Hopp til innhold

Uslitelig forhold i mer enn 1000 år

Det norsk-russiske vennskapet har holdt i mer enn 1000 år - og overlevd kriger, død og politiske kuldeperioder.

Slaget på Stiklestad, slik Peter Nicolai Arbo (1831 - 1892) malte det.

De norsk russiske forbindelsene har vært nære siden Olav Haraldssons tid. Da han døde i 1030 - her illustrert av Peter Nicolai Arbo (1859) - ble sønnen oppdratt av den russiske tsaren.

Foto: Wikimedia Commons

Hans-Wilhelm Steinfeld

Det fins et gammelt, tillitens visittkort å vise til når forholdet mellom Norge og Russland skal summeres opp foran mandagens russiske statsbesøk i Oslo.

Alt i middelalderen var Olav den hellige besvogret med tsar Jaroslav den vise.

Da trønderne drepte kong Olav Haraldsson på Stiklestad i 1030, oppdrog tsaren Hellig-Olavs sønn Magnus som sin fostersønn, den senere Magnus den gode.

Pomorhandelen som norske og russiske historikere nå forsker intenst på, ble en århundrelang fugemasse i det gode forholdet.

- Når det gjelder sjøfart, var dere nordmenn våre læremestere, sa en russisk historiker i fjor på et forskerseminar i Moskva.

Og definitivt, tsar Peter den store rekrutterte under et besøk i Amsterdam i 1698 en utvandret mann fra Stavanger til å grunnlegge Russlads marine. Han tok navnet Cornelius Creyz. Peter Wessels bror ble en av hans admiraler.

Ja, tsaren ble syv år etter svigerfar til Hellig Olavs bror, senere kong Harald Hardråde.

På Norges side

Kong Haakon, Christian Michelsen og Olav

Russland ble en støttespiller for det nye selvstendige Norge. Her mottar statsminister Christian Michelsen danske prins Carl i sitt nye hjemland.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Tar vi et sprang i historien frem til 1814, var den russiske tsar blant de første til å støtte Norges selvstyrebestrebelser og det i strid med Sveriges interesser -Russlands allierte under Napoleonskrigen.

Mindre overraskende var det at tsar Nikolaj II var det første statsoverhodet til å anerkjenne Norge som suveren stat i 1905 siden hans fetter, den danske prinsen Carl, ble valgt til Norges konge og tok navnet Håkon VII.

I tillitens visittkort mellom Norge og Russland, kom det største overraskelsen 11. juni 1945.

Da spurte ledelsen for Den røde arme i Øst-Finnmark Stalin om armèen like godt skulle ta hele Nord-Norge frem til Narvik, men fikk «nei - dere skal hjem».

Det var ikke alle stater med store russiske armeer på sin jord som var like heldig etter 2. verdenskrig.

Replikk som imponerte

En norsk sosialdemokrat, justisminister Terje Wold, leverte en replikk som protollsjefen i sovjetisk UD en gang fortalte meg var det tøffeste man hadde hørt i Kreml etter krigen:

Vjatsjeslav Molotov og Josef Stalin

Vjatsjeslav Molotov og Josef Stalin sparte Norge etter 2. verdenskrig.

Foto: Franklin D. Roosevelt Presidential Library and Museum

Stalins høyre hånd, Vjatsjeslav Molotov, gav uttrykk for at Norge kunne finne på å skyte forfatteren Knut Hamsun i forbindelse med oppgjøret etter 2. verdenskrig, og fikk til svar: «You are too soft, Mr. Molotov, you are too soft».

Det hadde ingen russer beskyldt Stalins høyre hånd for noensinne!

God tone

Trass i kald krig og Norges inntreden i NATO i 1949, ble lavspenningspolitikken i nordområdene som Einar Gerhardsen etablerte gjennom base- og atompolitikken, et viktig bidrag til det gode naboforholdet mellom Norge og Russland.

Også statsminister Trygve Bratteli fant en god tone med sin kollega Aleksej Kosygin 15 år etterpå.

Og den sovjetiske statsminister Nikolaj Rysjkov sa til NRK i 1989, at han og president Mikhail Gorbatsjov så på statsminister Gro Harlem Brundtland som en leder av verdensformat.

Einar Gerhardsen

Einar Gerhardsen fikk under sitt besøk i Sovjet i 1955 en bil av merket Pobeda GAZ-12 ZIM.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Fra og med Gorbatsjov, var også presidentene Boris Jeltsin, Vladimir Putin og nå Dmitrij Medvedev på besøk hos pomorpartneren i nordvest.

Både Putin og Medvedev vokste opp med en mentor, borgermester Anatolij Sobtsjak i St. Petersburg, som talte varmt for et samarbeid. Ikke mot Finland for det smakte av sovjettiden, men med Norge.

Hans personlige assistent, Dmitrij Medvedev, sørget som styreformann for Gazprom for at Statoil kom med på Sjtokman-feltet.

Likevel har Norge etter 40 års forhandlinger fortsatt sitt største, uløste, utenrikspolitiske problem i forhold til Russland: manglende grensedragning på kontinentalsokkelen i Barentshavet.

15 prosent av det veldige havområdet rår det fortsatt uenighet om, for der tror begge land olje- og gassforekomstene er rikest.

Men Russlands-samarbeidet til den rødgrønne regjeringen har vært en hjørnestein i nordområdesatsningen siden høsten 2005.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk ofte høre fra amerikanske samtalepartnere at de var forbløffet over det konstruktive, regionale, tosidige samarbeidet i nord mellom Norge og Russland under de åtte årene etter 2000 da det ble tatt et hvileskjær under president George W. Bush når det gjaldt samarbeidet på østvest-aksen i storpolitikken.

Vladimir Putin sa for fem år siden til statsminister Kjell Magne Bondevik, at de skulle bli enige om havrettsspørsmålet og grensen i nord før de to ble pensjonister. Det skjedde altså ikke.

Nå har to yngre karer, Medvedev og Stoltenberg tatt over.

Så får vi se om den yngste, president Dmitrij Medvedev, kan tilføre denne 40 år lange forhandlingsprosessen den siste energi og ære det gamle, russiske ordtaket:

«Vi russere sadler langsomt, men vi rider fort når vi først stiger til hest».

Barentshavet

Kart over sonene i Barentshavet.

SISTE NYTT

Siste nytt