Den 5. juli skal grekerne ta stilling til EUs foreslåtte lånepakke. Tilbudet ifra EU var ifølge statsminister Alexis Tsipras så dårlig at hans regjering og hans parti Syriza ikke hadde mandat til å akseptere på vegne av det greske folk. Syriza vant valget i fjor sommer blant annet på løfter om ikke å kutte i pensjoner.
Ikke helt gresk
EUs tilbud er kompliserte dokumenter breddfulle av finanstekniske redegjørelser som ennå ikke er oversatte til gresk. I tillegg var det et arbeidsdokument som aldri ble ferdig skrevet. Forhandlingene stanset i realiteten opp da Tsipras sa han ønsket en folkeavstemning. Hvordan EU dokumentene skal formuleres som to lettfattelig «ja» eller «nei» alternativer er derfor en utfordring.
1974 «adjø monarki». 2015 «adjø Euro»?
Forrige gang Hellas gikk til folkeavstemning var i 1974. Da avskaffet grekerne monarkiet. Mange eksperter og vanlige grekere mener at teknikalitene og gjeldsanalysene i EUs forslag ikke er det velgerne kommer til å ta stilling til. I virkeligheten er dette et ja eller nei til å bli værende i euroen. Til nå har flertallet av grekerne i meningsmålinger uttrykte at de ønsker å bli euroen. Folkeavstemningen vil gi en pekepinn på om dette fortsatt stemmer.
Folkevalgte i Hellas er delt
Det greske parlamentet stemte lørdag å holde folkeavstemningen som statsminister Tsipras ba om. 179 stemte for 120 stemte imot.