– Folk kaller oss monstre

– Det er noe av det dummeste jeg har sett, sier en av de militære sykepleierne, som utfører prosedyren på fangene.

– Jeg lurer på hvor han fikk ideen fra, sier en annen.

Soldatene NRK møter i den omstridte fangeleiren mener ingenting i videoen representerer hva som skjer på Guantánamo, bortsett fra at en sonde føres inn gjennom nesa når fangene skal få næring.

• Les også: Her blir Mos Def tvangsfôret på samme måte som Guantánamo-fangene

Artikkelen fortsetter under videoen.

53 sultestreiker

Sultestreiken blant fangene på Guantánamo har vart i over et halv år.

På det meste nektet over halvparten av de 166 innsatte å ta til seg mat. Fortsatt sultestreiker 53 innsatte mens 35 tvangsfores.

NRK har fått møte helsepersonellet som har med fangene å gjøre. Det amerikanske forsvaret har lagt til rette for intervjuet, men kontrollerer ikke spørsmålene. Flere av intervjuene våre filmes av det militæret, forklaringen er at de utvalgte intervjuobjektene skal få mer trening i slikt.

Sykestua som vi blir vist har 15 sengeposter og fangene der har tilgang til helsehjelp døgnet rundt. Når vi er der, er ingen til behandling.

• LES OGSÅ: Slik opplevde NRK den omstridte fangeleiren på Guantánamo

– Blir såret av kritikken

Kritikken og den offentlige debatten om den omstridte Guantánamo-basen går inn på soldatene.

– Det er sårende at folk tror vi prøver å skade folk her. Vi er her for å ta vare på liv og helse. Å høre at folk kaller oss monstre, gjør vondt, sier en av veteranene i på helsesiden.

Han har vært her siden før sultestreiken startet. Ingen bruker sine ekte navn.

Mange av fangevokterne bruker kun nummer mens helsepersonellet har tatt kallenavn fra Shakespeares produksjoner, for å skape en følelse av mindre avstand.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Har tvangsforet hverandre

Vi sitter på operasjonssalen sammen med tre sykepleiere. NRK og et annet fransk mediehus har nettopp blitt vist hvordan tvangsforingen skjer.

Guantánamo har seks stoler tilpasset matingen,slik at flere fanger kan tvangsfores samtidig.

De tre sykepleierne sier de har utført prosedyren på hverandre for å lære og forstå hvordan fangene har det.

– Det var ikke ille i det hele tatt, sier en av dem.

– Det er litt ubehagelig i det slanges føres inn i nesa og det irriterer i halsen, men når slangen er på plass går alt greit. Det er som å ha en veneflon i armen. Du kan føle at den er der, men det gjør ikke vondt.

Overlegen som er til stede legger til:

– Fangene skriker og roper, men de vil holde seg i live og tar imot næringen.

Han antyder at det er et kompromiss og at de innsatte er fornøyd med utfallet.

– Jeg har aldri hatt en som gråter eller hyler. Vi vet selv hvordan det føles og ville ikke gjort noe som ikke var trygt for pasientene, sier en av sykepleierne.

Fangene lenkes til stolen når de gjennomfører tvangsforingen. En prosess som skjer to ganger om dagen og tar rundt 35 minutter.

– Armer og bein bindes fast for at de ikke skal slå og skade personellet, sier en fangevokterne.

Soldatene har på seg beskyttende drakter. Ofte blir de kastet urin på eller skjelt ut, men fangene pleier å unnskylde seg dagen etter, får vi høre.

– De vet hvorfor vi gjør det. De er ikke glade, men de må holdes i form. Ingen av dem vil dø.

Som på sykehus i USA

Legene og sykepleierne avviser all kritikk mot tvangsforingen.

– Det gjøres på samme måte som på sykehus i USA. Det er ikke noe vi tar lett på, og heller ikke noe nytt eller spesielt med Guantánamo, sier overlegen.

Han har flere ganger fryktet for livet til pasientene. Gjennomsnittsalderen på fangene er 38 år og personellet forbereder seg på senskader.

– Det er mange i faresonen. Mange er fortsatt underernært og så lenge de nekter å ta medisiner påfører de seg selv dårligere helse. Ingen er livstruende skadet nå, men mange er i faresonen, sier overlegen.

Ser depresjon og engstelse

En av psykologene på basen sier til NRK at hun ser mye depresjon og engstelse hos fangene.

– De klager over respektløshet og det de mener er misbruk. Det er ikke så rart når de har vært her så mange år. Alle vil ut, sier hun.

Heller ikke psykologen vil oppgi navn eller la seg bli tatt bilde av. Hun kunne ha hatt mer å gjøre, men bruker mye av tida på å drive undervisning om mental helse.

– Psykologtjenester er fortsatt stigmatisert i kulturen de tilhører og de færreste tør innrømme at de har en svakhet.

– Fangene spytter og hyler

Fangevoktere vi får snakke med etter en nattevakt sier at fangene er intelligente og leser mye. Også på nattetid.

En del av oppdraget er å hente ut fangene og få dem til en legeavtale på sykehuset.

– De spytter på deg og hyler. Vi må kroppsvisitere dem slik at ingen blir skadd. Både fangene og helsepersonellet skal føle seg trygge. Kroppssjekken er ikke innvaderende, slik de kan finne på å si, sier soldaten «John».

Han har vært her i et halvt år og er stolt av jobben han gjør, men snakker ikke med familien om det. Når han har fri, vil han heller høre hvordan hans nye nevø har det enn å snakke om forholdene på Guantánamo.

– De skjønner ikke hva jeg gjør og vet ikke engang hvor Cuba er, legger en kvinnelig fangevokter til.

– Det som skjer her blir en del av mitt militære liv. Du gjør det du blir satt til. Jeg skjemmes ikke over å fortelle hvor jeg jobber, men få er opptatt av det, sier hun.

Ingen av dem har opplevd farlige situasjoner ennå, men har daglig å gjøre med fanger som ikke vil samarbeide.

– Noen av fangene vil ikke snakke med meg fordi jeg er kvinne. De mener jeg ikke er verdt noe og vil ikke engang anerkjenne at jeg er i nærheten, sier hun.

Hun har også opplevd det motsatte.

– Et par fanger har lagt an på meg.

Hun forteller også at fangene protesterer mot alt. Alt fra for lite klær til at de ikke får en egen Playstation. Hun har også viderebrakt krav om et romskip.

• LES OGSÅ: Guantánamo-kaptein: – Ville ikke sendt ut fangebildene igjen

– Negativ og ukorrekt omtale

Sjefen for fangeleirene, kaptein John Bogdan, mener det er mye negativ og ukorrekt omtale av oppdraget i mediene.

– Vårt oppdrag er sikkerheten til de anholdte og vi har alle forsvarsgrener med på laget for å sikre at ting gjøres rett. Soldatene her har mye å forholde seg til og arbeider under intense forhold til tider. Jeg tror ikke mediene vil skrive om det fordi det ikke er sensasjonspreget, sier han.

NRK spurte også Guantánamo-ledelsen om å få se den hemmelige leiren der de antatt farligste holdes. Camp 7, som den heter, er noe som det sjelden snakkes om.

En advokat som hevder han har sett leiren, som bare et fåtall vet hvor ligger, mener den ikke holder internasjonale standarder.

Militærets svar er at det er en balansegang hva de kan vise fram og at de innsatte ikke er utstillingsobjekter. De hevder alle de 166 innsatte behandles humant og etter loven.

• LES OGSÅ: Guantanamo-sjefen: – Tvangsforing er vanlig praksis
  Penny Lane: CIAs hemmelige Guantánamo-leir
  Ber Norge ta imot Guantanamo-fanger