Minnemarkering i Aten, Hellas - En mann besøker monumentet ved Atens polytekniske høyskole for å markere opprøret i 1973. - Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters

En mann besøker monumentet ved Atens polytekniske høyskole for å markere opprøret i 1973.

Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters

Frykter bråk på ny demonstrasjon i Hellas

Mens Hellas' nye statsminister Lucas Papademos kjemper for å redde landets økonomi, er det varslet en ny demonstrasjon torsdag.

Væpnet politi i Aten, Hellas - Væpnet politi i Atens gater torsdag morgen. - Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters

Væpnet politi i Atens gater torsdag morgen.

Foto: JOHN KOLESIDIS / Reuters
Hellas' statsminister Lukas Papademos - Statsminister Lucas Papademos kjemper mot konkurs. - Foto: YIORGOS KARAHALIS / Reuters

Statsminister Lucas Papademos kjemper mot konkurs.

Foto: YIORGOS KARAHALIS / Reuters

Torsdagens demonstrasjon er en årlig markering av opprøret mot den militære regimet i 1973, der 20 studenter mistet livet.

De siste demonstrasjonene i Hellas har utartet og ført til voldsomme sammenstøt mellom politi og demonstranter, og i hovestaden Aten er flere tusen politifolk satt ut i gatene.

Ifølge nyhetsbyrået PA er rundt 7000 politifolk på vakt, blant dem opprørspoliti utstyrt med tåregass, skjold og batonger.

Det er ventet at motstanderne mot de stramme sparetiltakene vil slutte seg til demonstrasjonen, og myndighetene frykter voldelige sammenstøt.

Les: Greske studenter avbrøt nasjonal nyhetssending
Les: Bombe eksploderte i Athen

Vil tviholde på euroen

Onsdag vant den ferske regjeringen et tillitsvotum med god margin, og finansdepartementet har nå innledet forhandlinger med private kreditorer om nedskriving av verdien på den greske statsgjelden.

Målet er å redusere verdien av Hellas' gjeld til private kreditorer med 50 prosent.

Statsminister Lucas Papademos, som også har utnevnt seg selv til finansminister, mener Hellas er avhengige av å beholde euroen.

– Vårt medlemskap i eurosamarbeidet er en garanti for økonomisk stabilitet, og legger til rette for bærekraftig vekst. Euroen er vårt eneste valg, sa Papademos onsdag kveld.

Les: Samlingsregjering tatt i ed i Hellas
Les: – Spareplanen vil føre til et større klasseskille i Hellas

Vil være blakke før jul

Greske myndigheter venter nå at økonomien vil krympe med rundt seks prosent i år, og uten den siste redningspakken fra eurosonen og Det internasjonale pengefondet (IFM) vil statskassa trolig være tom i midten av desember.

Ifølge Wall Street Journal krever EU signerte brev fra greske ledere som garantier for at sparetiltakene blir gjennomført.

Det har den konservative partilederen Antonis Samaras nektet å gjøre, til andre lands store irritasjon.

Samaras kaller EUs krav krenkende, og har lagt frem en alternativ plan.

– Det kommer nok av muligheter til å finne og diskutere endringer. Det er det Europa alltid har gjort, sier Samaras ifølge Reuters.

Les også: Papademos: Hellas' plass i eurosonen er i fare

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)