På møtet i New York fikk USAs president Barack Obama med seg et enstemmig sikkerhetsråd på å innføre strengere grensekontroll og internasjonalt samarbeid for å hindre soldater å reise fritt inn og ut av konfliktområder.
- Les:
– Tas på alvor
Obama ledet selv møtet i Sikkerhetsrådet, og alle de faste medlemslandene har blitt enige om teksten til resolusjon 2178.
Den handler om forpliktelser når det gjelder forebygging av rekruttering av fremmedkrigere, grensekontroll, kriminalisering av reiser og forsøk på reiser med terror som formål, samt et internasjonalt strafferettslig samarbeid.
Resolusjonen legger et stort ansvar på hvert enkelt land når det gjelder oppfølging.
– Det som nå skjer i Sikkerhetsrådet viser at verden tar dette med fremmedkrigere på alvor. En samlet verden står bak dette initiativet, sier Norges utenriksminister Børge Brende til NTB.
I tråd med norsk lov
Avtalen er bindene og krever at alle landene implementerer disse endringene i sine nasjonale lover.
Regjeringen har sammenlignet punktene i FN-resolusjonen med Justisdepartementets lovforslag som er på høring i Stortinget, om kriminalisering av visse handlinger knyttet til fremmedkrigere. Dette lovforslaget dekker punktene i FN-resolusjonen, fremholder Utenriksdepartementet.
– Vi er ikke nødt til å vedta den nye loven for å være innenfor FN-resolusjonens krav, mener statsministeren. De vi har i dag dekker egentlig alle forhold, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.
– Vi kan for eksempel holde tilbake pass når vi mistenker at folk skal reise for å gjennomføre et terrorangrep. Vi har regler som kan hindre folk i å reise, i alle fall hvis du ikke har norsk statsborgerskap, men reiser med andre oppholdspapirer, sier Solberg.
– For eksempel om du har flyktningstatus, så kan vi nekte folk å reise til visse soner i et annet land. Det var en regel vi innførte mens jeg var kommunalminister. Men alle kan selvsagt anke en avgjørelse om å holde tilbake pass eller personlige dokumenter.
– Hvis det er mistanke om at en person som søker asyl har tilknytning til terrororganisasjoner eller aksjoner, så er vedkommende ifølge Flyktningkonvensjonen definert som utenfor retten til å søke asyl, mener Solberg.
– Det var mange eksempler på at folk ikke fikk behandlet sine søknader mens jeg var statsråd, fordi vi hadde informasjon om at de hadde deltatt i aktiviteter eller organisasjoner som gjorde at de var ekskludert, sier hun.
Hva med Hamas?
Statsministeren opplyser at Norge vil følge FNs terrorliste. Men FNs 193 medlemsland er ikke helt enige om hvem og hvilke grupper som faller under begrepet «terrorist» og «terrororganisasjon».
Palestinske Hamas står for eksempel på terrorlista til både USA og EU, men ikke på FNs liste. Norge samarbeider med den Hamas-støttede palestinske samlingsregjeringen, i likhet med blant annet USA.
– Vil den nye FN-resolusjonen ramme medlemmer av Hamas og organisasjoner som står Hamas nær?
– Altså, jeg kan ikke ta avgjørelse om hver enkelt organisasjon, sier statsminister Erna Solberg.
– Først må vi få vedtatt loven som trekker opp prinsippene for å vurdere hva som er en terrororganisasjon, og så må vi vurdere de enkelte organisasjonene.
