Ifølge det franske nyhetsbyrået AFP snek den franske utenriksministeren, Laurent Fabius, seg fra et møte i Slovakia for å sluttforhandle avtalen i Niger. Samtidig som statsminister François Hollande var på telefonen til de pårørende i Frankrike.
160 millioner?
Thierry Dol, Daniel Larribe, Pierre Legrand og Marc Feret jobbet alle for det franske atomkraftselskapet Areva i Arlit nord i Niger da de ble kidnappet den 16. september 2010 av Al Qaidas nordafrikanske fløy AQIM. Til sammen ble syv kidnappet den dagen, men de tre andre ble senere løslatt i 2011.
- Les:
Ifølge kilder AFP har snakket med nær forhandlingene i Niger ble de fire løslatt etter at det er blitt betalt løsepenger i størrelsesorden 20 og 25 millioner euro, eller 160 millioner kroner, for å sikre avtalen. Noe franske myndigheter avviser, men ifølge den franske forsvarsministeren, Jean-Yves Drian, var det ikke behov for noen fransk militæraksjon.
– Frigivelsen kom som følge av et initiativ fra kretsen rundt Nigers president Mahamadou Issoufou, opplyser Le Drian til den franske TV-kanalen TF1.
– Det er tre prinsipper i en situasjon som denne. For det første Frankrike forlater aldri noen franskmenn i en slik situasjon. Vi har mange ulike organisasjoner og byråer som jobber parallelt med å få til en løsning. For det andre Frankrike betaler aldri løsepenger. Franske skattebetaleres penger har aldri gått til å gisseltakere. For det tredje har vi etter hvert fått god erfaring med slike situasjoner. Vi jobber diskre og effektivt, sier Laurent Fabius i dag om beskyldningen om at penger er betalt for å få de fire hjem til Frankrike.
I sommer demonstrerte franskmenn i flere byer, blant annet foran rådhuset i Paris, med krav om at myndighetene må gjøre mer for å få satt gislene fri.
Foto: FRED DUFOUR / AfpTidligere har det vært store demonstrasjoner i Paris og andre franske byer med krav om at myndighetene må gjøre mer får få de fire frigitt.
Hollande slo blant annet fast i april at Frankrike ikke aktet å gi etter for press fra gisseltakerne og betale løsepenger, men sa i sommer at myndighetene jobbet for å få gislene satt fri.
- Les:
Forhandlet i en måned
Det var 22. september i år franske myndigheter fikk det endelige beviset på at de fire var i live og i god behold. Le Drian reiste da selv til hovedstaden Niamey og ledet arbeidet.
Noen intensive uker med forhandlinger startet og en måned senere begynte brikkene å falle på plass.
Dagene før de ble satt fri ble de fire fraktet til den lille byen Anefis i nabolandet Mali.
En by som styres av Tuareger. En folkegruppe som nylig var villig til å gjenoppta fredsforhandlingene med den maliske regjeringen i Bamako etter opprøret i 2012. Et opprør som førte til fullt kaos og til et militærkupp i det vestafrikanske landet, og som av en franskledet invasjon senere la til rette for at tuaregseparatistene kunne vinne tilbake de områdene de tapte til de islamistiske opprørere som tok makten i deler av landet i kaoset som fulgte.
– Det er to, tre grunner til at dette skjer nå. Vi har over mange år jobbet med denne saken, samtidig som det er lagt ned mye ressurser i nabolandet Mali og klart å naturalisere mange terrorister der. Noe som har gjort situasjonen vanskelig for mange av dem til å operere i området, men jeg vil også nevne Nigers presidents kontakter som har vært til stor hjelp, sier Fabius.
I løpet av de over tre årene de fire gislene har blitt holdt fanget har de blitt flyttet mellom de to landene, noe som har gjort det vanskelig for franske militærstyrker å sette dem fri gjennom en væpnet aksjon.
Det var en tidligere fransk oberst og en tidligere minister fra Niger som ledet sluttforhandlingene i Anefis, mens Holland og Fabius var i Bratislava.
Video: Gisler landet i Frankrike etter fangenskap i Niger
Der fikk de nyheten om et gjennombrudd i Afrika, og dermed forsvant utenriksministeren ut bakdøren og kastet seg på det første flyet til Niger, mens Holland stolt kunne annonsere:
– Jeg har gode nyheter. Jeg fikk akkurat vite fra Nigers president at våre fire gisler i Sahel, Arlit-gislene, er frigitt, sa Hollande.
I dag landet de i Paris og møtte sine familier for første gang på 1139 dager.
