Erling Folkvord måtte bli igjen på Kypros. - Erling Folkvord måtte bli igjen på Kypros. - Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Erling Folkvord måtte bli igjen på Kypros.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Folkvord måtte bli igjen på Kypros

Bare tre personer fikk lov av tyrkiske myndigheter til å slå seg sammen med aksjonistene som seiler mot Gazastripen. Erling Folkvord ble stående igjen på kaia.

Rødt-politiker og tidligere stortingsrepresentant Erling Folkvord var med i gruppen som sto fast i Kypros kort tid før den såkalte frihetsflåten skulle seile mot Gazastripen lørdag.

Ismail Haniyeh er leiar for Hamas på Gazastripa - Ismail Haniyeh er leder for Hamas på Gazastripa. - Foto: Hatem Moussa / Ap

Ismail Haniyeh er leder for Hamas på Gazastripa.

Foto: Hatem Moussa / Ap

Men han ble stående igjen på kaia da båten Challenger la fra kai for å slutte seg til flåten rett før klokken 17 lørdag.

Bare tre medlemmer av gruppen på rundt 15 personer fikk tillatelse av tyrkiske myndigheter til å seile ut i internasjonalt farvann for å slutte seg til aktivistene. Flåten lå lørdag rundt 120 nautiske mil fra Gaza-kysten.

For ikke å forsinke flåten med flere forhandlinger med myndighetene valgte gruppen å godta at bare den svenske forfatteren Henning Mankell, riksdagsmedlemmet Mehmet Kaplan og legen Victoria Strand fikk bli med båten ut til flåten.

LES OGSÅ: Gaza-konvoien redusert til fem båter

LES OGSÅ: Israel blokkerer forsyninger til Gaza

LES OGSÅ: Sommerleir i Gaza angrepet

– Israelsk press

Ismail Haniyeh blir eskortert ut i båt. - Ismail Haniyeh blir eskortert ut i båt for å kikke etter aksjonistene. - Foto: MAHMUD HAMS / Afp

Ismail Haniyeh blir eskortert ut i båt for å kikke etter aksjonistene.

Foto: MAHMUD HAMS / Afp

– Dette var til slutt gruppas eget forslag. De tre har de egenskapene denne kampanjen trenger, sier Folkvord til NTB.

Han er sterkt kritisk til israelske myndigheter, som han beskylder for å ha lagt utilbørlig press på både gresk- og tyrkisk-kypriotiske myndigheter for å hindre aktivistene på slutte seg til flåten. Han mener dette blant annet har resultert i at politiet har fotfulgt gruppen og overvåket dem fra lufta med helikopter.

Politiet skal minst tre ganger ha hindret aktivistene i å gå legge fra kai.

– Begrensningene på vår bevegelsesfrihet bidrar bare til å ytterligere rette verdens oppmerksomhet mot den langvarige og totale begrensningen av Gaza-beboernes bevegelsesfrihet, sier Henning Mankell i en pressemelding fra organisasjonen Ship to Gaza.

Mistenker sabotasje

Minst to av båtene i flåten fikk tekniske problemer på Kypros. Ifølge Audrey Bomse i organisasjonen Free Gaza har to av båtene fått problemer med hydraulikken i styringssystemene, og siden dette skal ha skjedd under «mistenkelige omstendigheter», mistenker arrangørene at båtene er sabotert.

Konvoien skal sette kurs mot det Hamas-kontrollerte Gaza lørdag, men regner ikke med å være fremme før søndag.

– Det er fordi vi ikke vil ta oss inn til Gaza i mørket, sier Bomse.

Den israelske hæren har sagt at den vil bruke makt for å stanse konvoien.
Hamas-leder Ismail Haniyeh sier ifølge avisa Haaretz at palestinerne har vunnet dersom Israel «opptrer som pirater» og angriper konvoien.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Japansk dokumentar. Kvar og når oppstod det første livet på jorda? Ein stor studie blei nylig starta for å løyse dette store biologiske mysteriet. Forskarane undersøker havområde djupare enn 1000 meter. Hydrotermiske opningar i havbotnen på desse djupa støyter ut vatn med temperaturar over 300 gradar. Teorien er at dette miljøet truleg er nesten det same som da livet blei til på jorda for fire milliardar år sidan. (Deep Sea Expedition - Searching for Life's Origin)
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
Norsk dokumentar. Førstkommende søndag går 143 millioner brasilianere til valgurnene i den avgjørende omgangen i årets presidentvalg. Kampen står mellom venstresidens kandidat, president Dilma Rouseff, og sentrum-høyre-kandidaten Aecio Neves. Mye står på spill - også for norsk industri, som har investert store summer i Brasil.