Gaddafi etterlyste Osama bin Laden allerede i 1998

Selv om USA har jaktet på Osama bin Laden i nesten halvannet tiår, var det Libyas leder Muammar al-Gaddafi som først etterlyste den tidligere Al Qaida-lederen.

Osama bin Laden og Muammar al-Gaddafi

Osama bin Laden og Muammar al-Gaddafi er begge omstridte, men har aldri kommet overens. Sistnevnte sørget for at terroristlederen ble etterlyst internasjonalt allerede i 1998.

Foto: SCANPIX

Den første internasjonale arrestordren på Osama bin Laden ble utstedt allerede i april 1998, flere måneder før terrorlederens organisasjon angrep USAs ambassader i Kenya og Tanzania og det amerikanske hangarskipet USS Cole.

Libyas justismyndigheter fattet i mars samme år mistanke om at Osama bin Laden stod bak drapet på to tyske statsborgere i byen Sirte fire år tidligere.

Drepte angivelig spion

I mars 1994 dro det tyske ekteparet Sinvan og Vera Becker til Libya, angivelig på ferie. Men Sinvan Becker skal angivelig ha reist til landet som spion, siden han etter sigende skal ha vært arabia-ekspert i det tyske etteretningsvesenet.

Ekteparet ble skutt av fire bevæpnede menn nær Gaddafis hjemby Sirte. De skal ha overlevd angrepet, men døde senere på sykehus av skadene, skriver Sky News.

Gaddafis regjering mente drapet var utført av medlemmer fra gruppen Al Muqatila, som knyttes til Al Qaida. De mente også å vite at Osama bin Laden selv skal ha bodd nær Benghazi i en kortere periode.

Andre spekulasjoner går ut på at det var Gaddafi selv som initierte drapet på Becker, siden tyskeren var involvert i etterforskningen av Lockerbie-ulykken og et angrep på en nattklubb i Berlin i 1986.

Begge hendelsene knyttes til libyske myndigheter.

Festet lit til bevisene

Men Interpol festet lit til bevisene de mottok fra Gaddafi i mars 1998, og måneden etter etterlyste de bin Laden og tre andre mistenkte internasjonalt i forbindelse med dobbeltdrapet.

Tripoli står den dag i dag som opprinnelsesstedet for arrestordren på Interpols nettsider, sammen med Madrid og New York.

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.