Forsvarsdepartementet: For få kampflykontrakter til norsk industri

Det sa statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet under et besøk hos hovedprodusenten av flyet, Lockheed Martin, i Texas.

Da Stoltenberg-regjeringen fikk Stortinget med på å velge F35 framfor svenske Gripen og europeisk Eurofighter, var mulighetene for kontrakter for norsk industri ett av argumentene.

– Målet var kontrakter for 60 prosent av prisen for fly og nødvendig tilbehør, det vil si rett i underkant av 40 milliarder 2014-kroner, sier presseansvarlig i Forsvarsdepartementet, Endre Lunde.

Det er langt fram fra dagens kontrakter på til sammen 2,2 milliarder, men Lunde tror det er godt håp om at målet blir nådd i løpet av flyets levetid, det vil si i årene fram til 2054.

– Jeg har sagt at vi forventer at det blir flere kontrakter til norsk industri. Norge leverer i tide helt etter planen, og vi venter at planen om industrielt samarbeid også følges opp herfra, sier statssekretær Øystein Bø til NRK.

Han hadde nettopp signert den første flyvingen som skal monteres på et norsk kampfly. Det blir levert neste høst, og skal brukes til trening av piloter her i USA.

Det er bare en håndfull norske bedrifter som har fått kontrakter.

– Er det er mulig å komme inn på nye områder, der norsk industri ikke er inne i dag?

– Vi forventer at vi også får kontrakter når det gjelder vedlikehold, sier Bø.

Artikkelen fortsetter under bildet

Vedlikehold på Kjeller?

Det helstatlige foretaket AIM på Kjeller utenfor Oslo har meldt seg på i konkurransen om vedlikehold.

– Vi håper å få oppdraget med å vedlikeholde halvpartene av motorene på alle flyene i Europa, sier direktør Ove Haukåssveen i AIM.

De har allerede en kontrakt for levering av overflatebelegg på deler av flyet i boks. Selve motoren produseres av et annet amerikansk selskap, Pratt & Whitney.

– Amerikansk proteksjonisme

Det er amerikanske myndigheter som gjennom et omfattende regelverk bestemmer det meste når det gjelder hvilke deler av produksjonen som åpnes for utenlandsk konkurranse.

Presidenten i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, Torbjørn Svensgård, mener det dreier seg om amerikansk proteksjonisme:

– Det er klart at det er en forutsetning for å få prosjekter som dette godkjent i USA at det gir kontrakter og arbeidsplasser i USA. Amerikanerne har stor og tung industri som er viktig for dem, og de skal vi konkurrere med. De som er i prosjektet i dag har alle vært involvert i programmet i over 10 år, sier Svensgård.

Han mener det ville være vanskelig å melde seg på som nykommer i dag.

Kongsberg Gruppen en vinner

– Vi er så fornøyde både med kvalitet, pris og leveringer at vi har gjort Kongsberg til den eneste leverandøren av kompositt til halerorene for alle de 3100 flyene, sier Lockheeds visepresident, Steve O’Bryan.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foreløpig er det 10 land som har bestilt fly, men flere kan komme. Danmark har for eksempel ennå ikke bestemt seg. Foruten kompositten til halerorene produserer Kongsberg Gruppen også selvdrevne missiler som kan brukes mot mål både til sjøs og på land, de såkalte JSM-missilene.

– Så langt er det ingen produsenter, ikke engang amerikanske, som kan konkurrere med det norske våpenet, sier Lockheeds visepresident.

– Missilet ligger mange år foran noen konkurrent, teknologien integreres i flyet allerede i dag, sier Steve O'Bryan.

Avbestillinger og usikkerhet

Finanskrise har ført til at flere land har redusert eller utsatt bestillingen av selve flyet. Italia hadde opprinnelig planlagt å kjøpe 131 fly. Først reduserte de til 90, nå er det varslet at det kommer nye reduksjoner.

Det er usikkerhet med hensyn til antall både i Canada og Storbritannia, og Danmark holder ennå på med å bestemme seg for hvilket fly de skal velge.

I 2001 snakket Lockheed Martin om at de så for seg ordre på til sammen 5179 fly. Mange forsinkelser og overskridelser seinere er tallet redusert til 3100 F35. Underveis har det blant annet vært problemer med programvaren og sprekkdannelser, men Lockheed Martin hevder nå at problemene er løst.

Tre varianter av flyet

Det produseres tre ulike varianter av flyet. Norge har bare kjøpt den første typen, det landbaserte kampflyet. I tillegg lages det en utgave for hangarskip som kan ta av og lande bortimot vertikalt, og endelig en C-variant som skal brukes som transportfly.

– Med F16, Gripen eller noen av de andre alternativene hadde fiendens radar fått øye på deg mye raskere, skryter instruktøren for flysimulatoren, Joe Parish.

F35 slår alle når det gjelder bruk av såkalt Stealth-teknologi for å gjøre det vanskelig å oppdage flyet med radar. Det betyr at flyene kan fly tettere inn mot målene og operere over et større område.

Med tanke på gjentatte historier om feilbombing av sivile, både i Irak og Afghanistan, mener han at F35 reduserer sjansene for at det skal skje.

– Mulighetene for rask utveksling av data, både med folk på bakken og i andre fly er kraftig forbedret i forhold til F16, sier Parish.

Hvem er fienden?

Statssekretær Øystein Bø blir rund i formuleringen på spørsmål om hvilke fiender og trusler flyet egner seg mot.

– Flyet skal utgjøre en terskel for at de som eventuelt kunne finne på å ville angripe oss må tenke seg om en gang til. Med flyet vil vi utgjøre en mye vanskeligere motstander enn vi er i dag. Det kan være alle og ingen, jeg vil ikke gå inn på hvilke fiender og hvem de er, sier Bø.

Forgjengeren, F16-flyene, har hovedsakelig vært benyttet på oppdrag utenfor Norges grenser, i Afghanistan og Libya.

Ingen i ledelsen i Lockheed Martin vil nevne Russland og Kina ved navn npr de blir stilt det samme spørsmålet, men det er klart at utenfor NATO og andre som i praksis er allierte, er det bare Russland og Kina som har våpen og fly som er så avanserte at det er nødvendig med et kampfly som F35.

– Vi kan ikke slå oss til ro med et likeverdig styrkeforhold, sa testpilot Bill Gigliotti. Vi må vite at vi er bedre enn motstanderen, som for eksempel Russland, glapp det ut.

Hans oppgave var å selge inn flyet, ikke opptre som politiker eller diplomat.

Og i 2017 kommer de første seks av i alt 52 kampfly til Norge. Prislappen? 64 milliarder 2014-kroner.

Les også: Sveitserne sier nei til kjøp av svenske kampfly