Kaostisk situasjon i Misrata - To libyske opprørere i Misrata har funnet rester av klasebomber i byen. Gaddafis styrker ghar beleiret byen i flere uker og mer enn 1000 mennesker skal være drept i kamper. Mange sivile er blant de drepte. - Foto: ODD ANDERSEN / Afp

To libyske opprørere i Misrata har funnet rester av klasebomber i byen. Gaddafis styrker ghar beleiret byen i flere uker og mer enn 1000 mennesker skal være drept i kamper. Mange sivile er blant de drepte.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp

Frykten sprer seg blant folk i Misrata

FN har fått en avtale med Gadaffis regime om å slippe inn i den krigsherjede byen Misrata der minst 1000 mennesker skal være drept.

Hver dag bombarderes byen av granater. I tillegg forteller innbyggere og hjelpeorganisasjoner at Gaddafis styrker har brukt klasevåpen, noe som rammer sivilbefolkningen hardt.

– Kaotisk situasjon

– Det er en svært vanskelig situasjon i byen. Vi hadde en sykehusbåt inne ved havna der det var kamphandlinger like før vi ankom, sier lege Morten Rostrup fra Leger uten grenser til NRK.

Han er tilbake i Norge etter at han som en av få internasjonale hjelpearbeiderne som har vært i byen under krigshandlingene.

Det rapporteres om at minst 1.000 mennesker er drept og 3.000 såret i byen som i flere uker har vært under beleiring av Gaddafis styrker.

Ifølge direktør Khaled Abu Falgha ved byens største sykehus skal minst 80 prosent av de drepte være sivile, melder AFP.

– Det kan være et rikitg antall, men der er vanskelig anslå hvor mange som er drept og skadet. Det er kaotisk situasjon. Men kapasiteten på sykehusene er sprengt, sier Rostrup.

– Deler av byen er såpass herjet at også transporten for pasienter til sykehusene er meget vanskelig, sier Rostrup.

Rostrup forteller om store medisinske behov, og behov for mat og vann.

LES: – 100 raketter skutt mot Misrata

LES: – Gaddafi må gå - uten militærmakt

NETT-TV: Lege Morten Rostrup var i Misrata
Video Morten Rostrup om Libya - Foto: Nyhetsspiller /

NETT-TV: Morten Rostrup om situasjonen i Misrata i Libya.

Flykter sjøveien

Stadig flere ønsker å rømme byen, men eneste utvei er sjøveien, ettersom byen er omringet. Mandag ventet om lag 10.000 mennesker, mange av dem vestafrikanske arbeidere, i havna med håp om å komme seg vekk, ifølge nyhetsbyrået TT.

Storbritannia planlegger nå å evakuere 5000 personer sjøveien fra Misrata. Evakueringen skal foregå med skip som skal leies inn for anledningen, melder en britisk FN-talsmann.

Rundt 1.000 mennesker ble evakuert av et gresk fartøy mandag ettermiddag, men det oppsto panikk i folkemengden da altfor mange forsøkte å komme seg om bord.

LES: Norge kan ta imot Libya-flyktninger

Fordømmer maktbruk

FNs spesialutsending til Libya, Abdul Ilah Al-Khatib, og FNs humanitære sjef Valerie Amos har møtt Libyas statsminister Mahmoud Al-Baghdadi og utenriksminister Abdel Ati Al-Obeidi.

– De gjentok verdenssamfunnets sterke fordømmelse av maktbruken mot sivile i Libya og har bedt libyske myndigheter om umiddelbart å stanse de militære angrepene mot alle deler av landet, og spesielt Misrata, sa FN-talsmann Frahan Haq mandag.

Valerie Amos - FNs humanitære sjef, Valerie Amos har fått en forsikring om at FN kan slippe inn i den krigsherjede byen Misrata. - Foto: Nasser Nasser / Ap

FNs humanitære sjef, Valerie Amos har fått en forsikring om at FN kan slippe inn i den krigsherjede byen Misrata.

Foto: Nasser Nasser / Ap

Libyske myndigheter ble også bedt om å legge til rette for at humanitær hjelp skal nå fram til alle som trenger det, opplyser Haq.

Og FN har fått i stand en avtale med regimet om å slippe inn i den krigsherjede byen.

– Jeg har fått en forsikring fra den libyske regjering om at vi kan få sette opp en oversikt over behovene i Misrata, sier FNs humanitære sjef, Valerie Amos.

– Trolig klasevåpen

Ifølge sykehusdirektør Khaled Abu Falgha har legene ved sykehuset de siste dagene fått inn veldig mange med skuddskader i hode og nakkeregionen. De har også fått inn et stort antall sårede med skader som trolig stammer fra bruk av klasevåpen, hevder han.

Denne typen skader har ført til at legene har måttet gjøre et stort antall amputasjoner. Sykehuset er ifølge Abu Falgha helt fullt, og alle som kommer inn med mindre skader, blir sendt hjem etter å ha fått en minimum av behandling.

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)