FN i pengekrise: Må kutte matkupongene til 1,7 millioner syriske flyktninger

Siden opprøret mot Syrias president Bashar al-Assad startet for over tre år siden, har mer enn 3,2 millioner flyktninger flyktet fra Syria, mens 7,6 millioner er internt fordrevne.

WFP distribuerer mat til syrere i Libanon, Jordan, Tyrkia, Irak og Egypt som har flyktet fra borgerkrigen i hjemlandet.

Nå er organisasjonen tvunget til å kutte ordningen (ekstern lenke) som leverer matkuponger til 1,7 millioner syriske flyktninger i disse landene. Matprogrammet gir papirkuponger eller elektroniske kort med en pengesum nok til å finansiere mat som dekker det daglige behovet på 2100 kalorier.

– Dette er vårt hovedprogram for matutlevering i Syrias naboland Libanon, Egypt, Tyrkia og Jordan. Men programmet inne i Syria går også snart tom, sier Paulsen på telefon fra København.

Grunnen til at matprogrammet må kuttes er på grunn av at verden er inne i den verste flyktningkrisen siden 2. verdenskrig, mener hun. Nå ber hun donorene om å trå til.

Mangler 436 millioner kroner

WFP ber nå donorer som Norge, om å gi mer. De mangler 64 millioner dollar, noe som tilsvarer i overkant av 436 millioner norske kroner. Til sammenligning vil den økte prisen på bæreposene her i Norge få inn tre ganger så mye.

– Dette skjer fordi vi har fem prekære kriser. Vi er på nivå 3, som er FNs høyeste krisenivå. I tillegg til Syria har vi krisen i Sør-Sudan, nordlige Irak, Sentralafrikanske republikk og ebolaepidemien, sier Paulsen.

I statsbudsjettet for 2015 er 212 millioner kroner øremerket Verdens matvareprogram. Hvor mye som går til Syria kunne ikke Utenriksdepartementet svare på i kveld. Paulsen sier hun har forståelse for at donorer er under hardt press nå som det er så sterke behov i ulike deler av verden.

– Barn uten tannvekst

– Det er mange organisasjoner som hjelper syriske flyktninger- takk gud for det. Men vi er den største humanitære organisasjonen som deler ut mat. Når vi ikke lenger er i stand til å fortsette arbeidet er det svært seriøst.

Norsk Folkehjelp er en av de norske organisasjonene som arbeider med syriske flyktninger. Organisasjonen samarbeider ikke med WFP i Syria, men blant annet i Sør-Sudan. Generalsekretær Liv Tørres beskriver kuttet i matvareprogrammet som leverer matkuponger til syriske flyktninger i Syrias naboland som veldig alvorlig.

– På mange måter illustrerer dette problemene vi står overfor. Det er så mange konflikter i verden som er på det høyeste krisenivået. Det er ille å si det, men i en slik setting «konkurrerer» krisene, sier Tørres til nrk.no.

Tørres sier det er umulig å sammenligne kriser, men presiserer at krigen i Syria er inne i sitt fjerde år. Hun forteller at folk som arbeider med disse krisene, har historier som ikke kan sammenlignes med noe annet.

– Vi har til og med sluttet å telle døde. Folk forteller om barn som ikke har tannvekst på grunn av kalsiummangel. De slakter katter og hunder for mat. I Syria er det ingenting.

– Sultne folk er desperate folk

Ifølge The Guardian bringer disse kupongene rundt 800 millioner dollar inn i økonomien, ved at flyktningene handler mat i lokale butikker.

Kuttet i matvareprogrammet kommer på et dårlig tidspunkt. Flyktninger i flyktningleirer og uformelle bosettinger er dårlig rustet for nok en tøff vinter.

Artikkelen fortsetter under bildet

Spesielt i Jordan og Libanon er teltene dynket i gjørme, hygieneforholdene er dårlige og mange barn mangler sko og varme klær.

– Dette er flyktninger som har lidd enormt allerede og som er i en sårbar situasjon. Mange har flyktet flere ganger, og mange har vært flyktninger nå i tre-fire år. De klarer ikke forsørge seg selv og sine familier, forteller Paulsen.

Nå som programmet som leverer matkuponger blir kuttet, håper organisasjonen at flyktningene på en eller annen måte finner støtte i lokalsamfunnet i vertslandene de befinner seg i.

– Vi har møtt noen fantastiske personer som er solidariske og som hjelper flyktningene. Nå belager vi oss på disse personene. Men dette er selvsagt en svært prekær situasjon.

Ved at de fjernes kan det potensielt føre til flere konflikter, ustabilitet og usikkerhet i nabolandene, advarer WFP. Folk som ikke kan spise, mødre som ikke kan fø sine barn, blir desperate.

– Sultne personer blir desperate personer.

Vi gjør alt i vår makt for å skaffe midler, og vi håper at vi klarer å få inn pengene. Men vi er klar over at donorene også er under et høyt press på grunn av det høye konfliktnivået i verden i dag.

Hareide: Skal be Brende om å gi mer til WFP

Leder i Kristelig Folkeparti (KrF), Knut Arild Hareide, skriver til nrk.no at han mener at behovet er så stort og akutt for syriske flyktninger at regjeringen må se om det finnes ledige midler igjen på årets statsbudsjett til å gi mer til WFP.

– Jeg vil be utenriksminister Børge Brende (H) se spesielt på muligheten til å øke overføringen til organisasjonen allerede nå i desember, skriver stortingsrepresentanten.

Siden situasjonen er så prekær, bør regjeringen øke og fremskynde neste års bidrag til WFP og det bør betales rett over nyttår, mener han.

Hareide skriver at Stortinget om få dager vil vedta å øke årets humanitære bistandsbudsjett med nær 250 millioner kroner.

– Det gir et handlingsrom også før nyttår, skriver han.