– Våpenhvilen er svært skjør, og i tillegg til at den overholdes er det viktig at de får på plass mekanismer som kan overvåke at man forholder seg til den, sier Norges utenriksminister Børge Brende til NRK. Men han er bekymret for landet som Norge hele tiden har vært svært delaktig i gjennom sitt engasjement i den såkalte troikaen, der Norge sammen med USA og Storbritannia var en sentral aktør i å forhandle fram den sudanske fredsavtalen for ni år siden.
- Les:
– Må forlate landet
Tidligere i år rykket flere tusen ugandiske soldater inn i nabolandet etter ønske fra president Salva Kiir. De bør trekke seg ut hvis ikke dette skal bli en stor konflikt, mener Brende.
– Nå er det på tide at de ugandiske troppene forlater Sør-Sudan. Det vi er redde for er at hvis de blir, og hvis de trapper opp, så kan også Sudan og president Omar Bashir begynne å røre på seg. For vi vet at det ikke skal mye bensin til på dette bålet før det eksploderer. Da går vi fra en intern borgerkrigslignende tilstander til kanskje en full regional krise, sier Brende.
Til nå er tusenvis av mennesker drept og rundt 700.000 drevet på flukt som følge av kamphandlingene. Til tross for at partene nylig ble enige om en midlertidig våpenhvile, har volden fortsatt.
– Jeg synes det er utrolig trist at maktkampen mellom Salva Kiir og Riek Machar har fått slike tragiske konsekvenser. I tillegg til alle flyktningene, når ikke hjelpen frem til 250.000 og byer som bare for noen uker siden fungerte helt fint. Dette er en altfor stor kostnad som følge av en intern maktkamp, sier Brende, som håper en ny generasjon kan komme frem og tenke mer helhetlig.
- Les:
Leger Uten Grenser flykter
Nå er også 240 hjelpearbeidere fra Leger Uten Grensen drevet på flukt fra kamphandlingene midt under den skjøre våpenhvilen.
Ifølge Raphael Gorgeu, som leder organisasjonens virksomhet i Sør-Sudan, er de lokalt ansatte ved hjelpeorganisasjonens feltsykehus i Leer nå på flukt.
De forsøkte å holde driften i gang så lenge de kunne, til tross for «utrolig utfordrende omstendigheter», sier han til BBC.
– De siste tre dagene har imidlertid forholdene blitt for ustabile og den eneste måten å gi medisinsk hjelp på, var å ta med pasientene og flykte inn i bushen sammen med befolkningen, forteller Gorgeu.
- Les:
Røde Kors ute
Og nord for grensen blir Røde Kors bedt om å avslutte alle sine aktiviteter i Sudan.
– Vi har mottatt et offisielt brev fra HAC (kommisjonen for humanitær hjelp) som ber oss stanse alle aktiviteter fra 1. februar, opplyser Rafiullah Qureshi, talsmann for Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Sudan.
Ordren er den så langt siste i rekken av restriksjoner som sudanske myndigheter har lagt på internasjonale hjelpearbeidere i landet.
– Vi har nå avsluttet arbeidet vårt, legger Qureshi til.
Norge gir en halv milliard kroner i året i bistand til Sør-Sudan. Selv bruker landet halvparten av sine oljeinntekter på forsvaret. Er det et dilemma?
– Det er et stort dilemma. Over tid må Sør-Sudan bruke de store oljeinntektene sine på folket i Sør-Sudan. Det er enorme behov i et av verdens fattigste land. Det er under 30 prosent av barna som går på skole. Nå på kort sikt må vi trappe opp den humanitære hjelpen, for vi kan ikke sitte å se på at folk ikke får mat og medisiner. Så må myndigheten over tid også trappe ned det militære, men de sier at dette må ses i sammenheng med nabolandet Sudan, sier Brende til NRK.
- Les: