Klokka 16.15 norsk tid satte Sør-Sudans president Salva Kiir endelig sitt navn under avtalen, en uke på overtid.
Hans bitre fiende og tidligere visepresident Riek Machar signerte avtalen i forrige uke, men presidenten var den gang synlig misfornøyd og ba om mer tid til konsultasjoner.
Internasjonalt press
Det internasjonale samfunnet har siden presset hardt på for å få en signatur. Presidenten signerte, men med en lang reservasjonsliste som vedlegg.
Hva det innebærer, er uklart når dette skrives.
USAs utenriksminister og lederen for FNs sikkerhetsråd har truet med både våpenembargo og harde økonomiske sanksjoner mot enkeltpersoner, om avtalen ikke ble undertegnet.
– Ikke fornøyd
Observatører NRK har snakket med mener signeringen skjedde nærmest med påholden penn:
– Partene er ikke fornøyd, og slik skal det være. Men faren er at partene blir så misfornøyde og de igjen tyr til våpen, sier Hilde Frafjord Johnson til NRK.
Hun var FNs spesialutsending til Sør-Sudan da borgerkrigen startet i desember i 2013. Det var hun som åpnet portene til FN-leire, så etter hvert 200 000 mennesker slapp unna voldsbølgene.
Hun var også med å forhandle fram avtalen med Sudan, som førte til opprettelsen av verdens yngste stat, Sør-Sudan i 2011.
– Dette blir ikke lett, men vi må ha tro på at det går bra denne gang.
Problemer i kø
Hilde Frafjord Johnson er optimist samtidig som hun peker på et stort antall skjær sjøen. Blant annet er det en utbrytergruppe fra opprørerne som har sagt de vil fortsette kampene. Integreringen av opprørssoldater, sikkerhets- og maktfordelingsspørsmålet vil også skape problemer.
– For at dette skal gå, må det internasjonale samfunnet holde trykket oppe, sier Frafjord Johnsen.
Hun er mer optimistisk nå enn ved de tidligere avtalene som ble brutt:
– Denne avtalen er den store, omfattende fredsavtalen. Den er langt viktigere enn de delavtalene og begrensede våpenhvileavtalene som vi har sett til nå.
- Les også: