisjon mellom Rutte sitt liberalkonservative VVD og arbeidarpartiet PvdA. Regjeringa har sidan skiftet i 2012 jobba med å endre på dette lovforslaget.
- Les:
– Ikkje eit absolutt forbod
Statsminister Mark Rutte hevdar at forslaget ikkje handlar om religion, og innanriksminister Plasterk skal ha konsultert med muslimske organisasjonar for å få støtte til forbodet. Regjeringa meiner dei måtte finne ein balanse mellom folk
sin fridom til å gå kledd som dei vil og viktigheiten av å kunne gjenkjenne innbyggarane sin identitet.
– Forbodet gjeld ikkje på gata, men i spesifikke situasjonar kor det er viktig å kunne sjå folk, t.d. av tryggingsårsaker, sa Rutte etter regjeringsmøtet ifølge nyhendebyrået AFP.
Debatt på fleire nivå
Forbodet mot burka og andre dekkande plagg har lenge vekt debatt i Europa, og blussa spesielt opp i fjor då ei fransk muslimsk kvinne klaga Frankrike inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg for å krenke hennar religions- og ytringsfridom og respekten for folk sitt privatliv. Domstolen kom fram til at forbodet ikkje bryt menneskerettane.
Også i Noreg har debatten gått. Medan Frp heile tida har vore klart for eit forbod, har Ap signalisert vilje til å ta diskusjonen på nytt i lys av Strasbourg-dommen.
- Les:
- Les: