Økonomiske overføringer til utviklingsland var et av de viktigste temaene under klimamøtet i Panama, som ble avsluttet før helgen. Samtalene her var de siste før den neste store klimakonferansen i Sør-Afrika i desember.
Det er for tiden liten bevegelse i forhandlingene, og den økonomiske krisen brukes som argument for at fattige land må vente lenger på midlene som skal hjelpe dem med å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene.
Sjefen for FNs klimakonvensjon, Christiana Figueres, mener de rike landene ordlegger seg omtrent slik:
– Hør her, vi er midt i en finanskrise akkurat nå. Men vi innser at dette er noe vi er forpliktet til på lang sikt, vi forsøker ikke å fraskrive oss ansvaret.
– Viktige framskritt
Figueres beskrev dynamikken i forhandlingene under en pressekonferanse i Panama by da samtalene der ble avsluttet fredag.
Selv om det ikke kom noe gjennombrudd i diskusjonene rundt finansieringen av fattige lands klimatiltak, så ble det ifølge Figueres gjort viktige framskritt. Nærmere bestemt skal det ha vært framgang i samtalene om det såkalte grønne fondet som skal fylles med 100 milliarder dollar hvert år fra 2020.
Foreløpig er det uklart nøyaktig hvor midlene skal komme fra, men i Panama ble det laget et utkast som slår fast at det meste skal hentes fra offentlige budsjetter. Avgifter på skipsfart og flytrafikk skal tas opp til vurdering, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Norge og Australia
Når det gjelder forhandlingenes hovedtema, arbeidet fram mot en ny avtale om å kutte de globale klimautslippene, så er det ikke kommet meldinger om store framskritt.
Opprinnelig var det meningen at en ny internasjonal avtale skulle vært klar i 2009, men avstandene mellom landene var altfor stor til at det lot seg gjøre. Nå har i stedet Norge og Australia lagt fram et forslag som betyr at en ny avtale tidligst kommer på plass i 2015.
Fortsatt er det høyst usikkert hva som vil skje når dagens klimaavtale, Kyoto-protokollen, utløper neste år. De fattige landene krever at den forlenges, men det nekter Canada, Japan og andre industriland så lenge ikke Kina og USA gjør mer.
Og i USA har ikke president Barack Obama klart å få innført nasjonale utslippsreduksjoner som monner. Oppgaven blir ikke lettere av at mange republikanere i Kongressen nekter for at utslipp av CO2 påvirker klimaet.
Uro i Europa
Mens republikanske politikere avviser hele problemet, er folk i Europa redde for hva som vil skje hvis temperaturen på jorda stiger kraftig.
En ny meningsmåling tyder på at innbyggerne i EU mener klimaendringene er et større problem enn den økonomiske krisen som hjemsøker kontinentet. 68 prosent av de spurte mener problemet er svært alvorlig, ifølge avisa The Guardian.
Klimaforhandler Colin Beck fra Salomon-øyene mener det er et tankekors at det tilsynelatende går lettere å skaffe penger til kriserammede Hellas enn til klimatiltak.
– Hvis du ser på den økonomiske krisen, så brukes det mer penger på Hellas enn på den langsiktige helsa til hele planeten, sier Beck