– Drapene på Den himmelske freds plass 4. juni 1989 er det alvorligste feiltrinnet til Kinas kommunistparti i moderne tid. Her brukte de store militære styrker til å ta livet av ubevæpnete sivile.
– Det er en skamplett og en mørk flekk i Kinas historie, sier forskeren Ching Cheong til NRK.
Fortsatt forbudt
Samtalen med Ching Cheong skjer i Hong Kong, en by med særstatus og større frihet enn i resten av Kina. De fleste på fastlandet tør ikke snakke med journalister om hendelsen.
Selv etter 25 år tillater ikke Kinas kommunistparti noen omtale av massakren mot sitt eget folk.
Skriver man tallene 4 og 6 i et innlegg på Internett, blir det straks fjernet av sensuren. Kreativ omtale, som «hendelsen 35. mai», er også forbudt.
Dagens kommunistledere er livredde for at nye generasjoner skal få vite hva som virkelig skjedde det dramatiske døgnet for 25 år siden.
Journalisten Cai Shufang var til stede under de dramatiske dagene i 1989.
Foto: Anders Magnus / NRK
Historikeren Zhang Lifan mener kommunistpartiet mistet mye på måten de til slutt håndterte demokrativåren.
Det var det kommunistpartiet under Deng Xiaopings ledelse fryktet for 25 år siden også. I flere uker hadde studenter demonstrert, på universitetene og etter hvert også i gatene og i sentrum av hovedstaden Beijing.
- Les:
- Les:
Demonstrasjonene som vakte håp
– Til å begynne med var det kun en bevegelse som protesterte mot korrupsjonen i samfunnet, forteller journalisten Cai Shufang.
Cai opplevde demokrativåren på nært hold. Etter massakren flyktet hun til Hong Kong, hvor vi treffer henne ved en park ved strandpromenaden.
Selv om hun føler seg trygg her, ser hun nøye etter at det ikke er noen sivilkledde sikkerhetsagenter i nærheten som følger med på vår samtale.
Selv 25 år etter er det fortsatt svært sensitivt å snakke offentlig om nedslaktingen på Den himmelske freds plass. Blir hun oppdaget kan hun risikere å bli innkalt til sikkerhetspolitiet for å forklare hvorfor hun snakker med utenlandske journalister, som NRKs utsendte.
- Les:
Etter kort tid ble studentenes krav mer omfattende, forklarer Cai. De ville ha demokrati og ytringsfrihet.
Arbeiderne i Beijing sluttet seg til bevegelsen, og ved noen av massemønstringene var mer enn én million mennesker samlet på Den himmelske freds plass i hjertet av hovedstaden.
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
SE VIDEO: 4. mai 1989 demonstrerte 500.000 i Beijings gater med krav om demokratiske reformer. Studentene hadde da fått støtte fra mange hold.
Også i andre byer over hele landet krevet man større frihet. Men det var i utgangspunktet ikke noe opprør mot det styrende partiet.
– Ingen var den gang imot kommunistpartiet. Det var ikke noe forsøk på å styrte det fra makten. Studentene gjorde ikke noe galt. De kom bare for å beskytte retten til å tenke fritt og til å demonstrere for mer frihet, sier Cai.
Men lederne i kommunistpartiet var redde for å miste sin absolutte makt over folket i Kina. Partitoppene erklærte at demokratibevegelsen var et «kontrarevolusjonært opprør», som derfor måtte slås hardt ned på.
Det var foranledningen til at den mektige partilederen Deng Xiaoping ga ordren om at store troppestyrker skulle omringe sentrum av Beijing og drive demonstrantene vekk med makt.
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
SE VIDEO: Studentene hadde i starten overtaket på soldatene som ble sendt inn for å rydde opp. Militære kjøretøy ble tatt kontroll over og geleidet gjennom gatene.
Natten til 4. juni rykket stridsvogner og lastebiler med tungt væpnete soldater inn på plassen og startet å henrette ubevæpnete sivile.
– De skjøt med skarpt rundt meg, jeg så gnister når kulene traff bakken. Jeg måtte gjemme meg, men jeg så mange som falt til bakken etter å ha blitt truffet. Det var en massakre den natten.
– Vi vet ikke hvor mange som ble slaktet ned på plassen, men også i gatene omkring ble mange mennesker drept av skuddene fra soldatene, forteller Cai Shufang.
- Les:
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
SE VIDEO: Se de dramatiske bildene som ble tatt fra et hustak og hør den norsk-kinesiske studenten Bo Wang kommentere hva som skjer.
Kunne valgt en annen metode
Kommunistpartiets ledere hadde ikke trengt å være så brutale, skriver Perry Link, professor i Østasiatiske studier ved Princeton-universitetet i USA, i essayet «The Specter of June Fourth».
«Folk i Vesten som unnskylder regimet bruker ofte ord som «tragedie» og «feiltakelse» når de snakker om drapene. Men bruken av dødelige våpen var ingen tilfeldig ulykke. Det var et bevisst og kalkulert valg – og sett fra regimets side, både da og nå – et korrekt valg.
Den himmelske freds plass kunne blitt rensket med bruk av tåregass, vannkanoner og politi med køller, slik man gjorde svært effektivt i april 1976.
Grunnen til at regimet valgte stridsvogner og maskingevær i 1989 var at det ville sende signaler om fryktinngytende maktbruk også ut over tid og sted for den aktuelle undertrykkelsen. Demokratiforkjempere i mer enn 30 provinsbyer over hele landet skulle skremmes til retrett. Og det virket.
I alle år etterpå forsto folket budskapet: Hold dere innenfor våre grenser, ellers…! Det virket også. Målet var å sikre makten for Kinas kommunistparti i lang tid framover, og det klarte de.»
- Les:
Fjernet all tillit
Massakren 4. juni fjernet all tillit til kommunistpartiet.
– Før den 4. juni hadde folk fortsatt tiltro til det styrende partiet. Folk ønsket at Kina kunne bli et bedre land under kommunistpartiets ledelse. Men hendelsene den 4. juni knuste denne illusjonen, sier historikeren Zhang Lifan.
I dag – 25 år etter – er det fortsatt strengt forbudt å omtale demokrativåren og nedslaktingen, både i aviser og på internett i Kina.
På skolen lærer man selvsagt ingen ting om dette, og i hjemmene er foreldre redde for å fortelle barna hva som skjedde – av frykt for at de kan komme opp i «politisk trøbbel» dersom de vet for mye om massakren i 1989.
- Les:
– Ser ingen reformer
Dagens kommunistledere er svært engstelige for at nye generasjoner skal få vite hva som virkelig skjedde.
– De er redde for en kjedereaksjon. Det er forbudt å omtale hendelsene 4. juni for å hindre en eksplosiv bevegelse i folket som kan ende med at regimet blir styrtet, sier Zhang.
Men det kinesiske folkets frihetstrang vil ikke kunne undertrykkes så mye lenger, mener historikeren.
– Hvis de nye lederne ikke gjennomfører politiske reformer i løpet av sine første fem år ved makten, kan det ende i en krasjlanding for makthaverne.
Forskeren Ching Cheong er pessimistisk med tanke på Kinas framtid.
– Jeg ser ingen ting som tyder på politiske reformer i den nærmeste framtid.
Og fortsatt henger Mao-portrettet – selve symbolet på kommunistpartiets allmakt – på den gjeveste plassen ved Den himmelske freds plass. Her er det ingen minnesmerker for dem som ble drept fordi de trodde på en framtid for Kina med mer frihet og demokrati.
